Nyheter

BRUTAL: Russlands president Vladimir Putin er under kritikk hjemme i Moskva og vil trolig svare med å gjøre politistaten enda mer brutal, sier Russland-kjenner.
BRUTAL: Russlands president Vladimir Putin er under kritikk hjemme i Moskva og vil trolig svare med å gjøre politistaten enda mer brutal, sier Russland-kjenner.

Forsker: – Putin er ganske presset nå

Vladimir Putin er presset mer enn noen gang før. Men det kan være for tidlig å snakke om starten på slutten for regimet hans, tror Russland-kjenner Julie Wilhelmsen.

Publisert

Etter at Putins hær tilsynelatende er blitt jaget på flukt i Kharkiv-regionen i Ukraina, er under press i Kherson og sliter med å ta Donbas, har Putin fått åpenlys kritikk hjemme i Russland.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Putin er ganske presset nå. Hele fortellingen om hva Russland gjør i Ukraina og hvor lett det skal bli å gjennomføre en slik «spesialoperasjon», den møter jo nå virkeligheten. Derfor mislykkes Putins spinnmaskin på en måte den ikke har gjort før, sier Nupi-forsker Julie Wilhelmsen til NTB.

Les også: Frykten for vinterkrigen

Hun sier at det ser ut som om flere vanlige russere og folk høyt oppe i systemet, ikke synes krigsprosjektet virker rimelig. Wilhelmsen sier at hun ser flere ha håp om at dette kan være begynnelsen på slutten for Putin.

Politistaten slår tilbake

– Det er på et vis et riktig spørsmål, for Putins regime har hele tiden vært veldig populistisk og prøvd å tekkes opinionen. Men jeg tror likevel man må være realistisk om hva som skjer i kjølvannet av slik kritikk, sier Wilhelmsen.

ARRESTERT: Russisk politi pågriper opposisjonsfiguren Ilija Jasjin 24. februar 2014. Han var en av få ledende opposisjonelle som ikke hadde gått i landflyktighet før han ble fengslet på nytt i sommer.
ARRESTERT: Russisk politi pågriper opposisjonsfiguren Ilija Jasjin 24. februar 2014. Han var en av få ledende opposisjonelle som ikke hadde gått i landflyktighet før han ble fengslet på nytt i sommer.

– Mest sannsynlig vil politistaten slå tilbake i møtet med denne kritikken, sier hun.

Wilhelmsen viser til at Putin har brukt repressive virkemidler også før krigen startet, for eksempel i behandlingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.

Putins spagat

Nå ser den brutaliteten ut til å øke, noe som setter Putin i en spagat.

– På den ene siden er det en politistat, og på den andre siden er det en stat som er avhengig av et propaganda- og mobiliseringsmaskineri som nå ikke fungerer så godt lenger, sier Wilhelmsen.

FORSKER: Seniorforsker Julie Wilhelmsen fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
FORSKER: Seniorforsker Julie Wilhelmsen fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

– Men er det ikke en motsetning mellom en politistat og et populistisk regime?

– Det kan du si. Da undergraver han nettopp den makten han har hatt, som folkets mann. Men da kan man også merke seg det som Putins pressetalsmann har sagt: At Putin ifølge meningsmålingene fremdeles er folkets mann. Det er en pekepinn på hvor de vurderer det foreløpig, at de fleste vil stå bak ham, sier Nupi-forskeren.

– Det er det autoritære regimets dilemma og store problem, sier hun.

Les også: Norsk forsvarsattaché: – Vi går fem på hele tiden

De nye og strenge lovene, som gjør kritikk av forsvaret og myndighetspersoner til en kriminell handling, er politistatens måte å håndtere kritikken på, sier hun.

Sterkere undertrykkelse

Wilhelmsen understreker at det er vanskelig å spå hvordan situasjonen vil utvikle seg. Men det mest sannsynlige er at kritikken blir slått ned, sier hun. Særlig når kritikken av Putins krigføring ses i sammenheng med kritikken fra haukene og nasjonalistene som ber om en tøffere krig.

– Når man ser på sammensetningen av de ulike typene kritikk eller pressgruppene som Putin står overfor i dag, og hva Putin-regimet er og hvilke våpen Putin sitter på overfor befolkningen og ulike aktører i Russland, er det slik jeg bedømmer det lite sannsynlig at denne nye kritikken fører til en omveltning av det politiske regimet, sier Wilhelmsen.

BUR: Ilija Jasjin i et bur under et rettsmøte i Moskva 9. september i år.
BUR: Ilija Jasjin i et bur under et rettsmøte i Moskva 9. september i år.

– Jeg tror heller det fører til en større innstramming og en sterkere undertrykkelse i Russland, sier hun.

Wilhelmsen viser til at relativt pålitelige undersøkelser viser at rundt halvparten av befolkningen støtter krigen, blant annet ut av lojalitet til Putins idé om Russland som stormakt og at folket i Øst-Ukraina må «beskyttes».

Eksistensiell sak

Selv om Russland er presset på slagmarken i Ukraina, vil trolig krigen fortsette, mener Wilhelmsen.

– I en situasjon som denne, hvor det er så mye som er i spill og ting endrer seg så fort, kan man ta veldig feil. Når det er sagt, er scenarioet som ville dreie seg om å avslutte operasjonen eller krigen på et tidspunkt hvor ukrainerne vinner terreng og sier at deres mål er å ta tilbake hele området, inkludert Donbas og Krim, veldig lite sannsynlig, sier hun.

SOVJETHELTER: Russere går forbi gater med bilder av sovjethelter fra andre verdenskrig i en gate nær Duma-bygningen i Moskva.
SOVJETHELTER: Russere går forbi gater med bilder av sovjethelter fra andre verdenskrig i en gate nær Duma-bygningen i Moskva.

Det begrunner hun både med at Russland har mer skyts og våpen i bakhånd, at Putin er en person som nesten aldri inngår kompromisser og fordi det er en eksistensiell sak for Russland, slik Putin har definert det.

– Det er en eksistensiell sak for hans regime og for ham som person. Her er Krim igjen spesielt, sier Wilhelmsen.

Hvor desperat er Putin?

Men hva gjør Russland da, når Ukraina presser hæren deres på slagmarken? Det spekuleres om mobilisering, økt bombing, også av sivile mål, og rasling med atomsabelen.

– Jeg vil tro det er et slags hierarki når det gjelder rekkefølgen på hvilke våpen de kan tenkes å ta i bruk. Et våpen som de brukte med en gang etter offensiven i Kharkiv, var jo det å ramme generell infrastruktur på ukrainsk side, sier Wilhelmsen.

IZIUM: Ukrainske soldater med et ukrainsk flagg på en provisorisk bru over elva Donets ved gjenerobrede Izium.
IZIUM: Ukrainske soldater med et ukrainsk flagg på en provisorisk bru over elva Donets ved gjenerobrede Izium.

– Så er det mer bombing og å ta i bruk større deler av den russiske militære kapasiteten. Så kommer spørsmålet om mobilisering og så til slutt bruk av taktiske atomvåpen. Dette blir også bare gjetning og det er ingen av oss som er inne i hodet av Putin og vet hva slags informasjon han får eller ikke får, hvor desperat han er, men det er altså flere våpen å ta i bruk, påpeker hun.

Les også: Forsker: Ukrainsk seier kan føre til at Russland kollapser

Wilhelmsen sier at situasjonen er mer vanskelig å analysere nå siden det er et «stort innenrikspolitisk spill som er i bevegelse på en mer dramatisk måte enn vi har sett siden Putin kom til makten».

– Når det gjelder utviklingen internt i Russland er det til syvende og sist blitt et spørsmål om hvem som har kontroll på tvangsmakten, og det er det jo foreløpig Putin som har, sier hun.

Powered by Labrador CMS