Meninger
NEDSNØDD OG SKUTT: Et kulebilde av Russlands president Vladimir Putin er dekket av nysnø ved en frontlinjeposisjon i Luhansk-regionen, øst i Ukraina, tirsdag 1. februar 2022.
Foto: Vadim Ghirda, AP, NTB
Frykten for vinterkrigen
Skal krigen avsluttes eller nedskaleres må det gjøres fra en posisjon av styrke, optisk sett. Å slå av gassen gir Putin forhandlingsdybde, skriver Anders Romarheim.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Jeg frykter en langvarig krig i Ukraina. Vinteren som kommer tegner til å bli et sant helvete, hilsen Stalingrad. Men det er også noen tegn som peker i motsatt retning.
La meg skissere kort noen holdepunkter for en raskere slutt på krigen.
Først og fremst er jo den mest positive utviklingen at vannet sakte renner Ukrainas vei nå. Det er de russiske styrkene som mangler initiativ. Og de er i problemer, særlig rundt Kherson, sier rapportene.
Hva er Russlands øverste prioritet med krigen nå? Jeg tror å ikke tape ansikt står høyt. Fullkommen seier med militært inntog i Kyiv fremstår lite sannsynlig per nå. Putin kan muligens nøye seg med noen mindre landerobringer lengst i øst, og si alt var en suksess. Men for å ivareta sitt «sterke mann» image så må krigen avsluttes på Putins premisser.
Alt tvangsdiplomati og dominans overfor nabostater avhenger av, og er et produkt av, Putins maktbase.
Les også: Ukrainere får opplæring i Norge
Putins Russland viser ingen nåde, og ber heller ingen om nåde. Og definitivt ikke «lille Ukraina», hvis selvråderett og nasjonalitet Putin underkjenner.
Frykt blir en driver
Legger vi disse (riktignok diskutable) forutsetningene til grunn, så gir den nylige nedstengningen av gassledningen Nord Stream 1 desto mer mening. Det samme gjør lefling med nukleær katastrofe.
Det er en demonstrasjon av at det står i Russlands makt å eksponere sine omgivelser for enda verre utfall enn de til nå har gjort. Putin har store inntekter fra olje, selv om manglende gassinntekter struper hans egen økonomi. Europa står lett rådville og gassløse tilbake.
Les også: Britisk påstand: Putin har satt forsvarsministeren sin på sidelinjen
Det er altså enkelte indikatorer som tilsier at Putin vil kunne avblåse krigen i høst. Skal krigen avsluttes eller nedskaleres må det gjøres fra en posisjon av styrke, optisk sett. Å slå av gassen gir Putin forhandlingsdybde.
For å slå den på igjen er verdt utrolig mye for Europa inn mot vinteren.
Frykten for vinterens energikrise er trolig sterkere enn den prøvelse det unektelig tegner til å utgjøre for Europa. Frykt er og blir en driver for både mennesker og markeder. For øvrig er det fascinerende at å skru av gassen demonstrerer både makt og avmakt i én og samme handling. Det viser i tandem hvor sårbare Europa er uten russisk gass, og hvor avhengig russisk økonomi er av inntektene fra dette salget.
Hvordan vil de tåle vinteren?
Et siste moment som taler for et hurtigere «endgame» er tilstanden til det russiske militæret. Vi kan stille oss spørsmålet: hvilken av disse kampstyrkene vil tåle vinterkrig i øst best?
Hjemmeseier er gjengangsmelodien i disiplinen vinterkrig, og jeg tror og håper at Ukrainas hær, i en kamp om overlevelse vil holde Putins - dels demoraliserte og tungt logistisk utfordrede - massive militære ekspedisjon til minimum uavgjort.
Med vinterens kalde vinder fra Sibir i ryggen kan Putin gå mot Vest(en) med én utstrakt hånd, og én knyttneve. Jeg frykter en langvarig krig i Ukraina, men håper på en mer snarlig løsning. Så vil tiden vise om tung realisme overkjører de positive tolkningene av den siste utviklingen i konflikten. Krig kan spise ønsketenkning til frokost.
Vi vet at Putin hadde håpet å nå sine mål for lengst.
La oss håpe det som inntreffer isteden er at Ukraina når sine, som først og fremst innebærer gjenopprettelsen av deres territorielle integritet og suverenitet. Og fred.
