I skyggen av Russland

I Natos forrige strategiske konsept blir ikke Russland omtalt som en sikkerhetstrussel noe sted i dokumentet. Tvert imot omtales Russland som en fremtidig samarbeidspartner.

«Samarbeid mellom Nato og Russland er strategisk viktig, siden det bidrar til å bygge et fredelig, stabilt og sikkert fellesskap. Nato er ingen trussel mot Russland. Tvert imot: Vi ønsker et reelt strategisk partnerskap mellom Nato og Russland, noe vi vil jobbe for, med forventing om at Russland gjør det samme», står det i dokumentet.

Tolv år senere ser denne optimismen veldig naivt ut. Men verden var en annen i 2010. Vladimir Putin ble fortsatt sett på som en mann man kunne forhandle med. USAs daværende president Barack Obama snakket om å nullstille forholdet til Russland, etter at hans forgjenger George W. Bush laget knute på tråden til Putin i sitt forsøk på å spre demokrati med militære midler.

Terrorisme var den store utfordringen den gangen.

Viktig for Norge

Natos nye strategiske konsept understreker at 2010 er en sikkerhetspolitisk evighet siden.

Analyse

Nato snubler fra Kabul til Kyiv

«Den russiske føderasjonen er den største og mest direkte truslene mot alliansens sikkerhet og mot fred og stabilitet i det euroatlantiske området», står det i teksten, som medlemslandene vedtok i Madrid onsdag.

Krigen i Ukraina er naturligvis hovedårsaken til det. Men Russlands forhold til Vesten hadde raknet lenge før Putin sendte troppene sine til nabolandet.

Natos blikk mot bjørnen i øst vil ha stor betydning for Norges forsvar. Med en grense mot Russland og en omfattende tilstedeværelse i Arktis, vil norske territorier og nærområder være sentrale i både overvåking og avskrekking av Russland.

Spesielt den maritime aktiviteten i havområdene rundt Norge kommer til å øke.

Woke Nato

Det nye strategiske konseptet inneholder lite av optimismen i dokumentet fra 2010. Alliansen har lært at en potensiell venn også kan være en fremtidig fiende. Ordlyden speiler en verden med flere motstandere og et langt mer komplekst sikkerhetspolitisk bilde.

Terrortrusselen har ikke forsvunnet siden sist, og blir også nevnt i det nye konseptet. Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel trekkes frem som spesielt ustabile områder. Cybersikkerhet har en helt annen relevans i dag enn i 2010.

Omtale av klimaendringer, miljøødeleggelser, migrasjon og angrep på kulturgjenstander kan sikkert få noen til å beskylde Nato for å ha blitt «woke», men dette er faktorer som har reell påvirkning på sikkerhet og stabilitet.

Nevner Kina

Det var knyttet mest spenning til hvordan det strategiske konseptet ville omtale Kina. Ordbruken er kraftigere enn mange ventet.

«Folkerepublikken Kinas uttalte ambisjoner og bruk av press som politikk, utfordrer medlemslandenes interesser, sikkerhet og verdier», står det.

Nato utelukker ikke en fredelig sameksistens med folkerepublikken, men ordlyden er langt unna den optimistiske omtalen av Russland i 2010.

Les også: – En vendepunkt i historien

«Vi er åpne for konstruktivt samarbeid med Kina, inkludert gjensidig transparens, med tanke på å sikre alliansens sikkerhetsinteresser», heter det.

Det er bra at en forsvarsallianse vil ha samarbeid og felles forståelse med sine motparter. Den beste sikkerhetsgarantien er å ikke ha fiender. Og hvis ingen søker fredelige løsninger i fredelige tider, hvem vil gjøre det når mørke skyer truer i horisonten?

Det mangler ikke mørke skyer i Natos verden akkurat nå. Tonen i det nye nye strategiske konseptet gjør det lett å ønske at alliansen spår like feil om fremtiden som den gjorde i 2010.