Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter onsdagens riksdagsdebatt om Sveriges internasjonale forsvarssamarbeid, har tilhengerne av svensk Nato-medlemskap større grunn enn motstanderne til å vende tommelen opp.
Annonse
Björn Söder, sentral veteran og utenrikspolitiske talsmann i det sosialkonservative og nasjonalistisk partiet Sverigedemokraterna (SD), sa dette om hvorfor partiet sikret flertall for svensk opsjon for Nato-medlemskap:
Björn Söder fra SverigedemokraternaFoto: Riksdagen
Fakta om Nato-striden i svensk politikk
Det sitter åtte partier i den svenske Riksdagen.
Den rødgrønne regjeringen består av Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Den styrer på en samarbeidsavtale med de borgerlige partiene Centern og Liberalerna.
De fire borgerlige partiene sier ja til svensk Nato-medlemskap: Moderaterna, Kristdemokraterna og regjeringens støttepartier Centern og Liberalerna.
Tre partier sier nei til både Nato-medlemskap og Nato-opsjon: de to regjeringspartiene og Vänsterpartiet.
Sverigedemokraterna sikrer foreløpig flertall for nei til Nato-medlemskap med de tre partiene i rød blokk.
Sverigedemokraterna sikret imidlertid flertall med blå blokk i Riksdagen for at Sverige skal rykke nærmere et mulig medlemskap ved å gå inn for det som kalles Nato-opsjon.
Sverigedemokraterna er også nøkkelpartiet i det enda mer politisk betente spørsmålet om medlemskap. Derfor er det viktig å høre nøye etter når partiets sentrale politikere uttaler seg om Nato.
— Det er et verktøyet i verktøykassen at vi i fremtiden kan søke et medlemskap.
Det var ikke noe endelig gjennombrudd i medlemskapsdebatten, som blir stadig heftigere i Sverige. Likevel viste uttalelsen fra Söder at hans parti ikke har låst døren for et mulig Nato-medlemskap i fremtiden.
Medlemskap kan bli gunstig
Söder sa at «om x antall år» kan partiet komme frem til at det vil være gunstig for Sverige å søke om et medlemskap.
Igjen viser SD hvorfor partiet tiltrekker seg oppmerksomhet. Også i forsvarspolitikken demonstrerer SD at et parti på vippen ikke må være et sentrumsparti. Da SD i desember støttet de borgerlig partienes ønske om en opsjon for Nato-medlemskap, vippet flertallet fra nei til ja i Riksdagen. Det vakte voldsom oppsikt.
Derfor vil partiet også spille en avgjørende rolle for om det blir et neste steg i Sverige: flertall for Nato-medlemskap.
Sikrer penger til forsvaret
Sosialdemokraten Kenneth G. Forslund er leder i Riksdagens utenrikskomité. Han spurte Söder om hvorfor SD har behov for en Nato-opsjon når partiet er mot Nato-medlemskap.
— Hvilke praktiske endringer mener Söder at en Nato-opsjon skaper, lurte Forslund.
Söder svarte at SD har landet på at et svensk medlemskap i Nato ikke er gunstig for verken stabiliteten i nærområdene eller svensk sikkerhetspolitikk. Samtidig poengterte han at en Nato-opsjon vil være nyttig fordi det vil sikre økt støtte til forsvaret, siden «det må leves opp til et visst minimumskrav for å kunne gå med i Nato».
Verktøy i usikker fremtid
Han understreket også at en Nato-opsjon «sender et tydelig signal til omverdenen».
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
— Det er et verktøyet i verktøykassen at vi i fremtiden kan søke et medlemskap. Vi vet ikke hvordan fremtiden blir. Det kan være slik at om x antall år fremover kan vi gjøre en analyse som sier at situasjonen er slik for Sverige at det skulle være gunstig for svensk forsvarspolitikk å søke om et medlemskap. Da finnes den muligheten der med en opsjon.
Felles syn med Finland
I tillegg ønsker SD en ytterligere harmonisering i synet på sikkerhetspolitikken mellom ikke-medlemslandene Sverige og Finland.
— Det er et steg i den retningen vi ønsker å gå, å få et defensivt forsvarsforbund med Finland. Det er jo en fordel med likeartet syn og strukturer for et tettere samarbeide.
ØVELSE: Svenske soldater under en øvelsen i Nord-Sverige.Foto: Ylva Seiff Berge
Söder viser også til en utredningen i Finland om Nato-medlemskap:
— Den peker på at det er viktig at det skjer et samarbeid mellom Sverige og Finland når det gjelder et eventuelt fremtidig medlemskap i Nato. I det ligger det selvsagt også at hvis vi har en harmonisering i syn, så letter det samarbeidet. Vi er ikke der nå, og det er ikke sikkert vi kommer dit, men det er en fordel om man har et samsyn når man ser på saker og ting, påpeker Björn Söder.
Uklarhet gir usikkerhet
Alle partier beskylder noen andre for å skape usikkerhet om svensk sikkerhetspolitikk.
Regjeringen mener de borgerlige og SD gjør det på grunn av Nato-opsjonen. Det skaper usikkerhet fordi det er høyst uklarhet hvor langt frem i tid det eventuelt kan bli aktuelt å søke medlemskap, påpeker utenrikskomite-leder Forslund.
— Usikkerhet er dårlig for sikkerheten, sa han.
De borgerlige mener derimot at det skaper uklarhet når Socialdemokraterna ikke følger opp beslutningen om en Nato-opsjon fra et flertall i Riksdagen. Dessuten skjønner ikke de borgerlige og SD hvorfor Socialdemokraterna arbeider for et stadig tettere partnerskap med Nato – men nekter å drøfte en Nato-opsjon.
Mye bilateralt
Forsvarsminister Peter Hultqvist fra Socialdemokraterna vil knapt snakke om flertallet for Nato-opsjon. I debatten la han mer vekt på Sveriges bilaterale forsvarssamarbeid, samtidig som han understreket at EU er Sveriges viktigste sikkerhetspolitiske plattform.
— Finland har en særstilling. Vi har også forskjellig type samarbeid med USA, Danmark, Norge, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Joint Expeditionary Force er et veldig viktig samarbeid. Den sikkerhetspolitiske dialogen er viktig i disse sammenhengene. Regelmessige møter på ministernivå er en nøkkel. Det har vi med samtlige naboland rundt Østersjøen, USA, Storbritannia og Frankrike, sa Hultqvist, før han ramset opp en rekke øvelser det svenske forsvaret deltar i.
Han poengterer at Sveriges sikkerhetspolitiske arkitektur er et langsiktig prosjekt som skaper stabilitet.
— Sverige har en historie som har handlet om militær alliansefrihet. Sveriges sikkerhetspolitiske linje ligger fast. Vi er ikke med i noen militær allianse, sa Hultqvist så markant han kunne for å understreke sin motstand mot riksdagsflertallets lefling med Nato-tilnærming.
