Nyheter

SKJEBNE: En av mange russiske soldater som de siste seks månedene har endt sine liv på ukrainsk jord. Bildet er fra invasjonens andre dag og er tatt den 25. februar 2022 i utkanten av Kharkiv.

Krigen i Ukraina: Seks måneder siden Russland sjokkerte verden

Krigen karakteriseres nå som en utmattelseskrig, der utfallet i stor grad vil avgjøres av tilgangen på soldater, tunge våpen og støtte fra Vesten, forklarer Palle Ydstebø ved Forsvarets høgskole.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Til omverdenens forferdelse invaderte Russland den 24. februar 2022 nabolandet Ukraina. Nå har krigen rast i et halvt år og det er fremdeles ingen utsikt for fred i Europas bakgård.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Krigen har så langt ført til store tap og menneskelig lidelse på begge sider.

Selv om tallene kan være både lavere og høyere anslår Pentagon at opptil 80.000 russiske soldater er drept eller såret i Ukraina siden invasjonen 24. februar.

Ukraina skal ifølge den ukrainske forsvarssjefen Valerij Zaluzjnij ha mistet opp til 9000 soldater og over seks millioner er drevet på flukt fra krigen som herjer i deres hjemland.

VESTEN: Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Forsvarets høgskole mener Ukraina er avhengig av en samlet støtte fra Vesten dersom de skal kunne fortsette med offensiv krigføring mot Russland.

Ifølge oberstløytnant Palle Ydstebø ved Forsvarets høgskole kan den russisk-ukrainske krigen nå karakteriseres som en utmattelseskrig og han oppsummerer det slik:

– Det vil være en videre kamp om det strategiske initiativet, der Ukraina vil utnytte de mulighetene de har i Kherson, Donbas og ved Kharkiv til opportunistiske motangrep og undergraving av det russiske forsynings- og kommandosystemet.

Kampen om initiativet

Ydstebø forklarer at krigen om det strategiske initiativet har pågått siden mai, som markerte starten på den ukrainske offensiven utenfor byen Kharkiv.

Les også: – Mange fungerer godt i fred, men ikke i krig

Han viser også til at den russiske offensiven ser ut til å ha kjørt seg fast i Donbas, etter at russerne lyktes i å ta de to byene Sievirodonetsk og Lysytsjansk. Og at Russland flere steder ser ut til å ha store utfordringer.

– Ukraina virker å holde et jevnt press på de russiske styrkene i sør, der en større russisk styrke mellom 15.000 og 30.000 soldater er isolert nord og vest for elven Dnipro, sier Ydstebø.

Ydstebø trekker blant annet frem tunge våpen som en nøkkelfaktor for ukrainernes fremgang, noe som også vil være avgjørende videre i krigen.

Sårbart for langtrekkende våpen

– Ukrainas bruk av de amerikanske HIMARS-systemene med langtrekkende styrte raketter har i stor grad bidratt til å svekke den russiske kampkraften, ved å ødelegge kommandoplasser, ammunisjonslager og forsyningslinjer, sier Ydstebø.

Han forklarer at den russiske logistikken i stor grad er avhengig av jernbane og på denne måten blir ekstra sårbar for angrep med langtrekkende våpen.

– HIMARS-systemene har gitt Ukraina muligheten til å utligne Russlands overtak når det kommer til tyngre materiell. Spesielt til artilleri og tilgangen til artilleriammunisjon, og strategiske våpen som krysserraketter og kortdistanse ballistiske missiler, sier han.

Ydstebø er tydelig på at Ukraina derfor er avhengig av tilgang på så mye tunge våpen og ammunisjon som mulig for å kunne fortsette med regulær offensiv krigføring.

Det vil også være nødvendig med innstramming av sanksjoner, spesielt på olje og gass, for å kvele russisk økonomi og evne til å holde krigen gående, slik at den russiske motstandskraften mot ukrainske angrep svekkes, legger han til.

– Krever fortsatt vestlig samling

På denne måten krever det fortsatt vestlig samling om hvilket utfall krigen skal få.

– Det vil si russisk nederlag i Ukraina og en gjenoppretting av ukrainsk territoriell integritet, at en regelstyrt verdensorden fortsatt skal være norm og at angrepskrig og erobring ikke aksepteres, sier Ydstebø.

– Er Vesten villig til å opprettholde den støtten som er nødvendig over tid?

– USA er i alle fall villig, men jeg ser de store europeiske statene kritiseres for å holde igjen, mens de nordiske og østeuropeiske fortsatt bidrar godt.

Ydstebø mener at dersom Ukraina skal ha en mulighet til å vinne det som er en kamp mellom representativt folkestyre og et autoritært diktatur, så vil de trenge all den støtten de kan få.

MINNES DE FALNE: To ukrainske soldater tømmer hvert sitt lille glass for å hedre to falne kamerater på en kirkegård i Kharkiv 22. mai 2022.

Stille mobilisering

Russland vil fortsatt prøve å erstatte tap i personell og materiell ved en «stille mobilisering», men risikerer å måtte reagere på ukrainske initiativ og gradvis komme på hælene, forklarer Ydstebø.

Med «stille mobilisering» sikter Ydstebø til måten Russland rekrutterer soldater uten å erklære krig eller mobilisere.

– De lokker med større pengebeløp, kompensasjoner til familiene av drepte soldater eller skremmer vernepliktige til å signere kontrakter. De vil også bruke private foretak som Wagner-gruppen og andre leiesoldater til vanskelige oppdrag.

Les også: Mer våpenstøtte fra USA til Ukraina

– Hvordan vil Russland svare om de havner på hælene? Hva om de ligger an til å tape krigen, vil de ty til drastiske tiltak?

– Russland virker å ha få militære tiltak igjen å ty til, bortsett fra masseødeleggelsesvåpen, noe som virker svært lite sannsynlig, i tillegg til terrorbombing av byer, sier Ydstebø.

Han tror Russland vil fortsette å forsøke å splitte Vesten og spesielt amerikanske initiativ for å holde et jevnt og økende press på Russland, samtidig som Ukraina gis nok militær bistand til å føre offensiv krig.

Må lære av tidligere feiltrinn

USIKKER: Major Amund Osflaten ved Forsvarets høgskole mener det er uklart hvordan styrkeforholdet mellom Russland og Ukraina vil forandre seg i tiden fremover.

Major Amund Osflaten ved Forsvarets høgskole støtter sin kollega i at det nå er en kamp om å vinne initiativet og komme seg fremover for Ukraina, men han er ikke like overbevist om at Russland står i fare for å havne på hælene.

– Jeg tror ikke russiske styrker er nær kollaps eller at det er åpenbart at de vil miste det strategiske initiativet fremover, sier Osflaten.

For Osflaten er det mer uklart hvordan styrkeforholdet nå forandrer seg på bakken i Ukraina.

– Hvem som på best måte rekrutterer, trener opp og implementerer de utrente styrkene som nå hentes inn på begge sider er også avgjørende tror jeg.

Han trekker frem at ressurser og vilje vil være utslagsgivende, men også hvem av sidene som best klarer å tilpasse seg og lære av tidligere feiltrinn.

Powered by Labrador CMS