Norske Kim Patrik kjemper i Ukraina: – Må jeg ta liv, så gjør jeg det

Ukraina, 18. juli.

Kim Patrik Hunsdal er del av en internasjonal bataljon som er underlagt det ukrainske forsvaret. Avdelingen er utplassert for å holde den lille landsbyen Hryhorivka i Donetsk-regionen. Byen ligger langs en elv som renner inn i et dalføre.

– Vi var på den ene siden av elven og russerne på den andre siden, så fikk vi vite at russerne forsøkte å krysse elven over mot våre stillinger, sier Hunsdal.

Avdelingen til Hunsdal får raskt beskjed om å ta med seg panservernvåpen og bevege seg nedover elven for å stanse de fremrykkende russiske styrkene.

Hunsdal og hans kolleger kommer et godt stykke innover dalen og til enden av landsbyen der russerne skal krysse elven. Det de ikke vet er at de russiske styrkene har oppdaget dem ved hjelp av droner og planlagt et bakholdsangrep.

Plutselig kjører to russiske stridsvogner i stilling på åsen på andre siden av elven. De åpner ild med alt de har på Hunsdal og hans medsoldater. Samtidig begynner et koordinert angrep der bombekaster- og artillerigranater regner ned over de eksponerte soldatene.

Døde for hverandre

– Det var ganske heftig. Vi måtte bare komme oss i dekning mellom trær og det som fantes, sier Hunsdal.

Men ikke alle er like heldige og kommer seg i dekning. Amerikaneren Luke Lucyszyn blir truffet og liggende igjen på bakken med store skader.

– Luke ble truffet av splinter i området høyre skulder. På fremsiden så det ikke så ille ut, men når de rullet ham over hadde han et stort krater i ryggen, sier Hunsdal.

Han forteller hvordan canadiske Emile-Antoine Roy-Sirois og amerikanske Bryan Young stoppet og løp tilbake for å redde kameraten sin.

– De forsøkte å hjelpe han på stedet, men han var allerede ferdig. Så ble de også truffet flere ganger og drept.

Svenske Edvard Selander Patrignani mistet også livet under redningsforsøket. Han ble truffet direkte av det Hunsdal antar var en stridsvogngranat og døde momentant.

Familiene til de to drepte amerikanerne har bekreftet identitetene deres overfor CBS News. Det samme har Roy-Sirois mor gjort overfor canadiske CBC. Overfor Göteborgs-Posten forteller en annen svensk soldat, med familiens samtykke, om da Patriganani mistet livet.

– Det var ikke pent, sier Hunsdal som sitter igjen med sterke inntrykk etter den skjebnesvangre dagen.

Når Forsvarets forum snakker med Hunsdal er han på bedringens vei etter skadene han pådro seg under sammenstøtet, blant annet en kraftig hjernerystelse som gjorde at han måtte legges inn på sykehus i Kyiv.

– Krig er langt fra så glamorøst som folk tror

Hunsdal tror en del av fremmedkrigerne som kommer til Ukraina romantiserer krig og ikke forstår alvoret av hva som venter dem.

Mange skal også ha lite til ingen militær erfaring fra tidligere. Hunsdal har gjennomført førstegangstjeneste i Norge og arbeider til vanlig som rørlegger.

– Mange blir forskrekket når den brutale virkeligheten treffer dem midt i trynet. Det er en del her som sliter og ender opp med å reise hjem, forklarer han.

Hunsdal har selv akkurat mistet en av sine beste venner og legger ikke skjul på at det er en tung bør å bære.

– Krig er langt fra så glamorøst som folk tror. Det er umulig å ikke miste noen i denne krigen. Det er mange som dør og det kommer til å gå med fler. Sånn er det bare.

– Vi prøver å være der for hverandre, støtte hverandre og prate sammen. Vi må bare være sterke for de vi har mistet og hedre dem ved å kjempe videre, legger han til.

Livet ved fronten

Ifølge Hunsdal består livet ved fronten i hovedsak av å beskytte frontlinjen. En skyttergravskrig der begge sider sitter i sine stillinger og blir beskutt av artilleri.

– Det er kanskje to til tre timer i døgnet der det ikke skytes og det er stillhet. Det er helt sinnsykt.

Hunsdal sier det er enkle kår, men at forholdene kunne vært verre. Stort sett graver de skyttergraver, trekker presenninger over og gjør det så komfortabelt som mulig. Er de ekstra heldig finnes det en kjeller å søke ly i når det regner som verst.

Soldatene bytter på tjenesten ved fronten, men det går ikke alltid etter planen.

– Vi roterer hver tredje dag, men innimellom er det så mye artilleri som ramler ned at vi ikke kan bli hentet ut. Vi kommer oss ikke vekk fra fronten og må bli værende en ukes tid, men vi koker kaffe ved hjelp av tennbriketter og holder humøret oppe, sier han.

Vil fortsette kampen

Hunsdal mener at russiske soldater nærmest bruker voldtekt og drap mot sivile som et våpen i sin krigføring. Grusomhetene er det som motiverer ham til å fortsette.

Kronikk

Russisk militært lederskap og verdisyn – overdreven voldsanvendelse er dessverre som forventet

Både Human Rights Watch og Amnesty International har tidligere omtalt russiske krigsforbrytelser i Ukraina.

– De sier dette er Putins krig, men det russerne gjør her, det er de selv ansvarlig for. I hver eneste landsby russiske soldater tar begår de voldtekt og dreper kvinner og barn. Hver eneste landsby. Jeg har ingenting til overs for dem og er sulten på å møte dem ansikt til ansikt.

– Hva gjør du om du står ansikt til ansikt med en russisk soldat?

– Da nøler jeg ikke. Jeg skyter. Det jeg har sett russerne gjøre her nede har gjort meg sint.

Hunsdal mener likevel det er viktig å poengtere at han er i Ukraina for å hjelpe.

– Ingen er her for å drepe så mange russere som mulig, men for å hjelpe så mange ukrainere vi kan. Må jeg ta liv, så gjør jeg det, men det er ikke derfor jeg er her.

Hunsdal sier at reaksjonene kan variere, men at han møter forståelse fra familie og venner om valget han har tatt.

– For noen kan det være tøft å tenke på at jeg er her, men likevel synes mange det er verdig og fint å være villig til å ofre livet sitt for en større sak og hjelpe mennesker som trenger det, sier han.

– Ingen grunn til å starte tredje verdenskrig

Ifølge Hunsdal er mange sinte på Nato og mener de bør stanse Russland med militær makt. Personlig mener han at fremgangsmåten til Nato er riktig.

Nyheter

Slik ble Amnesty Internationals rapport brukt av russisk propaganda

– Jeg forstår at de ikke kan gå inn og antagelig starte noe mye verre. På lik linje med at jeg forstår at Tyskland ikke kan kutte gassforsyning fra Russland over natta. Ting henger sammen og det får store konsekvenser.

– Nato må stå klare dersom Russland utvider enda mer, men frem til det er det best å støtte økonomisk, med militært utstyr og våpen. Det er ingen grunn til å starte tredje verdenskrig, legger han til.

Han har tro på at Ukraina med tiden vil vinne krigen.

– Selv om de mister noen områder her og der, så tror jeg dette går rette veien for Ukraina. Når krigen er over skal jeg ta en lang ferie på en sandstrand med en kald pils i hånden. Så hjem til hverdag og jobb i Norge, avslutter han.