Ydstebø om russisk generalrokkade:
– Mange fungerer godt i fred, men ikke i krig

Manglende fremgang i den innledende fasen i krigen i Ukraina skal være årsaken til at Russland angivelig har sparket minst seks av sine øverstkommanderende siden konflikten brøt ut i februar 2022, skriver det britiske forsvarsdepartementet på Twitter.

I tillegg skal minst ti russiske generaler ha blitt drept i kamp i Ukraina.

Selv om det kan virke oppsiktsvekkende å sparke seks generaler under invasjonen av et annet land, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Forsvaret høgskole at dette ikke er uvanlig. Han viser til første verdenskrig, der Frankrike i løpet av krigens første måneder byttet ut halvparten av sine generaler.

Ydstebø forklarer at dette kan ha en rekke årsaker.

– Det kan være folk som er faglig dyktige, men som ikke klarer å videreføre det til slagmarken. Det kan også være folk med dårlige nerver som ikke klarer å stå i krigen. Mange fungerer godt i fred, men ikke i krig, sier han.

Sårbart system

Ydstebø forklarer at russerne leder gjennom et system der alt styres av detaljerte ordre fra toppen. Underordnede skal ikke gjøre annet enn å utføre ordre, helst uten å mukke. På denne måten er de svært sårbare når de mister nøkkelpersonell.

– Det går bra så lenge forutsetningen for planen holder. Når den forutsetningen ryker, noe det gjorde tidlig i denne krigen, så er det ikke rom for å improvisere på russisk side.

Les også: Actionhelt Steven Seagal er i Donbas

Det gjør at brudd i kommandokjeden der et hovedkvarter blir ødelagt eller en sentral general drepes, vil det meste stoppe opp. De russiske styrkene er svært fragmenterte i Ukraina og mangler bindeledd seg i mellom, noe som førte til at generaler og høytstående sjefer måtte helt frem til fremste linje. Ydstebø tror dette er en av grunnene til at Russland mistet mange generaler tidlig i krigen.

– Det gjorde at de ble veldig eksponert for alt i fra ukrainske skarpskyttere til droneangrep og artilleri, sier han.

Får konsekvenser på slagmarken

Ydstebø viser også til de kilometerlange russiske kolonnene som stod i stampe under den innledende invasjonen av Ukraina som en av flere konsekvenser av drepte generaler og brudd på kommandokjeden.

– De ventet på ordre. Og når ordren ikke kom, så gjorde de ingenting. På denne måten ble de også stillestående og gode mål for ukrainske motangrep.

– Det som er paradoksalt er at det som fungerte best for russerne i begynnelsen av krigen var når de avsluttet operasjonen i nord og trakk ut alle styrkene nord og vest for byen Kharkiv. Det skjedde relativt strukturert og effektivt, sammenlignet med det kaoset som var når de gikk inn i Ukraina, legger han til.

Ifølge Ydstebø viser det at systemet fungerer når forutsetningene er til stede, men når forutsetningene forsvinner finnes ikke den nødvendige fleksibiliteten som gjør at de kan snu på hælen og tilpasse seg.

Undervurderte Ukraina

Ydstebø tror invasjonen var et forsøk på å repetere anneksjonen av Krim fra 2014, bare i mye større skala, uten å ta høyde for at Ukraina har brukt de siste sju til åtte årene på å forberede seg.

– Til å begynne med var det et kuppforsøk. De overbeviste seg selv om at det ukrainske forsvaret ville kollapse under press. Og at deres infiltratører ville klare å ta politisk kontroll i Kyiv og andre store byer. Der bommet de stygt av uvisse årsaker, sier han.

Ny type motstander

Russlands feilslåtte taktikk kommer også til syne i deres offensiv mot Donbas.

– I Donbas starter russerne med enorm artilleribeskytning, før de sender frem soldater som fortsetter til de treffer på motstand. Og kommer de ikke videre, stopper det opp, de trekker seg tilbake og fortsetter å skyte mer artilleri, sier Ydstebø.

Han tror det handler om at russerne fikk ødelagt sine beste avdelinger de første månedene i krigen og ikke har klart å bygge opp nye eller samtrente avdelinger.

Norske Kim Patrik kjemper i Ukraina:

– Må jeg ta liv, så gjør jeg det

– Ukraina er en helt ny type motstander av en kvalitet som Russland ikke har møtt siden andre verdenskrig, sier han.

Russland har tradisjonelt sett drevet en form for opprørsbekjempelse, der de er fullstendig overlegne i volum og kvalitet mot sine motstandere.

De har planlagt og utrustet seg for en konvensjonell forsvarskrig på eget territorium, der de skal møte, stanse og ødelegge en angriper på bakken.

Derfor er også logistikksystemet deres bygget opp mot denne strategien. Dermed er ikke den russiske logistikken laget for utenlandsoperasjoner og spesielt ikke av det omfanget vi ser i Ukraina, forklarer Ydstebø til Forsvarets forum.

Kan bli tvunget på defensiven

– Sånn det ser ut nå, med den ledelsen de har, de styrkene som står i Ukraina og det de har igjen å ta av, så er det ikke så mange samtrente gode avdelinger de har igjen, sier Ydstebø.

Han tror dette kan bli utslagsgivende for hvem som tar det strategiske initiativet og legger føringer for resten av krigen.

Les også: Europas største trussel

– Når man ikke får tak i sjefer som fungerer, så blir man stående i stampe. Og når sjefer som fungerer ikke har avdelinger som klarer å gjennomføre gode operasjoner og angrep, kommer heller ikke de videre da de ikke har styrker som kan gjøre jobben for dem.

Ydstebø mener at russerne på sikt kan miste fullstendig evnen til et enkelt angrep med taktiske styrker, bataljoner og brigader, og ikke minst større offensive operasjoner.

– På denne måten kan de bli tvunget over på defensiven og Ukraina blir sittende med initiativet, sier han.