Nato-landet Danmark flytter styrker ut av Irak. Ikke-Nato-medlemmene Sverige og Finland blir.

– Sikkerheten for våre soldater har den høyeste prioritet, sier danskenes statsminister.

Norge, Sverige og Finland blir i Irak, etter missilangrepet mot to amerikanske militærbaser i landet natt til onsdag. Danskene skiller seg ut i Norden, ved at rundt 100 av landets drøyt 130 Irak-stasjonerte utsendinger, blir flyttet til Kuwait. Danskene, som holder til ved samme base som nordmennene i Anbar, Irak, følger dermed i sporet til Tyskland og Spania.

Men det er midlertid, understreker statsminister Mette Fredriksen om at soldatene forlater Irak.

– Sikkerheten for våre soldater har den høyeste prioritet. Derfor har vi besluttet å flytte en gruppe soldater til Kuwait, sier danskenes statsminister.

Har du mistet litt oversikten over alt som har skjedd? Eller kanskje du aldri har hatt den? Ta i så fall en titt på denne tidslinjen.

SKAL TILBAKE

Det dreier som et flertall, men ikke alle danske soldater i Irak. 

– Det handler om de av våre utsendte som ikke kan gjøre jobben sin nå, poengterer Fredriksen. 

Hun understreker at de skal vende tilbake til basen i Irak så snart det er mulig. 

Fredriksen sier at det er viktig at Danmark og resten av de landene som er representert i Irak fortsetter sitt arbeid der. Hun er overbevist om at kampen mot IS er avgjørende for å bedre sikkerheten mot terror. 

Eksperter om uroenEt vendepunkt


INTERN DANSK UENIGHET

Onsdag møttes utenrikskomiteen i det danske Folketinget. Der kom tre forskjellige syn frem: Enhedslisten (dansk Rødt) og Alternativet (med gode kontakter i De grønne i Norge) vil ha de danske soldatene tilbake til Danmark. På motsatt side er Dansk Folkeparti, som stiller seg helt bak USAs president Donald Trump. 

Det desidert største borgerlige partiet Venstre vil vente og se. Det samme gjør sentrumspartiet Radikale Venstre, som har lederen i utenrikskomiteen, Martin Lidegaard:

– Vi skal ikke bli for enhver pris. Hvis situasjonen skulle eskalere ytterligere mener jeg klart at begeret er fullt. Men hvis situasjonen normaliseres nå, er det noe annet, sier Lidegaard.

Danmarks forsvarssjef Bjørn Bisserup sier at danskene på Ain al-Assad-basen, hvor også de norske soldatene befinner seg, ble varslet via «noen tekniske systemer» før angrepet med 12 ballistiske missiler fant sted, natt til onsdag.
I tillegg til trening og rådgivning av den irakiske hæren på Ain al-Assad-basen har danskene hatt rundt ti stabsoffiserer ved Nato-misjonen i Bagdad. Planen er at Danmark overtar ansvaret for Natos treningsoppdrag i Bagdad om et års tid. Frem til nyttår hadde danskene ansvaret for operasjonen av en radar i Irak.

SVERIGE OG FINLAND BLIR

Både Danmark, Sverige og Finland har en sosialdemokratisk ledet regjering. Alle landenes statsministere uttrykker uro for eskaleringen. De frykte at liten sten kan velte stort lass og utløse en farlig storkonflikt.

I går møttes verdens yngste statsminister og Nordens eneste mannlige statsminister på den svenske statsministerens representasjonsgård Harpsund, knappe to timers biltur vest for Stockholm. Finlands Sanna Marin og Sveriges Stefan Löfven representerer hvert sitt alliansefrie land, med økt samarbeid med Nato.

Begge fordømmer angrep på internasjonale fredsstyrker, men avviser samtidig at det er aktuelt å hjemkalle sine lands styrker i Irak. 

– Vi er der på mandat av den irakiske regjeringen som har invitert oss. Hvis den irakiske regjeringen sier at vi ikke skal være der, har vi ikke noe mandat til å være i Irak, sier Löfven.

Han understreker at både Sverige og andre land har investert så mye i kampen mot IS at det er viktig å bli værende i Irak.

Finske Sanne Marin legger seg litt mellom sin svenske og danske kollega. Hun poengterer at de internasjonale troppene må være i sikkerhet. Samtidig vil hun ikke gjøre som Danmark: flytte finske styrker ut av Irak, selv ikke midlertidig.

Onsdag ble det også klart at Norge blir værende i Irak, og torsdag formiddag skal Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) ha en telefonsamtale med sin irakiske kollega, Mohamed A. Alhakim. 

Danmarks utenriksminister Jeppe Kofoed, snakket med Alhakim onsdag.

– Vi snakket om at det er god grunn til å helle kaldt vann i blodet. Vi skal fokusere på en deeskalering av situasjonen, sier Koefod, som understreker at begge parter er opptatt av at kampen mot IS må fortsette.

Lurer du på hvordan vi plutselig havnet her? Les mer om bakteppet i denne saken: Militærbaseangrep, bombing av militsgrupper og ambassadestorming.

«FULLSTENDIG URIMELIG»

Også Finlands utenriksminister Pekka Haavisto (De grønne) har det siste døgnet ligget på telefonen overfor for sine kolleger i både Iran og Irak. 

– Det er fullstendig urimelig at finske og utenlandske fredsbevarende styrker i den internasjonale OIR-operasjonen (Operation Inherent Resolve red. anm.) mot IS, skal utsettes for en trussel lik angrepet natt til onsdag har forårsaket, er budskapet fra Haavisto. 

Det sikkerhetspolitiske rådet i Sverige innkalles til møte torsdag. Fredag skal våre tre naboland delta på det ekstraordinære utenriksministermøtet i Brussel.