Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_3214_likvideringenavsoleiforum_3214_likvideringenavsoleihttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=11153ANGREPET: Natt til fredag 3. januar ble den iranske generalen Qasem Soleimani drept. Bildet skal vise vrakrester etter nattens angrep (Foto: Den irakiske statsministerens pressekontor/via AP)./forum-media/PubImages/Baghdad flyplass etter angrep.jpgANGREPET: Natt til fredag 3. januar ble den iranske generalen Qasem Soleimani drept. Bildet skal vise vrakrester etter nattens angrep (Foto: Den irakiske statsministerens pressekontor/via AP).

Eksperter: En krigshandling og et vendepunkt i konflikten med Iran

Forsker tror hevnen blir et avgrenset angrep med stor symbolsk betydning.

– Nå som USA har gått etter topplederen i Quds-styrken, er det et vendepunkt i amerikansk tilnærming i konflikten med Iran. 

Det sier Kristian Berg Harpviken som leder PRIOs (Peace Research Institute Oslo) Midtøsten-senter. Han mener det amerikanske angrepet som tok livet av den iranske generalen, Qasem Soleimani og tre andre, er en dramatisk eskalering av konflikten mellom USA og Iran. Forskeren ved PRIO utelukker ikke at Iran vil svare militært. 

– Soleimani var en av Irans mest populære menn. De senere årene har han hatt en mer fremtredende rolle, sier Harpviken til Forsvarets forum. 

Pentagon: Trump beordret angrep mot iransk general i Bagdad

– En krigshandling


Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, kaller det også for både en dramatisk hendelse og en eskalering av en tiltakende konflikt mellom Iran og USA. 

– Handlingen ligger helt på grensen til en krighandling på veldig lavt nivå. Man kan altså argumentere for at dette er en krigshandling. 

 

 

forum_3214_likvideringenavsoleiforum_3214_likvideringenavsoleihttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=11151Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, under en forelesning på sjefskurset ved Forsvarets høgskole. Foto: Silje Kampesæter, Forsvarets forum/forum-media/PubImages/Anders Romarheim 2-kopi.jpgAnders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, under en forelesning på sjefskurset ved Forsvarets høgskole. Foto: Silje Kampesæter, Forsvarets forum


Selv om USA nå eskalerer konflikten, har Irans aktivitet forut trigget angrepet, mener Romarheim.

– Man kan ikke isolert si at Trump «går bananas» i Midtøsten. Det har vært en historikk med trefninger opp mot krigshandlinger, senest med opptøyene i romjulen rundt ambassaden i Bagdad. Det er en del av forståelsesrammen rundt angrepet.

Ikke helt oppdaret på det som har skjedd? Les mer om bakteppet i denne saken: Militærbaseangrep, militsgruppebombingog ambassadestorming.

Høyt verdsatt i Iran

– Soleimani oppfattes neppe som et legitimt mål av iranere flest, sier Kristian Berg Harpviken ved PRIO og peker på at den avdøde generalen var høyt verdsatt i hjemlandet.  

Soleimani var regnet som hjernen bak Irans militære og politiske operasjoner i Irak, Syria og Libanon.

Likvidasjonen av den iranske generalen var ulovlig, mener FNs spesialrapportør for utomrettslige henrettelser, Agnes Callamard.

Irans president Hassan Rouhani har på sin side omtalt drapet som en «grusom forbrytelse fra det kriminelle Amerika» og uttalt at Iran sammen med «de frie nasjonene» i Midtøsten vil hevne det.

– En rå gjengjeldelse venter de kriminelle som sølte til sine skitne hender med hans og de andre martyrenes blod i nattens hendelse, skriver Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei på Twitter.

 

 

forum_3214_likvideringenavsoleiFakta om general Qasem Soleimani<p class="forsvaretElement-p">​* Født 11. mars 1957, sønn av en iransk bonde.</p><p class="forsvaretElement-p">* Jobbet i ungdommen som bygningsarbeider, sluttet seg etter revolusjonen i 1979 til Revolusjonsgarden.</p><p class="forsvaretElement-p">* Steg raskt i gradene under krigen mellom Irak og Iran på 1980-tallet, der han også ble alvorlig såret.</p><p class="forsvaretElement-p">* Etablerte et nært samarbeid med kurdiske og sjiamuslimske militsgrupper i Irak under krigen.</p><p class="forsvaretElement-p">* Etter krigen fikk han kommandoen over Revolusjonsgardens styrker i Kerman-provinsen, der han høstet stor anerkjennelse for å slå ned på omfattende heroinsmugling fra Afghanistan.</p><p class="forsvaretElement-p">* Ble i 1998 utnevnt til øverstkommanderende for Revolusjonsgardens elitestyrke, Quds-styrken.</p><p class="forsvaretElement-p">* Quds-styrken antas å ha mellom 10.000 og 20.000 medlemmer, som driver spesialoperasjoner og etterretningsvirksomhet i Irans naboland og andre steder i verden.</p><p class="forsvaretElement-p">* Styrken har under Soleimanis kommando vært sentral i Iraks og Syrias nedkjemping av ytterliggående grupper som IS og al-Qaida.</p><p class="forsvaretElement-p">* Soleimani regnes som hovedarkitekten bak Irans støtte til regimet i Syria, militsgrupper i Irak, samt grupper som Hizbollah i Libanon og Hamas i Palestina.</p><p class="forsvaretElement-p">* Ble likvidert i et målrettet amerikansk droneangrep ved flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad 3. januar.<br></p><p>Kilde: NTB<br></p>forum_3214_likvideringenavsolei


Flere likvideringer

Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier sier at likvideringen ved Bagdad flyplass passer inn i en trend der likvideringer spiller en stadig større rolle innen sikkerhetspolitikk. 

– Det er en veldig kontroversiell operasjonsform. Den kan forstås innenfor rammen av krigen mot terror og USAs kategorisering av Quds-styrken i Irans revolusjonsgarde som en terrororganisasjon, sier Romarheim, og påpeker at Pentagon selv har omtalt det som et drap («killing»). 

Han minner også om at USA under Obamas presidentperiode gjennomførte målrettede droneangrep mot utvalgte ledere i terrorbevegelser, særlig al-Qaida og ISIL. Hør Romarheim snakke mer om likvideringer i Forsvarets forums podkast «Krig & Sånn».

– Vi er inne i veldig ullent terreng, for dette er et juridisk regime som er vanskelig å kombinere både med internasjonal rett og USAs selvpåførte forbud mot politiske snikmord. 

Romarheim drar paralleller til da tidligere president Bill Clinton sendte krysserraketter mot den irakiske etterretningstjenestens hovedkvarter, som en respons på en rekke påstander om at Irak hadde planer om å drepe Clintons forgjenger, president George H. W. Bush. 

– Det (anslaget i 1993 journ.anm.) er en historisk parallell der man bomber etterretningssentere og ledere i Midtøsten når det som foregår anses tilstrekkelig alvorlig. Men da var Irak under Saddam Hussein og en nylig nedkjempet fiende. Iran er nok langt mer offensivt anlagt, sier Romarheim. 

Dette er The New York Times artikkel om angrepet mot hovedkvarteret fra 1993.

Politisk vinning

Harpviken mener det amerikanske angrepet må sees i lys av den kommende presidentvalget i USA der den sittende presidenten Donald Trump stiller til gjenvalg. Han peker også på at en eventuell iransk militær reaksjon på angrepet natt til fredag 3. januar, blir vurdert i lys av innenrikspolitiske forhold i Iran. 

– Irans åndelige leder Ayatollah Seyyed Ali Hosseini Khamenei har allerede vært tydelig på at angrepet må gjengjeldes. Jeg er imidlertid ikke skråsikker på at vi vil se at Iran reagerer militært umiddelbart. Jeg tror at det mest sannsynlige er at vi får et avgrenset angrep på det de ser som et legitimt mål og med stor symbolsk betydning, sier Harpviken. 

 

 

forum_3214_likvideringenavsoleiforum_3214_likvideringenavsoleihttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=11152Forsker Kristian Berg Harpviken leder PRIOs Midtøsten-senter. Foto: PRIO/forum-media/PubImages/Kristian Berg Harpviken.jpgForsker Kristian Berg Harpviken leder PRIOs Midtøsten-senter. Foto: PRIO


Hvordan den iranske ledelsen håndterer situasjonen i kjølvannet av attentatet på Soleimani, vil påvirke oppslutningen til regimet i Iran, mener Harpviken. 

– Hvis de kan bruke denne hendelsen til å gjenvinne legitimiteten, er det viktig. 

– Svaret kommer til å bli heftig

Det er en risiko for at konflikten mellom USA og Iran kommer ut av kontroll etter USAs likvidering av general Qasem Soleimani, mener forsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

I så fall kan konflikten utvikle seg til krig – selv om Lodgaard i utgangspunktet tror dette er noe begge parter forsøker å unngå.

– Det store spørsmålet er om partene klarer å vise evne og vilje til moderasjon, slik at de unngår den store krigen, sier han til NTB.

Lodgaard mener at USA strakk strikken veldig langt da Soleimani ble tatt av dage. Han betegner likvideringen som viktigere og mer alvorlig enn operasjonene som førte til at Osama bin Laden og IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble drept.

– I dette tilfellet er motstanderen veldig mye mektigere, sier Lodgaard. 

Han viser til at Iran kan iverksette svar av en helt annen kaliber enn al-Qaida eller IS noen gang hadde mulighet til.

– Det iranske svaret kommer til å bli heftig, spår Lodgaard.

– Ikke et nato-anliggende nå

Romarheim vil heller ikke utelukke at det kan komme en gjengjeldelse fra Iran, kanskje med noenlunde samme mynt. 

– Å forutsi om det kommer en respons, om hva og hvor stor den blir, er uhyre vanskelig. Men speiler vi dette angrepet til å være fra Iran og mot USA, så vil jo lederskapet innen amerikansk etterretning og i det militære utgjøre et tilsvarende mål. Det siste er en av de sterkeste argumentene mot denne aksjonen. Det kan åpne døren til ytterligere politiske likvideringer og tiltakende rettsløshet internasjonalt, sier han. 

– Du kaller dette en mild krigslignende handling. Hva gjenstår før man har en krig?

– Veldig lite skiller den situasjonen vi har nå fra den laveste terskelen for krig. Det er et enkeltstående militært anslag i et annet land enn nasjonaliteten til målet. Det ville vært enda mer kontroversielt å likvidere Soleimani på iransk territorium, sier Romarheim. 

– Som Nato-land, hvordan skal man se denne krigslignende handlingen?

– Her skal man nok lene seg så godt bak i baksetet som man kan. Dette er et offensivt angrep i en bilateral konflikt som Pentagon beskriver som et tilsvar til iransk aggresjon.

Han forklarer at denne konflikten, slik den står nå, ikke er et Nato-anliggende. Irak 2003 var heller ikke en Nato-krig, påpeker han, mens Afghanistan var en Nato-krig, da artikkel 5 ble aktivert og ISAF-styrken opprettet.

Publisert 3. januar 2020 14:36.. Sist oppdatert 3. januar 2020 15:25.