Pål H. Stenberg mener at alle leirer skal servere samme mat og diskuterer gjerne ernæring med forsvarssjefen

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

Jeg er et utpreget B-menneske, så det er en smertefull, men etter hvert blitt til en mer kortvarig prosess fra 06:40.

Hva er det første du gjør?

Etter flere års trening, så klarer jeg nå - etter å ha bladd kjapt gjennom nyheter og sosiale medier – å stå opp nesten med en gang klokken ringer.

I helgene våkner jeg uten bruk av klokke, oftest i 10-tiden. Da er det cappuccino og mine hjemmelagde biscotti som nytes i sengen. Frokost i hverdagene inntas på kontoret mens innboksen åpnes.

Når starter arbeidet?

7:30 er jeg normalt på plass på loftet i Gamle Logen.

Pensko eller feltstøvler?

Etter 30 år med kronisk akillesbetennelse (takket være Hærens brukte sko i 1989), så er andre sko enn marsjstøvler å foretrekke. Ja til pensko eller hva som helst annet, helst fra Ecco.

Pumpe jern eller løpe maraton?

I beste fall bruke egen kropp til basis styrketrening hjemme eller gruppe-planke på jobben. Jeg bruker nærmeste fjelltopp, Kolsåstoppen hyppig. Da med høy puls. Innimellom opp og ned to/tre ganger, men det er bare om jeg er ekstra flink (joda , det har faktisk skjeddJ)

Beste triks for velferd på øvelse?

Holde seg varm, være aktiv og glede seg over de 24 menyene med FR ;-)

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

Har deltatt mest i Nato-fora. Ingen store ulikheter i de. I alle fall ikke noe som egner seg på trykk.

Derimot var jeg med å lage mat til forsvarssjefens julebord i 1989. Den gangen var det to julebord; et for Nato-landene og et for Warszawapakt-landene. Det var to helt ulike kulturelle opplevelser og særlig sistnevnte med positivt fortegn. Mange minneverdige innslag fra de ulike lands attacheer og forsvarssjefer.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

Forsvarssjefen! Da kunne jeg samtidig få diskutert utfordringer med militær ernæring. Mat som drivstoff, restitusjon og velferd er noe jeg gjerne snakker med sjefen om. Han har jo en bakgrunn som tilsier mange erfaringer så vel som meninger om temaet.

Smartklokke – yay or nay?

Nay. Mobiltelefon er mer enn nok for meg. På den annen side, 50-årskrisen er jo her… Så kanskje jeg snart må ha en slik duppeditt.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

Arbeidet er todelt. Ledelse Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP), samt fag og forskning innen ernæring. Sistnevnte genererer feltstudier, der en blant annet ser på matinntaket i felt. Vi ser dessverre klare tendenser til negativ energibalanse i felt. Fra enkelte øvelser viser våre data at soldatene spiser så lite som halvparten av hva energiforbruket tilsier.

Jeg er opptatt av at soldater synes maten er god, at de får tid til å spise den og at de opplever maten som restituerende etter trening. Det er som kjent ingen ernæring i mat som ikke spises! Derfor må både feltrasjonene fortsatt utvikles til å bli så bra som mulig. Forsvaret må også bli enda bedre til å tilrettelegge for fire serverte ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag. Brødskive og syltetøy er for eksempel ikke et adekvat måltid for en sulten soldat etter trening.

Jeg mener at forpleiningstjenesten burde ledes/driftes sentralt, det vil si med en meny og utvalg som er likt, uavhengig av hvor en tjenestegjør. Det serveres mye god mat i Forsvaret, men både innhold og kvalitet varierer.

Et siste hjertesukk: Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor for eksempel kokte egg (bløte og harde), havregrøt kokt med melk og et variert brødutvalg ikke er tilgjengelig for alle på frokostbordet HVER dag.