Morgendrillen

I FJELLANLEGGET: Major Hanne Olafsen jobber til daglig ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Hanne Olafsen gleder seg til marsjing i Nijmegen hvert år

Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker var da hun gikk inn feil dør i dusjen i Camp Nidaros.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Hanne Olafsen

Alder: 47 år på papiret, men 25 i hodet

Yrke: Senior Information Manager, FOH

Sted: Bodø

Når og kanskje viktigst: hvordan står du opp om morgenen?

– Står opp 06.15 stort sett hver dag. Innimellom legger jeg treningsøkta mi før jobb, og må da opp kl 5.

Hva er det første du gjør?

– Hopper i uniformen og setter på kaffemaskinen. Tar med meg mat fra kjøleskapet som er gjort klar dagen før, fyller en kopp kaffe som nytes i bilen. Har jeg litt ekstra tid blir det en ekstra kopp kaffe på badet mens jeg legger en lett make up og hører på relativt høy, energisk musikk som sparker dagen i gang, bokstavelig talt.

Når starter arbeidet?

– 07.30, har en forutsigbar, men innholdsrik og hektisk arbeidshverdag.

Pensko eller feltstøvler?

– Definitivt feltstøvler. Er nok en GI Jane-type jente som elsker at joggesko og sneakers ble «lov» til kjole og penklær. Men har også tråkket fire år i høye hæler, i Nato-stab, tok ikke skade av det heller.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Trener håndball, innebandy og crossfit. Så liker jeg marsjing da, Nijmegen hvert år (hardt fysisk, men mest for det sosiale)! Totalt blir det åtte-ni økter i uka, som for meg er en nødvendig måte å kanalisere min noe høye energi på. Jeg er skikkelig ego når det kommer til trening, det legges inn i familiekalenderen på lik linje som møter og andre aktiviteter. På den måten ryddes plass og det gis prioritet, samtidig som jeg ser dette i sammenheng med de andre i familien. Ikke fordi jeg skal bli så sabla god på noe, men fordi det gir god helse og er veldig sosialt. Å bruke energi, gir energi!

Beste triks for velferd på øvelse?

– En varm, lang dusj etter en mulighet for «fyfo» er deilig, og nok kaffe.

Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Gikk inn feil dør da jeg skulle dusje i Camp Nidaros, hvor jeg så rett på et par italienere som raka seg på pungen med den ene foten oppi vasken… Kanskje er det ikke ensbetydende for den italienske kulturen, men de er kanskje litt mer dandy enn en staut norsk kar.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Kunne vært interessant å snakke med Fridtjof Nansen, for å høre om hans mange naturopplevelser, oppdagelsesturer og hans personlige beretning rundt hans internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig, som han vant Nobels fredspris for.

Smartklokke – yay or nay?

– Elsker alle duppedingser som gjør smarte ting! Bruker nok ikke alle funksjonaliteter, men er elektronikk-geek. Da vi var i Hong Kong noen år tilbake kom jeg meg omtrent aldri ut av elektronikkmarkedet, til min manns store frustrasjon.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– At vi er i en digital hengemyr. En ting er at domenene ikke snakker sammen, det ville vært bra om det var mer sømløst, men det er for mange som ikke (vil) henge med på den digitale utviklinga. Det triste er at det ikke er fordi en ikke er smart nok til å forstå, men for meg virker det som at en kjemper i mot. Mulig jeg er utålmodig, men endring skjer for tregt, og det er mer populært å påpeke feil eller mangler, enn å gå i seg selv og ta tak, med tanke på å lære seg å bruke det vi har sammen med de standardiserte føringene som skal sikre en effektiv og helhetlig infoflyt. Dette gjelder både FOH og Forsvaret. Så blir det kanskje på «bits & pieces»-nivå, men likevel så utrulig viktig for de operative prosessene. Vi får det til likevel, men det er kanskje mer på tross av, og ikke på grunn av. Det positive er at jeg ser framgang fra der jeg sitter, og små steg skal man også glede seg over.

Powered by Labrador CMS