Feltstøvler er oberst Valen-Odlos klare favoritt, fordi hun får kramper i leggene etter en kveld i pensko

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst, hvordan står du opp om morgenen?

– Hiver på meg uniformen, ser meg i speilet og sier: «Du ser slett ikke så verst ut», også går jeg. Så det er ikke noe kaffekos, ingenting. Bare rett på jobb.

Når starter arbeidet?

– Det starter som regel klokken halv åtte. Noen ganger er det litt tidligere hvis det er noe spesielt. Men jeg tar en runde på lunsjrommet, sier god morgen til folk hvis det er noen der også starter vi.

Pensko eller feltstøvler?

– Det som er litt artig er at jeg synes feltstøvler er veldig behagelig å gå med, det er favoritten framfor veldig høye hæler. Men selvfølgelig, når det skal skal være fint, så må man ha på pensko. Hvis jeg har vært på en helaften med pensko og det har vært litt sving og dansing, så får jeg kramper i leggene. Da kan jeg våkne med kramper og må gjøre tiltak klokka tre på natta, fordi jeg er vant med å gå i feltstøvler.

Pumpe jern eller løpe maraton? 

– Begge deler. Jeg elsker løping, og så har jeg begynt litt halvseriøst for dame 51 med styrketrening, fordi jeg har jo veddemål hele tiden, så da må jeg trene mye. Det kan være push-up veddemål, eller hvor mye markløft man skal klare å ta til neste år.

– Veddemålene har jeg som regel med folk jeg tenker jeg kan slå, som for eksempel brigadesjefen, hehe. Han slår jeg ikke hver gang da. Han tar meg i benkpress, også tar jeg han i et par andre øvelser.

Beste triks for velferd på øvelse

– Jeg husker i begynnelsen så var det viktigste tørre sokker i kokekaret. Nå er det egentlig å varme opp feltflaska, som jeg tar med ned i soveposen, og selvfølgelig nøtteblanding. Da har jeg det jeg trenger. Men det aller viktigste er kanskje god stemning og historier på kvelden før man legger seg.

Rareste kulturopplevelse på øvelse med andre lands styrker eller i en annen jobbsammenheng?

– Under øvelsen Trident Junction, så var jeg sjef i mottaks og transportbataljon og hadde en kroatisk sjef. Lederstilmessig var det en litt annerledes måte å lede på enn det jeg var vant med fra Norge. Han hadde kanskje ikke alle de sosiale antennene påskrudd, denne sjefen. Så det skapte en del småkonflikter innimellom. Men jeg er ganske rund i kantene, så jeg fikk det til å gå ganske greit og det var jo en artig opplevelse.

Hvem ville du helst delt en pose FR (feltrasjon) og hvorfor?

– Jeg ønsker å dele den med hjernen bak sentraliseringen av økonomifunksjonen i Forsvaret. Jeg hadde da håpet at personen kunne forklare meg hvordan dette er tenkt å fungere for meg som sjef, for per nå er det ingen som har kunnet forklare meg det. Jeg kunne også tenke meg å vite hvem denne «hjernen» er.

Smart klokke. Ja eller nei?

– Selvfølgelig smart klokke. Det går ikke an å leve uten smart klokke. 

– Innimellom sier mannen min: Er det du eller klokka som trener? Nei, det går ikke an å trene uten klokka. 

Hva er den største utfordringen akkurat nå? For din arbeidsplass konkret og for forsvaret generelt?

– Beholde folk. Rekruttering er jo ikke noe problem. Vi rekrutterer masse, på bunnlinjen også. Men det er det å beholde folk og få dem til å tro på det vi driver med. Nå skal jo Hæren vokse, men vi har ikke på plass alt det vi skal for å vokse.

– Hvis jeg tenker på at jeg ser trening, så tenker jeg også på fasiliteter for soldatene våre, boforhold for både de ansatte soldatene, at de faktisk har ammunisjon, at de har garasjer til materiellet sitt, at de har det de skal for å gjøre jobben sin. For det har vi ikke nå. Så det må brukes mer penger på Forsvaret sånn at man får på plass grunnpilaren for at folk skal ønske å bli i Forsvaret, det er veldig viktig. Og da er jo faktisk velferd og idrettsfasiliteter og alt det også viktig.

– Nå tenker jeg litt snevert, siden jeg er sjef i Trenregimentet, på den rollen vi har. Men jeg tror den biten der er viktigere enn man tror for å beholde perspektivet. Så vi må jobbe konkret med å få folk til å stå lengre i stilling. Og da må folk trives.