Morgendrillen

Stian Kjeksrud i samtale med FN-soldat på patrulje under feltarbeid i Den demokratiske republikken Kongo.

Da Stian bestilte snacks fra kiosken i Kongo, måtte ei høne møte sin skjebne på en hoggestabb

FHS-forsker Stian Kjeksrud har prøvd å skape seg en 40-årskrise, blant annet ved å teste ut fancy pulsklokker. – Men interessen varer for kort og jeg aner ikke hva jeg skal bruke dataene til.

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Stian Kjeksrud

Alder: 46 år

Yrke: Førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, Stabsskolen

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Alarmen går 06.35. Innen to snoozes er jeg oppe, hakket tregere enn Silje, kona. Nå i pandemiske tider gjelder det å akseptere og omfavne følelsen av Groundhog-day, every day, så jeg setter føttene på eksakt samme plass som i går og reiser meg. Done.

Hva er det første du gjør?

– Vekker barn og henter passende antrekk til begge, basert på vær og variasjon på dagseddel. Så kaffe og frokost. Det meste handler om å få nok energi i kroppen til de minste og samtidig holde humøret deres oppe gjennom lagvis påkledning og avmarsj til skole og barnehage. Vi lykkes av og til med det.

Når starter arbeidet?

– Sjekker e-post overalt alltid, men er i gang på hjemmekontoret fra ca. kl. 09.00, etter levering av barn i barnehage og en treningsøkt i skogen. Ellers, som alle forskere sier: er på jobb i hodet hele tiden. Men det er ikke helt sant, for min del. Prøver aktivt å skru av jobben når arbeidsdagen er over. Tenker det er best for å bevare stamina gjennom et helt arbeidsliv. Men, når det er deadlines rundt hjørnet så spinner det non-stop, på punktum og setningsnivå.

Utenfor porten til den indiske bataljonen i UNMISS, Sør-Sudan.
Stian og Oberstløytnant Kjell Pedersen i samtaler med FN-personell i Bor, Sør-Sudan

Pensko eller feltstøvler?

– De beste årene i mitt liv har jeg tilbragt i feltstøvler. Jeg er opprinnelig fra Hadeland og forbinder pensko med stygge fall på glattisen på nyttårsaften og konfirmasjoner med oversized dress og tvilsomme hockeysveiser. Har gått mye i dress og pensko på jobb til tider, men når de først er på gleder jeg meg aller mest til å ta de av igjen.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Aller helst vil jeg bare klatre. Men har mye lettere for å gå i bua enn å løpe langt. Nå er jernpumping uaktuelt og løping i skogen har blitt det viktigste jeg gjør for å holde formen oppe. Er for bedagelig anlagt til å bli maratonløper, men gudbedre så godt det er å komme seg ut av hjemmekontoret.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Nå er det tiår og dag siden sist jeg var på øvelse, så mine triks er utdaterte, men så lenge det er kaffe tilgjengelig i ubegrensede mengder så går det meste bra, øvelse eller ei.

Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg får nesten trekke på noen erfaringer fra feltarbeid i Afrika. I 2015 var jeg på tur med Alexander Beadle og Petter Lindqvist i østlige deler av Kongo. Vi hang sammen med Force Intervention Brigade i Sake, vest for Goma, og soldater fra Sør-Afrika, Tanzania og Burundi. Etter patruljering på dagtid ble vi invitert med på sosialt samvær i soldatenes fellesområde på kvelden. Etter en del øl, artige historier og et lite tilløp til krangling skulle vi kjøpe oss noe å bite i fra kiosken. Kiosken hadde tre ting: mer øl, en gryte med kokende olje og et godt utvalg i levende høner. Vi bestilte «fries & meat», noe som umiddelbart førte til at ei høne avgikk med døden så fjærene føyk på hoggestabben ved siden av gryta. God bar-mat da.

2012: Feltrasjon til lunsj ved South Sudan hotell, Bor, Sør-Sudan i 2012.
2021: Stian på hjemmekontoret.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Her har jeg inntrykk at man bør svare på en måte som viser at man følger med på store hendelsene i verden. Så for å ta den obligatoriske først: å høre hva Joe Biden tenker om USAs framtid og sin egen rolle hadde jo vært noe. Men for å være ærlig så synes jeg det aller beste - nest etter å henge med kjernefamilien – er å være på tur med kompiser. Så en rasjon ved et fiskevann på fjellet med Jarle, Magnus og Bård, eller en med Jacob på jakt på Finnskogen hadde vært helt strålende.

Smartklokke – yay or nay?

– Nay. Jeg har prøvd å skape meg en 40-årskrise, blant annet ved å teste ut fancy pulsklokker, men interessen varer for kort og jeg aner ikke hva jeg skal bruke dataene til. Har i stedet endt opp med ett enkelt prinsipp: tren! Når det er sagt så er jeg fullstendig avhengig av smarttelefonen og utvikler nå undervisningspakker i utvidet virkelighet (XR), så lider ikke av teknologiallergi.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Det skjer veldig mange positive ting ved FHS for tiden. En utfordring er å finne ut av hvordan masterstudenter vil lære best slik at de dekker Forsvarets fremtidige behov. Det er et klart behov for å modernisere masterprogrammet, en prosess som allerede er underveis. Jeg tror vi må være modige og utvikle et fleksibelt og mobilt program, som gjør at studentene i større grad kan «ta med seg» studiet der de befinner seg, og legge til rette for utveksling og samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. Det setter store krav til ny læringsteknologi, pedagogikk og strukturen på programmet.

– For Forsvaret i stort handler det om å finne småstatens smale vei i håndteringen av ny spenning mellom stormaktene og urokråkene i vårt område. Men jeg tror det er essensielt å huske på at mens vi avskrekker og beroliger i være nærområder, så raser de væpnede konfliktene andre steder i verden. Det kan like godt være disse som påvirker norsk sikkerhet, fremfor en stormaktskonfrontasjon. Poenget må være å holde to tanker i hodet samtidig: hjemme og ute. Vi er veldig glad i å forenkle og tenke på en ting om gangen, noe jeg tror er en feilslutning i debatten om nasjonal og internasjonal sikkerhet.

Powered by Labrador CMS