Morgendrillen

MORGENDRILLEN: Asle Strand er norsk liaisonoffiser ved Försvarsmakten Högkvarteret i Stockholm

Liaisonoffiser Asle jobber i Stockholm, hvor «fika» er en viktig del av dagen

Han tar seg gjerne en løpetur i Liljanskogen eller Djurgården, og våkner ikke før kaffen er inntatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Asle Strand

Alder: 48

Yrke: Liaisonoffiser ved Försvarsmaktes Högkvarter.

Sted: Stockholm.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen.

– Det kommer an på hvor jeg står opp. Her i Stockholm kan jeg sove litt lengre enn i Bodø, så nå «står jeg opp» rundt klokken 06.15. Uansett kan jeg ikke påstå at jeg «våkner» før nærmere klokken 06.30, etter en kopp kaffe.

Hva er det første du gjør?

– Enten så setter jeg på kaffe, eller så starter jeg vekkingen av resten av familien. Det hender at jeg ikke er den første som er oppe, men normalt er jeg det.

Når starter arbeidet?

– Her på Högkvarteret begynner vi normalt 07.30. Etter svensk tradisjon så er dagen delt opp i flere deler med «fika» klokken 09.00, lunsj kl. 11.00 og ny «fika» klokken 14.00. Det finnes altså gode muligheter for å gå opp noen kilo i vekt.

Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler er nok klart favoritten sammen med arbeidsuniformen. Jeg bruker å gå til jobben i Högkvarteret i uniform. Jeg mener at det er fornuftig å synliggjøre norsk militær tilstedeværelse i Stockholm.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Hadde du spurt for noen år siden ville jeg nok sagt at jeg er tilhenger av å løfte tungt. Nå er jeg ikke like sikker. Det er svært gode treningsmuligheter for den som vil ut å løpe i nærområdet. Både Liljanskogen og Djurgården frister med godt løypenett og gode treningsmuligheter.

Beste triks for velferd på øvelse?

– I yngre dager, når jeg fulgte Panserbataljonen som Artilleri OP, lærte jeg meg å hvile og spise når man kan. Da er det greit at man har forberedt varmt vann på termos for å blande ut Dry Tech eller få klar en kopp kaffe.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Nå som jeg tjenestegjør i Sverige skulle man tro at det er lett å unngå kulturkollisjoner, for vi er jo så like. Den antagelsen er lett å gjøre, for nordmenn flest forstår jo svensk språk ganske godt. Likevel finnes det mange «lømske likheter» med full åpning for kulturkrasj. Svarer man at man «ikke har anledning» på en svensk møteinnkallelse, så forvent at svensken blir mindre imponert. (anledning kan oversettes med «grunn til»).

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Christian Valand, leder av Artilleriforeningen. Kultur og samhold betyr mye for små våpengrener som eksempelvis artilleriet. Valand sluttet som ung i Forsvaret for mer enn 15 år siden, men har aldri sluttet å bry seg om våpenet. Som leder av foreningen gjør han en kjempejobb. Skulle gjerne pratet om veien videre for foreningen og våpenet.

Smartklokke – yay or nay?

– Yay. Jeg har både smart og usmart klokke, men er kanskje over norm interessert i teknikk og teknikkens muligheter. Dermed synes jeg det er fascinerende å kunne åpne garasjedør eller skru på lys i «sommarstugan» direkte på klokka.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Før jeg kom til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), og senere til Sverige, jobbet jeg i Forsvarsstaben (FST) med Forsvarssjefens Vurdering av Operativ Evne (VOE). Dette er en gradert rapport til Stortinget, men Forsvarskommisjonen har sluppet deler av katten ut av sekken. Vi har mye å ta tak i, men kanskje får vi nå midler og tilstrekkelig politisk oppmerksomhet, slik at vi kan gjøre noe med det.

– En av de viktigste sakene nå må være å beholde personell. Vi er i starten av en pensjonsbølge i Forsvaret hvor enorme mengder erfaring og kompetanse forsvinner ut døra. Forvaret har vært bevisst denne situasjonen lenge, men politikken har heiet på reduserte kull på krigsskolene med følgelig lave utdanningstall. Nå blir vi bedt om å ruste opp, men mangler offiserer og spesialistbefal i stort monn. Dette blir en vanskelig nøtt fremover.

Powered by Labrador CMS