Morgendrillen

VIRGINIA: Flaggkommandør Ståle Pedersen er sjef for operasjoner ved Joint Force Command Norfolk (JFCNF) i Norfolk i den amerikanske delstaten Virginia.
VIRGINIA: Flaggkommandør Ståle Pedersen er sjef for operasjoner ved Joint Force Command Norfolk (JFCNF) i Norfolk i den amerikanske delstaten Virginia.

Søvn og god mat er flaggkommmandørens beste triks for velferd på øvelse

Ståle Pedersen vil gjerne ta en FR med skipssjefene på de havarerte fartøyene KNM Oslo og KNM Helge Ingstad.

Publisert

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Ståle Pedersen

Alder: 55

Yrke: Flaggkommandør, DCOS OPS Joint Force Command Norfolk

Sted: Virginia , USA

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg er et uforbederlig B- menneske … Kampen mot vekkerklokken begynner 06.30. Stort sett på tredje forsøk settes kursen mot badet, som da er hele tre skritt til styrbord for sengen.

– Hva er det første du gjør?

– Dusjer og våkner vel egentlig der. Deretter en god klem til min blide kone, som på sin side er A- menneske og allerede har vært oppe en stund og som har gjort det meste klart, slik at jeg på autopilot, og med en thermokopp kaffe, kan sette meg i bilen med kurs for jobb.

– Når starter arbeidet?

– Har første møte 08.10, prøver å være der litt før.

– Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler! Pynte oss kan vi gjøre til spesielle anledninger. Nei da, det blir jo litt av begge deler og begge deler går greit. Det beste er uansett at i et uniformert yrke slipper man å bruke mye tid på å planlegge antrekket.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Vel, pumpe jern er simulert arbeid og maraton er en simulert og lang flukt. Vanligvis prøver jeg å holde meg sånn høvelig i form gjennom arbeid og friluftsliv knyttet til hjem og hytte. Men akkurat nå er det litt langt til hytten, så da må det simuleres gjennom turer på en lang og fin strand hundre meter i fra huset vi leier. Det hender også at jeg legger inn en liten styrkeøkt, så jeg kan være klar til mitt neste byggeprosjekt når vi returnerer til Norge.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Nå er det noen år siden jeg satt mitt siste sjøbein. Likevel, på et fartøy er alt rundt deg i konstant bevegelse. Det er folk og lyder du ikke visste eksisterte over alt. Fem timer sammenhengene søvn hører sjeldenhetene til. Så søvn i kombinasjon med det de klarer å trylle fram fra byssen – under alle slags værforhold – blir fort for velferd å regne.

– Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Hm, etter 36 år i Forsvaret har det jo blitt en del av det jeg vil kalle for kulturelle opplevelser og/eller observasjoner. Det er vanskelig å trekke fram en enkelt episode, men de gangene vi deltok i øvelse POMOR EX med russerne gjorde inntrykk, besøk på kinesisk fartøy i Adenbukta var spesielt, det å arbeide og bo i USA er litt annerledes og så videre. Uansett hva og hvem vi møter handler det mye om å forberede seg litt for å unngå å trakke i den berømte salaten. Det er naturlig nok en del forskjeller fra norsk og andre lands kulturer. Samtidig er det er mye som er likt på tvers av nasjonalitetene. De vi stort sett møter er jo også militære og vi har som oftest mer til felles enn det som skiller oss.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med?

– Da må jeg velge to mennesker som jeg har den dypeste respekt for. Pensjonert kommandørkaptein Christian Irgens og kommandørkaptein Preben Ottesen. Begge har det til felles at de i sin skipssjefsperiode ble satt i en situasjon hvor det å prioritere liv og helse til personellet framfor materiell ble det viktigste. Forlisene av KNM Oslo og KNM Helge Ingstad. Jeg tror det er bort imot umulig for noen som ikke har vært i liknende situasjoner å ta innover seg utfordringene disse to sto i. Videre hvor viktig deres rolle var og hvordan de handlet eller hvilke valg de måtte ta under de rådende forhold. For meg er Christian og Preben eksempler på ledere som leverte og som fungerte under kaotiske forhold. En pose FR er vel kanskje ikke nok, men fra meg har de uansett den høyeste respekt og annerkjennelse.

– Smartklokke – yay or nay?

– Kan en klokke være smart? Jeg krever ikke mer av en klokke enn at den viser tiden.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Både her i Joint Force Command Norfolk og i det norske Forsvaret arbeider vi med mindre ressurser enn det vi ønsker oss. Det handler altså om å bruke det vi har og å skape mest mulig effekt ut av det. Ikke en ny utfordring altså, og den forsvinner neppe heller. Derfor er den virkelige utfordringen for alle som arbeider i et system hvor resursene tildeles basert på demokratiske prosesser å også være ærlig på hva vi ikke kan levere.

Powered by Labrador CMS