OMDISKUTERT: Slik skal M3 se ut, ifølge en eldre utgave av uniformsbestemmelsene. Nå stilles det spørsmål om både skjørt, beige strømpebukser og hælhøyde.Skjermbilde: Sjøforsvarets uniformsbestemmelser
Forsvarstopp vil ha kjønnsnøytrale uniformer
Skjørteplikten forsvinner nesten helt når Sjøforsvaret får nye uniformsbestemmelser. Flere profilerte kvinner i Forsvaret vil ha mer radikale endringer.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sjøforsvarets messeantrekk
Messeantrekk 1 (M1) for kvinner består av gulvlangt skjørt, skjorte med plissert bryst, kort jakke, kalvekryss, pumps og hvite hansker.
Messeantrekk 1 tilsvarer «white tie» for menn og galla-antrekk for kvinner og brukes ved anledninger som gallamiddager, bryllup og andre seremonier.
Messeantrekk 2 (M2) ser likt ut som messeantrekk 1, men uten hvite hansker. M2 tilsvarer det sivile antrekket smoking for menn og aftenkjole for kvinner.
Messeantrekk 3 (M3) ser lik ut som tjenesteantrekk 1 (T1), med unntak av kalvekryss istedenfor slips.
T1 for kvinner består av dobbeltspent jakke, hvit skjorte, knelangt skjørt og pumps eller støvletter.
M3, eller T1 med kalvekryss, benyttes istedenfor M1 og M2, av personell som ikke plikter å holde disse uniformene.
Uniformsbestemmelser for Sjøforsvaret er oppdatert for første gang siden 2013. En av endringene er at plikten til å benytte skjørt ved formelle anledninger er fjernet. Med unntak av messeantrekkene, M1, M2 og M3, er det nå valgfritt å bruke skjørt.
Annonse
Se faktaboks til høyre for å lese mer om hvordan de forskjellige antrekkene ser ut og når de skal brukes!
MKN-LEDER: Nina Grimeland leder Militært kvinnelig nettverk, som i disse dager gir sine innspill til uniformsbestemmelsene.Foto: Helene Synes, Forsvaret
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Det er hovedsaklig gjort endringer på dagens mal, istedenfor å tenke nytt og endre radikalt, sier Nina Grimeland, leder i MKN.
Grimeland trekker frem et innspill fra sjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), brigader Gunn Elisabeth Håbjørg, som særlig interessant.
– I henhold til norsk lov kan vi egentlig ikke diskriminere på kjønnsuttrykk. Kvinneantrekk og mannsantrekk. Om noen ønsker et annet kjønnsuttrykk enn det de har biologisk så må de kunne velge, skriver Håbjørg i en lukket gruppe. Hun har samtykket til at Forsvarets forum omtaler innspillet.
Videre foreslår Håbjørg å ta bort all henvisning til kvinner eller mann, for å lage et kjønnsnøytralt reglement.
– Fortell hvilke antrekk som er lov og hvilke variasjoner man kan velge.
– Alle kvinner ønsker ikke et feminint uttrykk, understreker Grimeland.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), har tidligere vært kritiske til krav om skjørt, blant annet i flybransjen. Det forteller Lars Heltne, kommunikasjonsrådgiver i LDO. Det betyr ikke at det nødvendigvis er ulovlig.
– Det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å kunne bestemme kleskoder for en arbeidsplass, sier Heltne.
– Det betyr likevel ikke at det uten videre kan lages helt egne regler for bestemte kjønn eller grupper. Arbeidsgiver bør gjøre en vurdering av om pålegg om skjørt er inkluderende for alle ansatte, og om det er nødvendig.
Selv om de nye bestemmelsene åpner opp for større grad av valgfrihet, er det likevel fortsatt krav til skjørt når messeantrekkene skal benyttes.
Det tidligere kravet til skohæl på minst to centimeter er også fjernet. Kravet om maks syv centimeter står ennå. Nå som minimumskravet er fjernet, er det opp til tolkning hva Sjøforsvaret mener med «halvhøy» hæl.
SER TIL HÆREN: Hovedverneombud i Sjøforsvaret, Robert Hansen, har engasjert seg i debatten om de nye bestemmelsene. Han viser til hvordan andre grener har løst skohøyde.Foto: Forsvaret
Også sko-bestemmelser diskuteres blant MKNs medlemmer. Hovedverneombudet for Sjøforsvaret, Robert Hansen, trekker frem et eksempel fra Hærens uniformsreglement. Der gjelder også maksgrensen på 7 centimeter, men utenom dette nevnes ikke høyde på hæl i det hele tatt.
– Det enkelte individ og den enkeltes fot er forskjellig. Vi trives med forskjellig passform og type hæl. Hæren har ikke tatt stilling til halv- eller helhøyde på hæler, kun en maksbegrensning. Det kan være en løsning også for Sjøforsvaret, sier han.
Strømpebukse-debatt
I de oppdaterte bestemmelsene presiseres det at det kun er tillatt med beige strømpebukse til de ulike tjenesteantrekkene. Også dette har vakt reaksjoner blant MKNs medlemmer.
– Det er ønskelig at strømpebuksen skal være funksjonell og ikke måtte være hudfarget og tynn, sier Grimeland.
I kommentarfeltet til MKN trekkes det frem at det er vanskelig å finne for eksempel varme strømpebukser i ull, til bruk på vinteren, i beige farge.
– Det stilles også spørsmål ved om kravet om beige strømpebukse er inkluderende nok for alle etnisiteter, sier organisasjonens leder.
Hovedverneombud Hansen mener det er en enkel måte å løse akkurat det problemet på.
– Når det gjelder kravet til beige strømpebukse, så kan man vurdere å endre til «hudfarget». Dermed kan man eliminere opplevelsen av at plagget er lite inkluderende, foreslår han.
– Fornuftige justeringer
Hovedverneombudet understreker at endringer av uniformsbestemmelsene er en stor jobb, og at bestemmelsene fortsatt er under revisjon. Han opplever at Sjøforsvaret tar innspillene på alvor og ønsker tilpasningene velkommen.
– Som hovedverneombud heier jeg på fornuftige justeringer som er tilrettelagt alle.
LDO anbefaler at den enkelte tar problemet opp med sin arbeidsgiver, dersom de opplever noe som ikke inkluderende nok.
– Beige strømpebukse, eller andre utfordringer knyttet til farger og jobbantrekk, er ikke en kjent problemstilling for oss. Hvis fargevalg skulle oppleves som lite inkluderende, oppfordrer vi den enkelte til å ta det opp med arbeidsgiver.
Er det andre elementer i uniformsbestemmelsene du mener Forsvarets forum bør omtale? Ta kontakt med journalisten på sbk@fofo.no.
