Morgendrillen

MP-SJEF: Oberstløytnant Stian Dale mener at Forsvarets største utfordring er evnen til å beholde personell over tid.
MP-SJEF: Oberstløytnant Stian Dale mener at Forsvarets største utfordring er evnen til å beholde personell over tid.

Oberstløytnant Stian Dale skulle gjerne delt en feltrasjon med en yngre utgave av seg selv

Sjefen for militærpolitiavdelingen på Sessvollmoen mener det både er et privilegium og en utfordring at Forsvaret kan plukke personell fra øverste hylle.

Publisert

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Stian Dale

Alder: 46

Yrke: Sjef Forsvarets militærpolitiavdeling

Sted: Sessvollmoen

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Klokka ringer vanligvis 06.15, og det slumres i alle fall et par runder før jeg kommer meg opp av senga.

– Hva er det første du gjør?

– Første gjøremål er å få i meg frokost. Jeg er kronisk sulten når jeg våkner.

– Når starter arbeidet?

– Er normalt på kontoret 07.30, får første kaffekopp og slår av en prat med folka mine.

– Pensko eller feltstøvler?

– Jeg bruker nok feltstøvler 95 prosent av tiden. Når det er sagt syns jeg det er veldig fint å «oppgradere» antrekket innimellom, og ikle penere uniform når anledningen er der.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Det er vel viktig å prøve å opprettholde styrke når man kommer opp i en viss alder. Jeg prøver å trene allsidig så det blir både styrketrening, løping, sykling og ski når jeg har mulighet. Løper dog sjelden så langt som maraton, men kan strekke det til halvmaraton på gode dager.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Det er viktig å få kvalitetshvile når man jobber lange dager - derfor må det bli hodepute, gjerne oppblåsbar.

– Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg har vel ingen konkrete eksempler på noen voldsomme kulturkræsj med andre lands styrker. Det har i alle hovedsak fungert meget godt både på øvelser og under operasjoner i utlandet. Jeg tror noe av styrken til militærpolitipersonell under Nato/Pfp-paraplyen er et sterkt fokus på samarbeid og standardisering, blant annet gjennom Nato MP arbeidsgrupper. Her utvikles doktriner og taktiske publikasjoner i fellesskap og med svært bred deltakelse, som igjen implementeres i den enkelte nasjon. Det er ikke uten grunn av vi på folkemunne kaller oss «MP-familien».

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg brenner for lederutvikling, og har svært gode erfaringer med å prioritere dette i de avdelingene jeg jobber i. Med det som bakteppe skulle jeg gjerne delt en feltrasjon med mitt yngre jeg, la oss si for 20 år siden. Jeg kunne nok tatt bort mye usikkerhet og famling fra mitt yngre jeg ved å dele noen erfaringer og kunnskaper jeg sitter med i dag.

– Smartklokke – yay or nay?

– Et definitivt ja! Jeg er veldig glad i tekniske duppedingser, analyse og statistikker og er av den oppfatning av at dersom treningen ikke er «logget» så har jeg ikke trent. Det er til tider selvsagt svært upraktisk i forbindelse med jobben, men her har jeg gjort en avveining for lenge siden - og smartklokka vant.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Forsvaret og Hæren skal vokse, så også militærpolitiet. Alle endringsprosesser medfører en viss menge motstand. Denne kan reduseres ved å involvere personellet som berøres av endringen. Involvering blir derfor viktig framover. Men det fremstår som åpenbart for meg at den største utfordringen vi har, er evnen til å beholde personell over tid. De kategoriene personell vi rekrutterer til Forsvaret i dag er svært dyktige mennesker. Vi får lov til å plukke fra øverste hylle. Dette betyr igjen at disse menneskene har svært mange muligheter, også i det sivile arbeidslivet. Forsvarets, og min utfordring som avdelingssjef blir dermed å skape en så god og trygg arbeidsplass som mulig, som bidrar til personlig utvikling, tilstrekkelig med utfordringer og kompetansepåfyll gjennom et helt karriereløp.

Dette innebærer for meg at vi må behandle personellet forskjellig, da de individuelle behovene og ønskene er forskjellig - altså en viss grad av sunn forskjellsbehandling. Jeg tror Forsvaret trenger et større handlingsrom (deriblant incentiver) på lavere nivå for å oppnå nettopp dette.

Avslutningsvis er jeg overbevist om at det å drive en kontinuerlig lederutvikling i avdelingene bidrar til høyere trivsel, større motivasjon, robusthet, evne og vilje til å løse oppdrag og ta vare på hverandre, og å stå i det når det røyner på. Jeg prioriterer dette høyt hos oss i militærpolitiet.

Powered by Labrador CMS