Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Fredrik Arstad Ognedal hevder i en kronikk i Dagsavisen 3. mars at militæret preges av voldtekt. Det utløste en replikk fra Forsvarets pressevakt, som er vanskelig å tolke som noe annet enn et forsøk på å relativisere og nedtone forekomsten av voldtekt i Forsvaret.
Oberstløytnant Per Espen Strande trekker frem at 30 av 10.118 respondenter i Forsvarets egen undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering (MOST-undersøkelsen) i 2020 svarte at de hadde vært utsatt for voldtekt, og understreker flere ganger at dette tallet tilsvarer 3 promille eller 0,3 prosent.
«Selv om vi i Forsvaret anser tallet 0,3 % hos oss som høyt, kan dog påstanden om at Forsvaret “preges av voldtekt” synes noe urimelig», fremholder pressevakten.
Den erfarne offiseren underslår imidlertid noen vesentlige fakta i sin fremstilling.
For det første: Vi snakker her om en arbeidsplass hvor rundt 80 prosent er menn, mens 65 prosent av de vernepliktige er menn. I alle undersøkelser som er utført rundt denne tematikken, er andelen menn som rapporterer at de er blitt voldtatt eller utsatt for seksuelle overgrep svært liten.
I fjor høst publiserte vi i Forsvarets forum en gjennomgang av nesten 170 trakasserings- og overgrepssaker med tilknytning til Forsvaret fra de siste fem årene. I kun tre av sakene var fornærmede menn, og i to av disse sakene var overgriperen også en mann. I kun to av de nesten 170 sakene var overgriperen en kvinne, og i en av disse var fornærmede også en kvinne.
Den store majoritet av alle som utsettes for voldtekt er kvinner. Dette er grundig dokumentert gjennom forskning i en årrekke. Det er altså god grunn til å gå ut fra at flertallet av de 30 respondentene som svarte at de er blitt voldtatt i løpet av det siste året, er kvinner.
For øvrig er det interessant at Forsvarets pressetalsperson i sitt innlegg bekrefter at hele 30 personer svarte at de var blitt voldtatt i løpet av et år i Forsvaret. Dette er et tall som frem til nå har vært skjermet fra offentligheten. I rapporten fra MOST-undersøkelsen 2020 fremkommer det nemlig kun ett tall på respondenter som svarer at de var blitt utsatt for seksuelle overgrep, som i studien både innbefatter «at noen har hatt sex/samleie med deg uten ditt samtykke» samt «å bli tvunget til seksuelle handlinger». Dette tallet er 45 personer. FFI har i rapporten ikke brutt ned tallene på kjønn, alder, personellgruppe eller organisasjonstilhørighet «av hensyn til de berørte» (MOST-undersøkelsen 2020, side 49).
For det andre: Kvinneandelen blant respondentene i den siste MOST-undersøkelsen var 24 prosent. Det betyr at av de 10.118 respondentene, var 2428 kvinner. 30 av 2428 tilsvarer 1,24 prosent. 15 av 2428 tilsvarer 0,62 prosent.
Selv om vi tar høyde for at noen av respondentene som svarer at de er blitt voldtatt er menn, vil det altså si at nærmere 1 av 100 kvinner i Forsvaret svarer at de er blitt voldtatt - og dette er altså en undersøkelse som spør etter hendelser som har funnet sted i løpet av de siste 12 månedene.
I sitt innlegg trekker Forsvarets talsperson frem resultatene fra to andre undersøkelser som tar for seg voldtekt:
Den ferske, nasjonale omfangsstudien fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som viser at 22 prosent av alle norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt. Forsvarets talsperson unnlater å opplyse at man i denne undersøkelsen har spurt om hendelser som har skjedd i løpet av et helt liv. Halvparten av kvinnene som var voldtatt, hadde blitt voldtatt før de fylte 18.
Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (SHoT) for 2022, hvor 5,2 prosent av samtlige respondenter (0,8 prosent av de mannlige og hele 7,4 prosent av de kvinnelige respondentene) sier at de har blitt utsatt for voldtekt. Heller ikke her opplyser Forsvarets talsperson at man i undersøkelsen ikke har definert at ugjerningen skal ha funnet sted innenfor en gitt tidsperiode, men at det er snakk om hendelser gjennom hele livet.
Det blir altså helt feil å sammenligne tallene fra disse tre undersøkelsene, når de to nasjonale studiene tar for seg hendelser som har skjedd i løpet av et helt liv, mens Forsvarets undersøkelse omhandler hendelser som har skjedd i løpet av ett år, hos én arbeidsgiver. Det er også knyttet usikkerhet til resultatene i MOST-undersøkelsen 2020 på grunn av at den ble utført under pandemien.
Det nærmeste man kommer å kunne sammenligne Forsvaret med samfunnet for øvrig, er å sammenligne resultatene fra MOST-undersøkelsen 2018 med en studentundersøkelse fra samme år, selv om dette heller ikke er hundre prosent sammenlignbart.
I MOST-undersøkelsen 2018 kommer det frem at 1,1 prosent av de kvinnelige respondentene i Forsvaret svarer ja på «at noen har hatt sex/samleie med deg uten ditt samtykke» i løpet av det siste året, mens andelen av de mannlige respondentene som svarer ja er 0,3 prosent.
I studentundersøkelsen som ble gjennomført samme år, kommer det frem at 0,5 prosent av de kvinnelige studentene som svarte hadde blitt utsatt for voldtekt i løpet av det siste året, mens 0,1 prosent av de mannlige studentene rapporterte om voldtekt i løpet av det siste året.
Det er vanskelig å se utspillet fra Forsvarets talsperson som noe annet enn et forsøk på å relativisere og nedtone forekomsten av voldtekt i Forsvaret.
Relativisering skjer også hyppig når det kommer til den ekstremt høye forekomsten av seksuell trakassering i Forsvaret: Den siste MOST-undersøkelsen viser at hele 22 prosent av alle ansatte og vernepliktige i førstegangstjeneste, og hele 46 prosent av alle kvinner i Forsvaret - altså annenhver kvinne - har vært utsatt for seksuell trakassering det siste året. Militære kvinnelige elever og studenter er den personellgruppen som har opplevd desidert mest seksuell trakassering med hele 73 prosent. Sivilt ansatte menn opplever minst seksuell trakassering (7 prosent).
Når forsvarsfolk går i forsvarsposisjon, hevdes det gjerne at Forsvaret ligger på samme nivå når det gjelder seksuell trakassering som helsepersonell (18 prosent siste tre år), hotell- og restaurantbransjen (21 prosent siste tre år) og journalister (22 prosent siste halvår) i en nasjonal sammenheng. Denne øvelsen er til og med blitt gjort av Forsvarssjefens internrevisjon - til min store skuffelse.
Igjen underslås vesentlige fakta, nemlig hvem som utfører den seksuelle trakasseringen i Forsvaret, kontra hvem som utfører seksuell trakassering i andre bransjer. FHI-rapporten «Omfang av seksuell trakassering i Norge: en hurtigoversikt» gir imidlertid klare svar:
En studie som tok for seg helse- og omsorgssektoren samt hotell- og restaurantbransjen, viser at gruppen kunder/brukere/pasienter utførte den største delen av både fysisk og verbal seksuell trakassering, etterfulgt av kollegaer og ledere.
En annen studie som tok for seg mediebransjen, viser at kollegaer og ledere sto bak henholdsvis halvparten og en femtedel av den uønskede oppmerksomheten journalister og redaktører ble utsatt for, mens kilder og andre personer utenfor redaksjonene sto for nesten en tredjedel.
MOST-undersøkelsen viser imidlertid at Forsvaret er i en særstilling når det kommer til nettopp hvem som utfører den seksuelle trakasseringen: Det er i overveldende grad en mannlig kollega, medsoldat eller leder.
Det samme gjør seg gjeldende i andre deler av forsvarssektoren, ifølge MOST-undersøkelsen som ble gjennomført i Forsvarsdepartementet og tre underliggende etater i 2022. Her rapporteres det også at den som trakasserer typisk er en mannlig kollega eller leder - eller andre i sektoren. Interessant er det også at kvinner med militær utdanning i mye større grad enn kvinner med sivil utdanning i forsvarssektoren har opplevd å bli seksuelt trakassert i løpet av det siste året.
Med bakgrunn i de tydelige resultatene fra Forsvarets MOST-undersøkelser både i 2018 og 2020, er Forsvarets ledelse nødt til å erkjenne at organisasjonen er preget av seksuell trakassering mot kvinner, som i ytterste konsekvens fører til overgrep og voldtekt mot kvinner.
Av respekt for ofrene for voldtekt og seksuell trakassering i Forsvaret, for å unngå at flere blir utsatt for slike ugjerninger, og for å gjenvinne den tapte tilliten i befolkningen, er forsvarsledelsen nødt til å ta tak i rotårsakene til problemene. Det må skje raskt, det må skje tydelig, og det må skje med substansielle tiltak - ikke med bruk av «strategisk kommunikasjon».
