– Vi trenger mer innhold i veteranarbeidet

I krampetrekning mellom fritid, jobb og familie skal en prøve å sette av tid til å ta vare på det en har takket ja til, å planlegge og drifte en liten del av det frivillige veteranarbeidet. De fleste går for kvalitet foran kvantiter og da må en bruke en del timer på innholdet. Tanken som ofte slår meg, hva skal innholdet skal være? Hva er frivillig arbeid for og med veteraner? Hva forventer samfunnet og ikke minst Forsvaret?

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) har vedtatt et mål på 250 ord under 11 punkter, et språk som kanskje minner mer om en offentlig utredning og gir lite mening for et lokallag.

Slik det kan fremstå er praksis å organisere mest mulig pizzaspising for å hjemle samme retten rundt nest sving?

Anerkjennelse for veteraner

Arbeidet for og med veteraner har hatt sin trange start og kom ikke skikkelig i gang før i 2006, da ble Forsvarets veteranadministrasjon ble opprettet. Gjennom Stortingsmelding 34 (2008-2009) «Fra verneplikt til veteran» ble veteranarbeidet politisk forankret og videre føringer ble lagt.

I regjeringens handlingsplan fra 2011 «I tjeneste for Norge» ble Forsvarets Veterantjeneste (FVT) som prosjektorganisasjon opprettet 1. august 2011.

Videre i 2013 fikk vi Forsvaret veteranavdeling i Forsvarsstaben og i 2014 kom regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste.

Les også: – Du er ikke bare en veteran

Fra 2016 ble Forsvarets Veterantjeneste opprettet slik vi kjenner den i dag med veteraninspektør, stab, Forsvarets veteransenter, planavdeling og egen avdeling som arbeider med dekorasjoner og medaljer.

Selv om vi ikke er enig i alt politisk eller faglig, er det få perioder i vår militære historien det er gjort mer for å rette anerkjennelse til veteraner. Skal vi fortsette det gode arbeidet er også det viktig å ta med seg alle punkter som kan rettes på.

I (2013–2014) «Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner», la Riksrevisjonen fram sin vurdering om veteraner fra internasjonale operasjoner skulle få den hjelpen og oppfølgingen de trengte.

Stortinget hadde lagt dette til grunn i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» og Innst. S. nr. 298 (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran». Riksrevisjonens undersøkelse omfattet perioden 2001–2014 med hovedvekt på årene 2010–2014.

For stor belastning

Resultatene viste flere svakheter ved Forsvarets og sivile etaters oppfølging. Belastningen på personell i utenlandstjeneste var for høy på grunn av kort restituering mellom perioder i utlandet. Videre ble det påpekt at mange veteraner med helseplager ikke fikk den hjelpen de trengte og et svært varierende tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Riksrevisjonen fant at tilretteleggingen for deltakelse i arbeidslivet var mangelfull og behandlingen av erstatningssaker på grunn av psykiske belastningsskader tok lang tid.

Videre la da de til grunn at kompetanse om veteraner ikke i tilstrekkelig grad var gjort tilgjengelig i alle deler av hjelpeapparatet.

Les også: – Vi må vise litt raushet

Kanskje var det dette Regjeringen tenkte på da de i april 2020 la frem Stortingsmelding nr. 15 (2019–2020) – «Også vi når det blir krevet» (fra 8. vers i nasjonalsangen, B. Bjørnson) ?

Arbeidet med veteraners rettigheter og definisjon på hva som forventes er ofte knyttet til lokalt engasjement og svinger like mye i takt som antallet på lokalavdelingene.

Hva ønsker Forsvaret?

I Forsvaret vet de det koster med operativ drift og forsiktighet på bruk av midler er en del av hverdagen. Skal vi fortsette som i dag eller er elefanten i rommet å spørre hva Forsvaret ønsker tilbake, å gi frivillig veteranarbeid et krav om innhold? Arven etter de som har gått av vakt fra 2. verdenskrig er det dagens veteraner som gradvis overtar, og det er kanskje ikke å spise pizza til evig tid vi skal bli husket for?

Akkurat nå er det sikkert noe som løper i skyttergraven for å lade børsa, det er ikke pizzaen vi skal til livs, men innholdet på frivillig veteranarbeid!

Vi må kanskje tåle debatt, for nettopp retten til selv å medvirke og kunne ha hånden på rattet i veteransaker. Dagens mest aktive veteraner blir eldre og snart er vi i samme sko som krigsseilerne. Freddy Bolle sitt innlegg 18. mai i Forsvarets forum, «Vi er Forsvarets veteraner» burde minne oss på at verden er dynamisk og gårdagens rett ikke trenger å være den samme i morgen.

Samhold – erfaring – styrke. God vakt videre!