– Du er ikke bare en veteran

Arve Marcelius Aasbak har vært styreleder i Veteranforbundet SIOPS siden 13. juni. Likevel er han tydelig på hvilke utfordringer veteraner står overfor. Det handler om å forholde seg til et nytt liv etter Forsvaret og en internasjonal tjeneste som har satt spor hos mange veteraner. Libanon-veteranen kjenner godt til hvilke utfordringer det er å lande etter internasjonal tjeneste, og å komme seg videre med livet.

– Jeg har sittet på den samme siden av bordet som mange av veteranene våre gjør. Terskelen for å be om hjelp er fortsatt altfor høy. En veteran skal ikke være redd for å be om hjelp til å komme gjennom i «systemet», sier Aasbak.

Han sier at SIOPS vil bistå i til at helsevesenet lager gode løsninger for veteraner, og bidra til at kunnskapsnivået knyttet til veteraner blir bedre. Da må det også mer forskning til som dykker dypere i hvordan veteraner og pårørende har det. I dag er det lite sivil forskning på veteraner og pårørende, sier Aasbak.

Les også:

– Jeg var en drittsekk mot de rundt meg

Trym Olsen (33) var soldaten som holdt masken i Afghanistan. Nå fronter han en ny kampanje for åpenhet om psykiske lidelser.

– Jeg har hørt fra flere veteraner som har henvendt seg til helsevesenet og som har blitt møtt med: «Og hva tenker du vi skal gjøre med dette da?».

Les også: – Veteraner har ofte blitt stemoderlig behandlet og det har vært en fortielse knyttet til hva de har opplevd, sier Thomas Seltzer til Forsvarets forum.

Utfordringen er at helsevesenet i mange tilfeller rett og slett ikke vet hvordan de kan hjelpe, mener Aasbak.

Tjeneste i Libanon

Aasbak var i Beirut 1988-89 og beskyttet høytstående FN-personell. De ble daglig utsatt for angrep, og ved ett tilfelle ble også hotellet de overnattet på, truffet av raketter. Det var en tid med høyt spenningsnivå, og mye uro i regionen, forteller han.

Du kan lese mer om Aasbaks opplevelser fra Libanon her.

– Det er ikke sunt bare å snakke om tida i internasjonale operasjoner. En veteran er også en far eller mor – de er også en bror eller søster.

Den konstante årvåkenheten og frykten for egen og andres sikkerhet, ga seg etterhvert utslag i post-traumatisk stressyndrom (PTSD). Han fikk hjelp til å håndtere inntrykkene ved behandling på Modum bad. Aasbak er tydelig på at man ikke blir «ferdig» med det; de vonde inntrykkene, frykten og den nagende uroen som ikke slipper taket. Det er gode dager, og dager som er vanskelige.

– Jeg blir jo aldri kvitt opplevelsen, men jeg har blitt flinkere til å håndtere dem, sier Aasbak.

– Hvis du sliter etter tjenesten er det helt normalt. Da har du sannsynligvis normale reaksjoner på unormale hendelser.

Men det betyr ikke at du skal la være å be om hjelp, tilføyer Aasbak.

Les også:

Sviket etter FN-tjenesten

Øivind Moldestad rapporterte om brudd på flyforbudet under Bosnia-krigen. Han forteller at han ble avhørt av amerikanere og truet av Forsvaret.

Må komme videre

SIOPS-styrelederen som i dag jobber i ambulansetjenesten, er likevel klar på at konstant dveling og dyrking av identiteten som veteran kan gjøre det vanskeligere å komme videre.

– Vi må hjelpe folk som har det tøft til å se at de kan bidra. Det er ikke sunt bare å snakke om tida i internasjonale operasjoner. En veteran er også en far eller mor – de er også en bror eller søster. At vi hjelper dem til å se det selv, at de har flere identiteter enn bare veteran, det er viktig, sier Aasbak.

– Hvis ikke risikerer vi å bli fanger av fortiden.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.