– Prosjektet er heldigvis parkert

Donald Trumps prosjekt var fra første stund ham selv; maktens glans og ren selvnytelse. Hans autoritære sinnelag kom tidlig til uttrykk ved hans mange sympatierklæringer om autoritære ledere i andre land – hans beundring for Putin og hans grep om makten i Russland var åpenbar - og vi så hans flørting med høyreekstreme grupper i eget land, slike som Proud Boys og Oath Keepers. Trumps sanne ansikt ble stadig klarere. Trump hadde ikke tenkt å overlate presidentstolen til noen, uansett valgutfall.

Heldigvis er det forbud mot å bære våpen i Washington DC; det kunne ellers endt med langt flere skadde og drepte 6. januar.

Les også:

Militære blant de pågrepne etter stormingen av Kongressen

Folkemengden som Trump «dirigerte» mot Capitol Hill, hvor begge Kongressens kamre var samlet i møte for å formalisere valgresultatet og erklære Joe Biden som ny president, hadde høyreekstremister i fremste linje.

Trump er parkert

Trusler fra høyreekstreme i USA om innblanding ved et presidentskifte har versert lenge. I boken «Oath Keepers» av Sam Jackson, blir lederen, Stewart Rhodes gjengitt med: «phalanxes of my armed comrades will be waiting outside Washington should Donald Trump be ousted - ready for a bloody fight».

Les også: Donald Trump holder fortsatt på med å legge snubletråder for den påtroppende presidenten, skriver Oddmund Hammerstad.

Nå er Trump stengt ute av Twitter og kan ikke sende ut oppfordringer til verken Rhodes eller andre militante om å redde ham, selv om han etter nederlaget 6. januar likevel skulle ønske å prøve seg. Han synes nå å være godt «parkert» i Det hvite hus.

Likevel kan det bli alvorlige tumulter ved innsettingen av Joe Biden som president den 20. januar.

På lengre sikt vil vi imidlertid se at den legitimering av høyreorienterte gruppers og militsers tilstedeværelse og adferd i offentligheten, som Trump og mange andre republikanske politikere har stått for gjennom de siste fire årene, vil komme til uttrykk i form av pøbelopptredener med trakassering av politikere med meninger de ikke liker.

Les også: Det trengs en oppvask i Det republikanske partiet, for å komme tilbake til en urokkelig forpliktelse til demokratiet og dets normer, skriver Vårin Alme

Selv etter Trumps forsøk på å kuppe valget har to republikanske senatorer, Ted Cruz fra Texas og Josh Hawley fra Arkansas gått ut med støtte til Trump, trolig som et taktisk trekk på veien frem mot presidentvalget i 2024, for å sikre seg den delen av elektoratet som tviholder på Trumps fortegnede narrativ. Dette fordreide bildet gjelder ikke bare valget; det går i høyeste grad på den motarbeidelse han og hans bevegelse mener seg utsatt for av «the deep state» - et kraftfullt nettverk med tilhold i det Trumps tilhengere omtaler som Washington-sumpen.

Trump som martyr

Det er mer enn usikkert om The Grand Old Party (GOP) eller mange nok toneangivende republikanske politikere vil ta et grundig nok oppgjør med sin egen unnfallenhet gjennom fire år, og med «trumpismen» mer generelt, til at det får noen dempende effekt å snakke om.

Hadde Trump «kjempet til siste slutt» og ikke blitt sett som en sviker etter angrepet på Kongressen den 6. november, kunne han blitt en virkelig farlig destruktiv kraft i tiden fremover. En riksrettsprosess, med eller uten domfellelse for høyforræderi, kunne faktisk ha gitt ham heltestatus i deler av elektoratet.

Selv en riksrett nå, til tross for hans unnfallenhet i høyreaktivistenes øyne, vil kunne gi ham en slags martyrstatus som Trump med sine spesielle ferdigheter i å presentere «alternative virkeligheter» kunne omgjøre til oppslutning. Han har i hvert fall samlet inn milliardbeløp og registrert en kampanjeorganisasjon for formålet.

Dyp splittelse

Splittelsene i det amerikanske folk er meget dyptgående og alvorlige. De er som skyttergraver. Det er «vi» mot «dem». Man snakker ikke med «de andre».

Amerikanere går rundt og er redde for hverandre. Mange bærer våpen, og mange bruker dem. Bare i Chicago ble 767 innbyggere skutt og drept i fjor.

Jeg har stusset over ordbruken til flere av de eksperter som NRK og andre riksdekkende medier har holdt seg med under den siste tids dramatiske hendelser. Det har nesten vært som et omkved at man synes det er helt utrolig at dette kunne skje i USA, som jo er et demokratisk fyrtårn, tuftet på en konstitusjon som til og med var modell for vår egen grunnlov.

Det var en god konstitusjon da den ble skrevet i 1787, men tidens maktpolitiske tann har tæret på konstitusjonsfedrenes edle hensikter.

Joe Biden vil arbeide hardt for å bringe anstendighet og kompetanse tilbake i amerikansk politikk, både innad og utad. Om Biden lykkes i tilstrekkelig grad til å dempe motsetninger og lege de dypeste sårene i det amerikanske samfunnet må flere av landets ledere engasjere seg i forsoningsarbeidet.

De må også gå sammen om å bygge et samfunn som har den vanlige amerikaners økonomi, utdanning og helse i fokus – som går grundig til verks for å bekjempe rasisme og korrupsjon.

Vi må inderlig håpe at demokratiet som samfunns- og styringsform overlever i USA.