Meninger

I amerikanske medier har vi sett ord som borgerkrig og blodige opptøyer dukke opp i den senere tid, skriver Oddmund Hammerstad. Her ser vi Donald Trump i Det hvite hus i november.
I amerikanske medier har vi sett ord som borgerkrig og blodige opptøyer dukke opp i den senere tid, skriver Oddmund Hammerstad. Her ser vi Donald Trump i Det hvite hus i november.

– Det han har revet i stykker

Donald Trump holder fortsatt på med å legge snubletråder for den påtroppende presidenten, skriver Oddmund Hammerstad.

Publisert

I fire år har USA hatt en president som systematisk har søkt å undergrave de institusjoner og verdier som holder en rettsstat og et demokrati oppe. Med et nødskrik har en desimert valgordning og pressede domstoler klart å berge et flertall i det amerikanske folk for å få denne farlige personen ut av Det hvite hus.

Skjønt, Donald Trump holder fortsatt på med å legge snubletråder for president-elect Joe Biden og hans påtroppende administrasjon. Han har – utrolig nok – diskutert en plan med tidligere militærrådgiver i Det hvite hus, pensjonert general Michael Flynn om å gjennomføre et nytt presidentvalg i de stater hvor Trump mener at seieren ble stjålet fra ham, under unntakstilstand kontrollert av landets væpnede styrker.

Et mulig militærkupp, altså – i det land som i cirka 75 år har fremstått som forsvarer av og leder for Vestens demokratier.

Et handlingsmønster

Hadde det kun vært denne samtalen med Flynn, som amerikanske medier har avdekket, kunne det kanskje under tvil ha passert som ubetenksomhet – en impulshandling under påvirkning av en takknemlig general som Trump nylig har benådet – men man må se dette som del av et handlingsmønster, og da ser det verre ut. I dagene før hadde flere toppfolk i Pentagon (USAs forsvarsdepartement) blitt sparket og erstattet med Trump-lojale folk, inkludert forsvarsministeren selv.

Les også: – Hva om USA kollapser?

Den nye, fungerende forsvarsminister, Christopher Miller prøvde å stanse prosessen med overføring av etterretningsinformasjon til Bidens folk under påskudd av at håndtering av et pågående hacker-angrep måtte ha prioritet (det antas at russiske operatører står bak). Sjefen for Joint Chiefs of Staff, general Mark Milley, har ved tidligere anledninger stilt opp sammen med Trump ved klart politiske handlinger, noe han riktignok etter press har tatt selvkritikk for i ettertid.

Bildet synes å peke i retning av at kommandolinjen ble søkt forberedt for en mulig friksjonsfri iverksetting av ordre fra øverstkommanderende for de væpnede styrker – presidenten – om sikring av et nytt valg under unntakstilstand i de stater hvor Trump mener at han ble fratatt seieren ved valgfusk.

For drøy kost

Nå får vi tro at denne faren er over. Skjønt, sikre kan vi ikke være så lenge Trump sitter i Det hvite hus og er omgitt av konspiratører. Selv om den farligste av dem, Steve Bannon ble for drøy kost selv for Trump og ble fjernet, så er presidentens advokat, Rudy Giuliani og økonomiske rådgiver i Det hvite hus, Peter Navarro, i full sving; de kjører på med TV-opptredener og pressekonferanser, og skriver tykke rapporter om påstått systematisk gjennomført valgfusk som snudde seier til tap for Trump i enkelte stater etter hvert som poststemmer kom inn.

I tillegg sitter Bannon i sitt «War Room» med kanaler ut til millioner av amerikanere som lytter til hans hatske ideologi om å rive ned de eksisterende institusjoner, fjerne etablerte politiske og økonomiske eliter og bygge opp et helt nytt amerikansk samfunn.

Likheten er stor med det budskap Trump gikk til valg på i 2016 og som han har twitret om siden.

I amerikanske medier har vi sett ord som borgerkrig og blodige opptøyer dukke opp i den senere tid.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Uansett på hvilken måte Trump må forlate Det hvite hus, om han må fjernes med makt eller kommer ut og møter folk og medier i en innbilt triumf, som en romersk feltherre møtte Roma etter en stor seier, med pomp og prakt og rødmalt ansikt, så er vi ikke ferdig med ham og «trumpismen». Med mindre det republikanske partiet – «Grand Old Party» (GOP) – tar et oppgjør med seg selv og sitt knefall for Trumps ødeleggende politikk og nøring oppunder grumsete holdninger i befolkningen gjennom fire år, så vil vi ha det gående.

Vil tilbake

Trump har samlet inn milliardbeløp etter valget 3. november og har ganske sikkert begynt å planlegge hvordan han skal komme tilbake til Det hvite hus etter valget i 2024. Det er allerede registrert en organisasjon for kampanjen: Political Action Committee Save America.

I amerikanske medier har vi sett ord som borgerkrig og blodige opptøyer dukke opp i den senere tid. Det er flere grupper og det vi kan kalle militser rundt om i USA – ofte synlige med våpen - som med en fellesbetegnelse kan kalles høyreekstremister.

Selv vil de fleste av dem si at de er patrioter; mange legger ikke skjul på at de er rasister og kjemper for «white supremacy». Flere bøker er utkommet dette året som beskriver disse grupperingene og deres holdninger og adferd. «Weaponised Words» av Kurt Braddock kom i salg omtrent samtidig med at Covid-19 rammet oss, i mars i år.

Braddock advarer i sin bok om konsekvensene av Trumps stadige henvisninger til den motstand han og hans politikk utsettes for av «the deep state», fordi ekstremister er tilbøyelige til å aksjonere på grunnlag av slike ord fra landets president.

Stoppet aksjon

I oktober arresterte FBI en gruppe i Michigan som var i ferd med å planlegge kidnapping av guvernør Gretchen Whitmer, og kanskje drepe henne. Gruppen kan ha blitt oppmuntret av Trumps nedsettende omtale av Whitmer og hans oppfordring om å frigjøre staten Michigan. Slikt språk vil vi høre fra Trump også i tiden fremover.

I boken «Oath Keepers» av Sam Jackson (Columbia University Press) blir den antatt største av de ekstreme militsene beskrevet. Lederen, Stewart Rhodes har sagt offentlig at «phalanxes of his armed comrades will be waiting outside Washington should Donald Trump be ousted - ready for a bloody fight».

Nå er Rhodes kjent for å ta store ord i sin munn, men potensialet er til stede for at det kan bli som han sier, vel å merke om Trump bidrar med en oppfordring på Twitter. Det er mer enn usikkert om GOP eller mange nok toneangivende republikanske politikere vil ta avstand fra denne farlige ordbruken fra Trumps side.

Revet i stykker

Joe Biden står foran store utfordringer som vil kreve klokskap og kraftfulle tiltak som kan «sy sammen» det Trump har revet i stykker. En løpsk pandemi, mangelfulle helsetilbud til et økende antall fattige, sviktende økonomi og et skoletilbud som sakker akterut er noen av de viktigste utfordringer på hjemmebane.

En løpsk pandemi, mangelfulle helsetilbud til et økende antall fattige, sviktende økonomi og et skoletilbud som sakker akterut er noen av de viktigste utfordringer på hjemmebane.

Det er ikke mindre alvorlige utfordringer internasjonalt; ikke alle er forårsaket av Trumps impulsive og konfronterende utenrikspolitikk, men mange er det. Men først og fremst må den nye presidenten ta i tu med de hjemlige problemer, og det er vi her i landet og resten av verden best tjent med. Går USA opp i limingen og vi får Trump eller en av samme type med samme destruktive maktutøvelse i Det hvite hus etter valget i 2024, bør vi være forberedt på å takle alvorlige konsekvenser på helt vitale områder som klima- og sikkerhetspolitikk.

Må være forberedt

Vi får håpe på det beste og forberede oss på det verste, som det heter. At Stortinget har besluttet at en ny forsvarskommisjon skal oppnevnes gir mulighet for at kloke og kompetente personer kan drøfte inngående hvordan småstaten Norge skal utforme og innrette sin sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitikk inn i en usikker fremtid.

Kommisjonen må ha et tilstrekkelig langsiktig perspektiv og helst se på historiske erfaringer, også; kontrafaktiske utviklingslinjer ved ulike veiskiller for de nordiske lands relasjoner til stormaktene gjennom tidene er sterkt å anbefale som grunnlag for å se på fremtiden. At vi må gi Joe Bidens klimapolitiske ambisjoner full støtte, sier seg selv – særlig med utfordringene i det sårbare Arktis i fokus.

Norske myndigheter må gjøre det de kan for at USAs påtroppende president kan lykkes, både hjemme og ute. Vi går spennende tider i møte.

Powered by Labrador CMS