Meninger

KOL legger vekt på årsakene til at man har særaldersgrenser i Forsvaret: Belastende arbeid og krav til fysisk og psykisk skikkethet. Dette bildet er fra et lagførerkurs på Terningmoen i januar i år.
KOL legger vekt på årsakene til at man har særaldersgrenser i Forsvaret: Belastende arbeid og krav til fysisk og psykisk skikkethet. Dette bildet er fra et lagførerkurs på Terningmoen i januar i år.

Fremtidens forsvar: 70 år gamle bataljonssjefer?

At viktige jobber i Forsvaret blir fylt av personell som har redusert psykisk og fysisk evne, kan være en mulig konsekvens av regjeringens forslag om å endre særaldersgrensen, skriver Tor Erik Drangsholt.

Publisert Sist oppdatert

I sommer sendte regjeringen et forslag om at ansatte med særaldergrense selv kunne velge tidspunkt for pensjonering etter oppnådd særaldergrense. En mulig konsekvens av innføring av å overlate til den enkelte selv å bestemme fratreden, er at viktige jobber blir fylt av personell som har redusert psykisk og fysisk evne til å utføre jobben.

Bakgrunn for dagens ordning

Forsvarets særlige oppgaver har begrunnet en rekke særordninger i personellforvaltningen, som blant annet beordringsplikt i inn- og utland, tilsetting i forsvarsgren og ikke i stilling samt en særaldergrense som innebærer at offiserene må pensjoneres når de fyller 60 år.

Innleggsforfatter Tor Erik Drangsholt.
Innleggsforfatter Tor Erik Drangsholt.

I sin iver etter å modernisere arbeidslivet, har regjeringen nå fått det for seg at offiserer selv kan avgjøre når de vil pensjoneres. Den tidlige pensjoneringen skal sikre at Forsvaret har offiserer som er tilstrekkelig fysisk og psykisk skikket til å ha krevende stillinger i et stridsmiljø, og at Forsvaret som arbeidsgiver har en mekanisme som sikrer nødvendig rotasjon og personellavgang.

Høringsforslaget vitner om at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har satt seg inn i begrunnelsen for særaldergrensene i Forsvaret. Det er derfor nødvendig å minne om begrunnelsen for særaldergrensene og den pliktige avgangen ved oppnådd særaldergrense.

For det første må enhver særaldergrense for ulike yrkesgrupper ha en reell begrunnelse med utgangspunkt i det enkelte yrkes særpreg, og ikke ut fra en politisk begrunnelse om sosial utjevning.

Dette mener vi er underkommunisert i debatten om særaldersgrenser og ikke minst i høringsutkastet fra regjeringen.

For Forsvaret innebærer dette at det viktigste grunnlaget for en vurdering av behov for særaldersgrense for offiserskorpset må være arbeidets art og risiko samt de psykiske og fysiske krav som stilles i offisersyrket.

Særaldersgrensen for militært personell har i dag hjemmel i forsvarsloven § 45. Kriteriene for særaldersgrenser har vært og bør være:

1. Stillinger der tjenesten medfører uvanlige fysiske eller psykiske belastninger på tjenestemennene slik at arbeidet normalt ikke kan skjøtes forsvarlig frem til fylte 70 år.

2. Stillinger der tjenesten stiller spesielle krav til fysisk eller psykiske egenskaper, som normalt blir svekket før fylte 70 år slik at forsvarlig utføring av tjenesten vanskeliggjøres.

Den andre hjemmelen inkluderer yrker det av ulike grunner er stilt spesielle fysiske og psykiske krav til. Det er ikke bare tatt hensyn til selve belastningen i yrket, som arbeidets art og risiko, men også til psykiske og fysiske krav til yrket.

Forsvarets særaldersgrense er knyttet til denne begrunnelsen.

Loven om særaldersgrenser forankres altså i en forståelse av at det finnes en del tjenester eller yrker som medfører uvanlige belastninger av enten fysisk eller psykisk karakter, eller en del tjenester, eller yrker som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper.

Dette gjelder for seg selv og ikke minst avgjørelser for dem de er satt til å lede, som i verste fall kan få katastrofale konsekvenser ved konflikt eller full krig. Det er jo derfor vi har offisersyrket.

Økonomi

KOL kan ikke se at temaer som økonomi og operative konsekvenser er beskrevet i en helhetlig sammenheng i regjeringens høringsforslag. Høringsforslaget viser ikke hvor sammensatt konsekvensene av å fjerne plikten til å fratre er, eller hvor store ringvirkninger en slik avgjørelse kan ha.

Det er heller ikke alltid årsak og virkning er eksplisitt, men indirekte og skjult. Det krever flere og grundigere beregninger og faglige vurderinger for å kunne vurdere de reelle økonomiske og operative konsekvensene enn hva høringsforlaget beskriver.

En endring eller avvikling av særaldersgrensen vil trolig totalt sett gi økte personell- og driftsutgifter, i alle fall i en overgangsperiode. Økonomidimensjonen knyttet til særaldersgrensen er i liten grad undersøkt i et organisatorisk perspektiv. For staten er det billigere å utbetale 66 prosent av lønnen til en pensjonist enn om Forsvaret skal utbetale full lønn for tjenester det ofte ikke er behov for.

Flere eldre offiserer vil trolig føre til et mindre gripbart offiserskorps.

Skal gripbarheten opprettholdes kreves det trolig en større personellstruktur og derigjennom høyere lønnsutgifter.

Øker avgangsratene blant yrkesoffiserer som følge av endring/avvikling av særaldersgrensen, vil det generere økte utgifter til opplæring. Dette kommer i tillegg til at Forsvaret som organisasjon har blitt mer kompetansekrevende.

Partene i det statlige tariffområdet

KOL vil fremheve at det ikke kan være tvil om at de bestemmelsene som gjelder ved en virksomhet om aldersgrense og/eller pensjonsordning utgjør en betydelig del av de ansattes tilsettings, lønns- og arbeidsvilkår, og ikke minst individuelle arbeidsavtaler.

Det følger allerede av dette utgangspunktet – etter KOLs oppfatning – at staten ikke ensidig kan endre disse vilkårene uten at dett oppnås enighet om dette mellom partene i det statlige tariffområdet.

I et arbeidsforhold er det av stor betydning – særlig for de eldre arbeidstagerne – at de kan innrette seg etter den pensjonsalder/-aldersgrense som gjaldt for yrket ved tiltredelse, og ut fra dette forberede og planlegge overgangen til pensjonisttilværelsen.

Likeledes må de opparbeidede rettighetene vurderes opp mot Grunnlovens § 97 – tilbakevirkende kraft, jf resultatet av opphevelse av det særskilte stillingsvernet for yrkesbefal, hvor staten ikke fikk medhold i å gi forslaget tilbakevirkende kraft.

Særaldersgrensene som sådan ble ikke et tema i det statlige mellomoppgjøret i 2009, men det ble vurdert hvordan tjenestepensjonen til denne gruppen skulle beregnes dersom pensjonsordningen ble lagt om. Det ble ikke konkludert på en foretrukket løsning,

Dersom det gjøres endring i særaldersgrensene for offiserer krever KOL full pensjonsopptjening fra hhv 57-66 år og full opptjening i folketrygden, regnestykker fra ASD viser at offiserer vil kompenseres så å si som en sosialmottaker fra fylte 67 år. Dette går kort og godt ikke an etter lang og tro tjeneste i staten med full opptjening.

Beslutningsgrunnlag

Et solid beslutningsgrunnlag er viktig for å sikre gode offentlige beslutninger. Utredninger som får frem alternativer og konsekvenser av disse legger grunnlaget for bevisste valg, mer effektiv ressursutnyttelse og bedre gjennomføring av offentlig politikk.

Vil du delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

KOL mener det tilsendte høringsforslaget er svært mangelfullt. Dette fordi forlaget ikke har noen konsekvensvurderinger ved å fjerne plikten til å fratre ved aldersgrensen for personer med lavere aldersgrense enn den øvrige aldersgrensen i staten.

Høringsforslaget er etter KOLs oppfatning kun en begrunnelse for utjevning av aldersgrensene i staten uten en konsekvensvurdering hva dette vil medføre som i dette tilfellet Forsvaret. Etter KOLs oppfatning vil det bli nødvendig med endringer og utdypinger på de fleste HR-relaterte områdene i Forsvaret.

Strukturutvikling, disponeringsordningen, forvaltningsregler, lønns- og arbeidsvilkår er alle fagområder som må utredes og tilpasses konsekvensene av bortfall av plikten til å fratre.