Nyheter:

Sjøforsvarets personell i arbeid på KV Harstad. Sjøforsvarets personell yter på topp i en viss alder. Derfor mener forsvarsgrenen at det kan bli krevende om særaldersgrensen forsvinner.
Sjøforsvarets personell i arbeid på KV Harstad. Sjøforsvarets personell yter på topp i en viss alder. Derfor mener forsvarsgrenen at det kan bli krevende om særaldersgrensen forsvinner.

Endring av særaldersgrensen: Meget utfordrende, rasjonell og god løsning, umulig å støtte

Neste uke er det frist for å sende høringssvar på forslag om å endre særaldersgrensen. Forsvarets forum har fått innsyn i noen av vurderingene fra avdelingene i Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har foreslått å fjerne plikten om å fratre ved særaldersgrensene i staten. En slik endring vil ha stor innvirkning på arbeidslivet til de militært tilsatte i Forsvaret, der pensjonsalderen er 60 år.

Siden årsskiftet har Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben arbeidet med å kartlegge hvordan en slik endring, der ansatte har mulighet til å stå i stillingen lenger, vil påvirke Forsvarets avdelinger.

25. september er fristen fra Arbeids- og sosialdepartementet for å sende inn høringssvar på forslaget.

Tempo, erfaring og leveranser

Sjøforsvaret var blant Forsvarets avdelinger som tidligere i år bidro til å kartlegge hvordan en slik endring ville påvirket deres virke. Konklusjonen fra forsvarsgrenen er at endringen vil være «meget utfordrende for Sjøforsvarets bemanning og drift». Det begrunnes med at organisasjonen i hovedsak består av operative stillinger som ikke er forenelig med høy alder.

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på [email protected]

Sjøforsvaret vurderer at en stor andel av deres ansatte trolig vil velge å fortsette, og viser til en rekke argumenter for at en endring kan bli utfordrende.

De skriver at personell mellom 27 og 50 år leverer best innenfor de nødvendige kravene og standardene. De har den nødvendige erfaringen og kan håndtere en krevende arbeidsdag.

I Marinen jobber de for å heve snittalderen noe for å øke erfaringsnivået.

–I Kystvakten er situasjonen delvis motsatt og snittalderen bør gå noe ned da man nå har erfaringer med at aldrende besetninger ikke klarer å opprettholde samme operasjonstempo over tid sammenlignet med da besetningene var yngre under ellers like forutsetninger, skriver Sjøforsvaret i sin tilbakemelding.

Flere eldre som bekler høye stillinger kan dessuten føre til at yngre personell slutter fordi det er reduserte muligheter for avansement, skriver de.

Sjøforsvarets personell må være i god form. Bilde fra et dykk fra KV Harstad i mai.
Sjøforsvarets personell må være i god form. Bilde fra et dykk fra KV Harstad i mai.

På land under familieetablering

Det er krevende å holde på personell fra rundt 30 år, skriver Sjøforsvaret. Dette begrunner de med at den enkelte arbeidstaker ofte har et ønske om å ivareta familie.

– Sjøforsvaret møter denne utfordringen ved å legge til rette for at noe personell i dette alderssegmentet kan tjenestegjøre på land, skriver forsvarsgrenen.

7,5 prosent av stillingene i Sjøforsvaret er i ledelse, støtte og administrasjon. Sjøforsvaret viser til at fordi andelen landstillinger er såpass lav, kan ikke den strukturen legge til rette for en høyere andel eldre tilsatte. Forsvarsgrenen ser at de også fremover vil måtte tilrettelegge for landtjeneste for å beholde nødvendig kompetanse.

Et annet argument er at personell i landstillingene også er en reservebrønn for de operative stillingene. Derfor må de være skikket med tanke på helse, fysikk og kompetanse.

Forsvarets forum har bedt om innsyn i svarene fra Hæren og Luftforsvaret. Disse er avslått av forsvarsgrenene, med henvisning til at de inneholder gradert informasjon.

Dog har Hærens hovedverneombud, Thomas Norman Hansen argumentert for hvorfor Forsvaret bør beholde særaldersgrensen.

– Gjennom en livslang karriere har militært personell mange perioder av tjenesten der de er utsatt for arbeidsforhold som er langt under den standarden som er gyldig for norske arbeidstakere, og som er fastsatt i Arbeidsmiljøloven, skriver han i et debattinnlegg.

Potensielt lengre karriere for militærakademikere

Fordi Forsvarets høgskole (FHS) ikke har ansatte i direkte operative stillinger, er ikke de utfordringene som det vises til ellers like relevante for dem, står det i deres innspill.

– For FHS er problemstillingen interessant, da det er en utfordring å tilknytte seg personell med førstekompetanse (kompetanse for å inneha stilling som førsteamanuensis) så vel som militær kompetanse. Ofte må militært personell i UF-stillinger (undervisnings- og forskningsstillinger, journ.anm) tilegne seg sin akademiske kompetanse senere i arbeidslivet enn sivilt ansatte, da de naturligvis må tilegne seg militær kompetanse i tillegg.

Generalmajor Henning-André Frantzen er sjef for Forsvarets høgskole. FHS er ett av organene som har sendt inn sin vurdering.
Generalmajor Henning-André Frantzen er sjef for Forsvarets høgskole. FHS er ett av organene som har sendt inn sin vurdering.

Konsekvensen er at karrieren til en militær akademiker blir kort. Sivilt ansatte ved FHS har anledning til å jobbe 12 år lengre enn sine militært ansatte kolleger.

– En militær akademiker vil lite trolig ha en operativ karriere foran seg, men kan imidlertid fungere svært godt i stilling også utover fylte 60 år. Ved å fjerne plikten til å fratre, vil Forsvaret kunne dra nytte av en betydelig mengde kompetanse i større grad enn i dag, skriver FHS.

FHS-sjef Henning-André Frantzen presiserer likevel behovet for fersk og relevant erfaringskompetanse.

– Det er essensielt for å kunne gi en tidsriktig militær utdanning, sier han.

Mulighet for dem som ønsker den

Fakta om forsvarsloven

  • Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller fast til de fyller 60 år.
  • De som er tilsatt midlertidig, skal fratre stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt, skal fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 eller 60 år.
  • Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil 3 år for dem som er tilsatt til de fyller 35 år.
  • Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år.
  • Departementet kan gi forskrift om varigheten av og om adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet.»

Kilde: Arbeid- og sosialdepartementets høringsnotat om særalder.

Arbeids- og sosialdepartementet presenterer følgende argumenter for endringen i sitt høringsnotat:

  • Den enkelte må jobbe noe lenger for å oppnå samme årlige pensjonsnivå som eldre årskull etter hvert som den generelle levealderen i befolkningen øker.
  • Særaldersgrenser hindrer den enkelte i å stå lenger i arbeid, og hindrer at den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjustering.
  • Personer med særaldersgrense må få mulighet til å jobbe lenger dersom de ønsker det. Forslaget innebærer at de som har særaldersgrense beholder retten til å gå av tidlig og retten til særalderspensjon.
  • Arbeidsgivere i stat og kommune får beholde verdifull kompetanse lengre.

Forsvarsdepartementet skriver i et brev at de tar sikte på å sende inn et felles høringssvar på vegne av forsvarssektoren og ber om tilbakemeldinger innen 14. september. Høringsfristen til Arbeids- og sosialdepartementet er 25. september.

KOL: Må vært styrt av arbeidets art og risiko

En av de andre organene som har sendt inn sine synspunkter på en eventuell endring av særaldersgrensen, er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL uttrykker i brevet at de ikke syns det er gjort grundige nok vurderinger av konsekvensene ved en endret ordning.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Foreningen peker på at det i Forsvaret har vært behov for særaldersgrense på grunn av de fysiske og psykiske kravene som stilles til arbeidstakeren. Samt behov for å balansere alders- og gradsstrukturen.

– Dette betyr konkret at særaldersgrensene også skal bidra til at Forsvaret ikke ender med et stort volum av eldre militært tilsatte uten reelle arbeidsoppgaver, samt at avansementsystemet fungerer optimalt, skriver KOL.

De peker dessuten på at Forsvaret allerede i dag har underskudd på personell.

– Et økende antall eldre ansatte med tilpasningsbehov, vil kunne bety mindre rekruttering, færre yngre operative ansatte, synkende gripbarhet og mindre operativ evne, om ikke årsverksrammen økes tilsvarende.

KOL avslutter med at de «finner det umulig å støtte» det fremlagte forslaget.