Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lange arbeidsdager, oppdrag innenlands og utenlands, risikofylte operasjoner og mye tid borte fra familien. Dette er hverdagen for mange ansatte i Forsvaret og noe av bakgrunnen for at militært personell har særaldersgrense på 60 år. Det betyr at man har plikt til å fratre stillingen når de når denne alderen.
Annonse
17. april la regjeringen fram sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Der går de inn for endringer i særaldersgrensen. Et viktig element er å få folk til å stå lenger i jobb, både gjennom økonomiske insentiver og gjennom høyere aldersgrenser.
Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på tips@fofo.no eller kryptert på appen Signal på +4745204315
«For forsvarssektoren er dette en mulighet fordi det legger til rette for å beholde viktig kompetanse i et lengre perspektiv, og en utfordring fordi Forsvaret er avhengig av en relativt ung personellstruktur for å ivareta operative krav», står det i Langtidsplanen (LTP).
Aldersgrensen for militært tilsatte har vært endret en rekke ganger. Men begrunnelsen har imidlertid i stor grad vært uendret, nemlig behovet for en balansert alders- og gradsstruktur.
Gir mulighet til å jobbe lenger
Forsvarets forum har fått innsyn i et skriv signert HR-sjef i Forsvaret, Tom Simonsen, om «Konsekvenser av å fjerne plikten til å fratre». Forsvarsstaben (FST) ønsker innspill fra driftsenhetene i Forsvaret for å kartlegge konsekvensene ved en endring av særaldersgrensene for personell i Forsvaret.
HR-direktør Tom Simonsen.Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
I skrivet står det at: «Slik FST vurderer dette innebærer en slik tilstand at den enkelte tjenestemann fremdeles vil ha rett til å fratre sin stilling ved oppnådd aldersgrense, men at vedkommende samtidig gis mulighet til selv å bestemme om, og hvor lenge, man vil fortsette i tjenesten frem til den alminnelige pensjonsalderen på 70 år.»
Driftsenhetene i Forsvaret, blant dem Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret, er bedt om å svare på hvilke konsekvenser en slik endring vil ha for dem, og om det finnes stillinger i driftenheten som er forbundet med jobbkrav hvor en slik endring kan være problematisk å håndtere. Dersom det er tilfelle, bes det om svar på i hvilken grad det er mulig å gjøre tilpasninger i jobbkravene.
Nytt pensjonssystem
Særaldersgrensen er den siste brikken i det nye pensjonssystemet. Reformen, som trådde i kraft 1. januar 2020, er lagt opp til at jo lenger man jobber, jo mer får man i pensjon. Spesielt for yngre ansatte i Forsvaret er det viktig å få på plass en ordning som passer inn i det nye pensjonssystemet.
Vil du delta i debatten om særaldersgrense? Send oss ditt innlegg på debatt@fofo.no.
Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Dersom tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, kan aldersgrensen for stillingen være lavere, står det på nettsidene til Statens Pensjonskasse. Enkelte grupper kan bli pensjonister allerede ved fylte 57 år.
I februar ble det brudd i forhandlingene om særaldersgrensen. En rekke fagforeninger trakk seg fra forhandlingene om ny pensjonsordning for arbeidstakere med særaldersgrense.
Utredet i 2016
– Jeg ble ikke overrasket over at det kom forslag om å endre særaldersgrensen i LTP. Forsvarsdepartementet gjennomførte en utredning om dette allerede i 2016. Konklusjonen var at man må ha en særaldersgrense, men det ble lansert ulike alternativer til dagens ordning, sier Torbjørn Bongo som er leder av Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).
Leder i NOF Torbjørn BongoFoto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
En av modellene fra utredningen var en generell heving fra 60 til 62 år for forsvarsansatte. En annen var en differensiering mellom operative og administrative stillinger. Førstnevnte skulle få beholde dagens særaldersgrense på 60 mens for sistnevnte var alternativene enten en grense på 65 år eller fjerne særaldersgrensa helt.
– Vår kommentar til utredningen var at vi var skeptisk til en generell heving av aldersgrensen. Vi var også skeptiske til en differensiering som kan gi noen effekter som ikke var ønskelig. Nå har det også kommet med en modell som ikke var vurdert i 2016. Det er å fjerne plikten til å gå av, sier Bongo.
Sikre viktig kompetanse
En av grunnene til at man foreslår endringer i aldersgrensen er å få ansatte til å stå lenger i jobb, og dermed sikre at man ikke mister viktig kompetanse. Bongo frykter at det kan få motsatt effekt og ønsker å beholde dagens særaldersgrense.
– Jeg er redd for at flere kommer til å slutte på et tidligere tidspunkt. Jeg har kollegaer som nærmer seg pensjonsalder, men fortsatt har en operativ tjeneste. Flere av dem merker det på kroppen etter et langt liv i Forsvaret, sier han.
– Når man nærmer seg 60, så nærmer man seg også en grense for hva du evner og klarer med de kravene og den tjenesten vi har i Forsvaret. Det blir også vanskeligere å få klarering til internasjonale operasjoner, både når det gjelder fysiske krav og medisinske sjekker, sier Bongo.
Han frykter at flere vil vurdere en sivil jobb tidligere i karrieren, dersom særaldersgrensen heves. Det blir stadig flere som jobber hele karrieren i den operative delen av Forsvaret. En av grunnene er det at finnes få såkalte «retrettstillinger» igjen.
– Det vil nok være mange som tenker: Jeg klarer uansett ikke å stå i denne stillingen til jeg blir gammel så kanskje jeg skal finne meg noe nytt på et tidligere tidspunkt. Det mener jeg er en utfordring for forsvaret som da mister verdifull erfaring.
Forsvarets seniorforbund viser til sitt «Eldrepolitisk dokument» når Forsvarets forum spør hva de mener om saken. I dokumentet står det følgende:
«Skikkethet i jobbsammenheng bør ikke knyttes til et alderstrinn, dette vil være diskriminerende overfor eldre som fortsatt ut fra sine kvalifikasjoner er i stand til å fylle stillingens krav.»
Avgjørende for forsvarsevnen
Slik reglene er nå kan man velge å gå av ved 57 og må gå ved 60. Ifølge tall fra NOF velger cirka halvparten å jobbe i en sivil stilling etter at de har blitt forsvarspensjonister.
– Jeg får ofte spørsmålet hvorfor de da ikke bare kan fortsette å jobbe i Forsvaret. Men hvis de kjører buss eller jobber som vakt på Gardermoen, så stilles det helt andre krav enn i Forsvaret. Jeg kjøper ikke argumentet at dersom man kan jobbe i det sivile etter at man har fylt 60, så kan man gjøre det samme i Forsvaret. Det er helt ulike krav og forutsetninger som ligger til grunn.
Beslutningene som tas om særaldersgrense er viktig for å beholde personell og vil være avgjørende for forsvarsevnen i årene fremover, mener Bongo.
– Individet har alltid valgmuligheter og kan finne seg en annen arbeidsplass. Men Forsvaret uten personell, det er ikke et alternativ.
Regjeringen legger til grunn at Forsvarets særaldersgrense skal endres i denne langtidsplanperioden som varer frem til 2024.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om lovendring.
