Bekymret for pensjonskutt

Regjeringen og partene i arbeidslivet møtes til forhandlinger om særaldersgrensen. Leder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, er bekymret for pensjonskutt.

– Forhandlingene pågår, men vi står fortsatt et stykke fra hverandre. Det sier leder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo i en pause i forhandlingene litt før klokken 15.00.

Han forteller at det er fare for at partene kommer fram til at «dette gikk ikke».

– Dette er viktig for NOF, men viktigst for Forsvaret. Hvis vi ikke blir enige så vil det bidra til usikkerhet hos de ansatte.  Hvis noen spør oss som fagforening om hva slags pensjon de vil få om 30 år, så vil vi ikke kunne svare. Det skaper usikkerhet. Det jeg frykter er at denne usikkerheten eller en dårlig løsning etter forhandlingene vil føre til at flere slutter, sier Bongo til Forsvarets forum.

Spesielt kritisk er det hvis mange i aldersgruppen 35-50 år takker for seg. Der er Forsvaret allerede tynt bemannet. Den kompetansen og erfaringen vil vi ikke kunne dekke med nyrekruttering, mener Bongo.

– Forsvaret vil ikke fungere uten ansatte og vi har allerede en høy «turnover». Det må være forutsigbart hva man får i pensjon og vi må opp på et nivå som gjør det verdt å jobbe hele karrieren  i Forsvaret. Det øyeblikket personell begynner å slutte, da har vi et problem, sier Bongo.

– Kan det eventuelt bli aktuelt å fortsette forhandlingene i morgen?

– Hvis vi kommer fram til at det ikke er grunn til å forhandle videre, så må vi nok ta en lengre pause. Men jeg kan ikke si noe om hvor lang denne pausen eventuelt blir.

For de som er over 50 så er løypa lagt. De vet ganske sikker hva de får i pensjon. Usikkerheten er størst for de som er i starten av karrieren.

– De er de som skal leve med de nye ordningen. Vi opplever at bevisstheten og interessen rundt pensjon er økende også blant de yngste. På medlemsmøter kommer det mange spørsmål rundt temaet.

KUTT I PENSJON

– Fremtidige pensjonister, spesielt de yngste av medlemmene våre, vil kanskje gå ned 20–30 prosent i forhold til der de har vært. I verste fall kan de miste en firedel av pensjonen, sa Bongo til NRK tidligere på dagen, før forhandlingene hadde kommet i gang.

Han er bekymret og mener de nye pensjonsreglene gjør at gruppen det nå skal forhandles om, vil kunne få kraftige kutt i pensjonen når de fyller 67 år.

Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Dersom tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, kan aldersgrensen for stillingen være lavere, står det på nettsidene til Statens Pensjonskasse. Enkelte grupper kan bli pensjonister allerede ved fylte 57 år.
I Forsvaret må du gå ved 60 år.

Særaldersgrensen er den siste brikken i det nye pensjonssystemet.
Reformen, som trådde i kraft 1. januar 2020, er lagt opp til at jo lenger man jobber, jo mer får man i pensjon. Spesielt for yngre ansatte i Forsvaret er det viktig å få på plass en ordning som passer inn i det nye pensjonssystemet.

Et alternativ kan være å skrote særaldersgrensen slik at man kan jobbe lenger og på denne måten opparbeide seg større pensjon. Et annet alternativ er at det gis en økonomisk kompensasjon for de som må gå av når de når særaldersgrensen, som i Forsvaret er ved 60 år.

FORHANDLINGER IDAG

12. februar startet forhandlingene om særaldersgrensen. Forhandlingsmøtet med partene ledes av arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og omfatter mer enn 170.000 ansatte i kommunene helseforetakene, og staten som har særaldersgrense.

I 2014 skrev Forsvarets forum en større sak om særaldersgrensen. Den gang mente Tone Westgaard i Statens pensjonskasse  at særaldersgrensen i Forsvaret var  «en gullpakke for mange». Grunnen var at man kan pensjonere seg fra Forsvaret, men fortsette å jobbe i det sivile. Hun mente at dette var noe av grunnen til at skepsisen mot å heve særaldersgrensen også er stor.

Hvor mye man får i pensjon blir regnet ut fra hvor mange år man har jobbet. For en ansatt med særaldergrense blir dette færre år enn for andre yrkesgrupper

Kommandørkaptein Heidi Krøke mente heving av aldersgrensen ikke var en god ide.

– Jeg ser rett og slett ingen fordeler. Så lenge vi er styrt på årsverk, vil det føre til en forgubbing. Og det er flere offiserer som ville sluttet hvis det ikke var mulig å pensjonere seg ved 57 års alder, sa Krøke som i 2014 jobbet Sjøforsvarsstaben.

– At særaldersgrensen foreslås fjernet, kan jeg forstå, sett i et samfunnsperspektiv. Men det er et mye større behov for yngre offiserer. De vil bli hindret i å avansere hvis eldre offiserer sitter der som en «propp».

VIL HA INNSKJERPELSER

Fremskrittspartiet forventer at partene sørger for kraftige innskjerpelser i særaldersgrensene.

– Pensjonsalderen bør være mest mulig lik for alle yrkesgrupper. En barnehageassistent har fratredelsesplikt når de er 70 år. Samtidig går for eksempel en statlig meteorologikonsulent av med full pensjon ved 63 år og ballettdansere ved 41 år. Ordningen med særaldersgrenser fremstår i dag som både tilfeldig og urettferdig, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) til NTB.

Wiborg, som leder arbeids- og sosialkomiteen, presiserer at det er behov for fratredelsesplikt for enkelte yrker, om det begrunnes med helse eller sikkerhet. Han trekker fram operative politi- og brannbetjenter, sykepleiere og enkelte ansatte i forsvaret som eksempler.

Samtidig varsler Wiborg et behov for endring også for disse yrkesgruppene.

– Når om lag halvparten av dagens politifolk på særaldersgrense går rett over i en ny fulltidsstilling, samtidig som de mottar full alderspensjon, tyder det på at ordningen ikke er treffsikker og at alderspensjonen blir en slags bonuslønn i tillegg til full lønn annet sted enn i politietaten. Det er både dyrt for samfunnet og lite klok bruk av ressurser, mener han.

TRO PÅ LØSNING

Statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeidsdepartementet sa til NRK at de må finne måter å løse dette på, slik at det livsvarige pensjonsnivået ikke blir veldig lavt.

Ifølge NRK er målet at partene skal bli enige i løpet av noen timer. Selv om det skulle være stor avstand mellom tilbud og krav, har Einan god tro på en løsning.

– Vi har ambisjon om å bli ferdige onsdag. Det har vært en god og konstruktiv dialog, og vi har kommet veldig langt i den diskusjonen vi har hatt. Så jeg er optimist, sier han.