Meninger
MKN-LEDER:
Amanda Bergh er offiser i Forsvarsstaben og leder for Militært kvinnelig nettverk. Her ankommer hun et møte ved Oslo militære samfund.
«Alle ansatte i Hæren ønsker seg trad wives»
Statsrådens forslag om boplikt i nord for forsvarspersonell, krever at den usannsynlige påstanden over er reell. Boplikt ved tjenestested vil få alvorlige konsekvenser for beredskapen, fordi det vil ha direkte innvirkning på rekruttering, ståtid, trivsel og arbeidsmiljø. Her er 8 gode grunner til at forslaget er opprørende.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
1. Ingen ansatte i Forsvaret jobber 09-16
Utviklingsministeren sier til NRK at «vi ikke kan ha et forsvar som er operativt fra ni til fire mandag til torsdag». Det har vi heller ikke. Forsvarsansatte jobber i snitt tilnærmet halvannet årsverk, og gjerne mer enn det. Det er heller ikke slik at Hæren og Forsvaret i Nord-Norge ikke er operativt fordi ansatte pendler – snarere tvert imot. En som har det bra hjemme, har det også bra på jobb.
2. Forsvarspolitikk er distriktspolitikk
Samtidig må det ikke forveksles med personellpolitikk. Forsvarets ansatte har muligheten til å bosette seg ved tjenestested, men mange ønsker heller å pendle.
3. Moderne tokarrierefamilier
De fleste husholdninger i 2024 består av to inntekter, der begge parter er interessert i å være i arbeid. Med boplikt i nord, vil medflyttere også måtte sysselsettes. Det er også forskjell på å ha en jobb og å bygge karriere, begge deler er vesentlig enklere i byene enn i Indre Troms for sivile arbeidstakere.
4. Forsvarets karriere- og beordringssystem
«Trad wife»
Trad wife, kort for traditional wife, er et begrep som har trendet på sosiale medier. Det innebærer en konservativ livsstil, der kvinnen inntar en ultratradisjonell rolle i ekteskapet. Dette er gjerne pene kvinner, som viser seg på sosiale medier mens de lager mat, passer barn og gjør husarbeid. Noen av dem snakker om gleden ved å underordne seg ektemannen sin.
Kilde: The New York Times
Majoriteten av Forsvarets personellressurs er underlagt beordringssystemet. Dette medfører at du som tilsatt beordres til tjenestested og avdeling i en periode for 3-5 år. For karrierestillinger er det hovedsakelig 2-3 års beordring som gjelder. Med boplikt på tjenestested vil tilsatte måtte flytte familien rundt med et relativt hyppig intervall. Mange forsvarsfolk ønsker stabilitet og forutsigbarhet for barna sine.
5. Ståtid og rekruttering
Av de nærmere 2000 ansatte i Forsvaret som pendler i dag, vil jeg anta at det å ha denne muligheten er av stor betydning for deres fremtidige karriere i Forsvaret. Kanskje er det nettopp er pendlingen som muliggjør at de kan jobbe der de gjør. Videre er det i seg selv oppofrende å dedikere et yrkesliv til Forsvaret. Det å få friheten innskrenket gjennom boplikt vil være demoraliserende og lite rekrutterende.
6. Økonomi og LTP (langtidsplanen)
Å ruste opp og etablere EBA (eiendom, bygg og anlegg) ved tjenestestedene til å huse alle pendlere med familie, vil jeg tro er betydelig dyrere enn å opprettholde dagens pendlerreiseordning. Skal det være tilstrekkelig antall boliger i tilfredsstillende nok forfatning til langtidsplanens skisserte personelløkning, burde byggingen vært i gang for lenge siden.
7. Mangfold
Mangfold er viktig for Forsvaret fordi vi skal speile befolkningen vi er satt til å beskytte. Mange velger å pendle for å være nær familie og venner. Dernest er det nærliggende å tro at boplikt vil føre til at Forsvaret som arbeidsgiver er mindre attraktiv desto lenger unna tjenestestedet du er fra. På sikt vil det ha implikasjoner for mangfoldet.
8. Beredskap
Beredskapen er ivaretatt med dagens pendlerordninger.
Avslutningsvis ønsker jeg å formidle at mine år som fastboende i Nord-Norge var helt fantastiske. Jeg bodde der fordi jeg ville, og ikke fordi jeg måtte.
Hva mener du om denne saken? Send oss tips eller debattinnlegg til debatt@fofo.no.
