Meninger

Forsvarets utdanninger må videre bygge opp den enkeltes mestringstro og selvtillit, skriver Rune Rudberg. Her seer vi sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, besøke kadetter under utdanning.
Forsvarets utdanninger må videre bygge opp den enkeltes mestringstro og selvtillit, skriver Rune Rudberg. Her seer vi sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, besøke kadetter under utdanning.

Utdanningsreformen: – På tide med en evaluering

Vi har vært mot revolusjonære endringer av utdanningen, skriver Rune Rudberg.

Publisert

Utdanningsreformen engasjerer – heldigvis. Til tross for at mange utdanninger har vært gjenstand for endringer siden 1994 – ja det har faktisk vært mange endringer siden da. I 2015-2018 ble hele utdanningssystemet revolusjonert. Alle tidligere utdanninger ble forkastet og nye ble etablert; kortere, raskere, mer likt.

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?

Send oss en e-post på [email protected].no.

Grunnen til endringene handler om økonomi – alene.

De som benekter dette, må svare på hvilke kvalitativt bedre ledere man nå har lært opp. Harald Høiback etterlyser fortsatt svar på dette spørsmålet. BFO holder fast ved effektiviseringskravet som det eneste logiske svaret på hvordan man forkastet en befalsutdanning som har skaffet Forsvaret svært kompetente ledere, og forkastet en opp til fireårig utdannelse for krigsskolene hvor kadettene hadde mulighet til å lære, reflektere og erfare hva det innebar å være del av den militære profesjonen.

Skapte motivasjon

Forsvarets utdanninger må videre bygge opp den enkeltes mestringstro og selvtillit.

Læringsprosessen var en positiv reise som skapte motivasjon og verdifulle erfaringer. Forsvaret fikk høyt utdannede offiserer som vokste med oppgavene og som – sammenlignet med andre lands like, overpresterte i sine funksjoner. Dette var ikke billig, men det skapte ledere som løste sine oppdrag på en meget god måte, sammen med sine soldater. BFO mener at dette var en meget god investering som har gitt trygghet og få tap.

Utdanningene i Forsvaret er mer enn ren kunnskapsoverføring. Elever og kadetter skal lære en profesjon, de skal bli gode profesjonsutøvere – og de skal bidra til å videreutvikle denne. Dette handler om å utvikle mennesket i uniformen, noe som er både vanskeligere og mer tidkrevende enn å gjennomføre undervisning i en plenumssal. Forsvarets utdanninger må videre bygge opp den enkeltes mestringstro og selvtillit. Dette er to personlige vekstområder som følger av trening, veiledning, prøving og feiling. Igjen er dette tidkrevende og det er ressursdrivende. Imidlertid er det disse mulighetene til å teste seg selv og sin forståelse som skaper grunnlaget for at man mestrer og virker i ekstreme situasjoner. Dette er der den enkelte forstår betydningen av tillit, samhold, dømmekraft og lederskap.

Samtidig er det helt vesentlig at norske soldater, befal og offiserer har meget god kunnskap.

Dette er hva den militære profesjonen handler om. En praktisk orientert profesjon som krever dyp kunnskap, automatiserte handlinger, samhandling og beslutningstaking på et solid fundament bestående av etikk, ansvarlighet, mot og tenkning. Målestokken er ikke den daglige driften – nivået fastsettes gjennom skarp oppdragsløsning.

Må tas vare på

Det er så få som forsvarer norske interesser at kunnskap, kløkt og klokskap er et fortrinn man må bevare og videreutvikle, ikke bygge ned for effektiviseringen skyld.

BFO har akkurat veiledet KAFO (Kadettenes fellesorganisasjon) gjennom en spørreundersøkelse blant kadettene ved alle skolene. Hovedinntrykket er at elevene og kadettene er godt fornøyde med undervisningen som blir gitt av de ansatte på skolene. Imidlertid er de ikke fornøyde med sin personlige utvikling som offiser og militær leder – de får ikke forventet veiledning og oppfølging gjennom de tre årene de er ved skolen. Samtidig er det mange som rapporterer om veldig lange dager og høyt tempo i gjennomføringen. Spørsmålet er da hvorvidt man lærer, eller om man kun er med på undervisningen.

Forsvarssjefens bok «jegerånden» beskriver hvordan utdanningene har preget hans utvikling som militær leder og som person. Den «reisen» som Eirik Kristoffersen skriver om, og som hans tidligere kollega John Hammersmark har brutt ned i ti levesetninger om ledelse og lederskap, er dessverre et stykke unna de historiene kadetter og elever forteller i dag. Dette kom tydelig frem gjennom spørreundersøkelsen som ble besvart av 239 kadetter. Der boka snakker om tillit og det å bygge «Mot» i det små, sier flertallet av kadettene at de blir mikrostyrt og underlagt rigide regler. Der boka snakker om åpenhet og lojalitet, opplever kadettene å bli underlagt en lydighetskultur.

Dette mener BFO er feil vei å gå.

Forsvarets utdanninger må ha som hovedmål å forberede fremtidens ledere best mulig. Dette innebærer at de må få lov til å gå sine egne veier innenfor de rammer som blir gitt. De må få lov til å hevde egne meninger og stå for disse. De må få lov til å utforske og erfare. Dette gir «god stemning» og fremmer det å kunne leve med og i et intensjonsbasert system. John Hammersmark sier det svært godt i sin «bokanmeldelse» av Jegerånden;

«Folk liker tydelighet, men må samtidig ha påvirkning, medbestemmelse og oppleve reell samhandling. Det handler om kollektiv kraft, institusjonell stolthet og felles klart mål. Da må man behandle hverandre skikkelig, bry seg og samtidig stille høye krav.»

Lite evaluering

Kadettenes erfaringer står i kontrast til dette. Og BFO mener at grunnen ligger i en iver og feilslått oppfatning av at Forsvarets skoler frem til 2017 var gammeldagse og underlagt et komplisert styringssystem. Men det var liten evaluering av effekten og kvaliteten på de som ble utdannet, annet enn de historier som ble fortalt av andre – gjerne utenlandske, observatører og partnere som var imponerte over det de så. Endringene som ble gjennomført fra 1994 og til 2014 ble heller ikke diskutert.

Det er å håpe at evalueringen kan vise behovet for å reetablere søkelyset på kvalitet mer enn på økonomien for fremtiden.

Snart tre år etter at man startet nye utdanninger for alle som skal jobbe i Forsvaret, er det nå startet en evaluering. Den skal leveres til Forsvarsdepartementet 1. september. Da har de nye offiserene fra krigsskolene vært i jobb i en måned. Samtidig ser BFO veldig positivt på at man allerede nå – før man ser effekten av den nye utdanningen, evaluerer og endrer det som man må og kan. Det er å håpe at evalueringen kan vise behovet for å reetablere søkelyset på kvalitet mer enn på økonomien for fremtiden. Fordi Forsvaret trenger det og kadetter og elever fortjener det.

Tilpasset hverdagen

Forsvarets fremtid handler fortsatt om menneskene i organisasjonen til tross for de teknologiske fremskritt som gjøres. Forskjellen fra tidligere er at behovet for kompetanse øker både i bredde og dybde. Ingenting har blitt endret historisk sett, men mye har kommet i tillegg til det man tidligere har erfart. Skyttergroper er fortsatt like relevant i dag som det var på romernes tid selv om mye annet også må løses – i tillegg.

Derfor må utdanningene være i samsvar med realitetene. Dette gjelder innhold og volum på antall plasser. Det gjelder ulike typer utdanning. Og det handler om å utdanne litt forskjellig samtidig med at man må sikre felles forståelse og synkronisering.

Utdanningen må være praksisnær og tilpasset hverdagen du møter i de nærmeste årene.

Powered by Labrador CMS