Troverdig journalistikk fra eksil

I midten av desember ble artikkelen «Mamma, ikke ring mine overordnede og ikke forsøk å få tak i telefonnumrene deres» publisert i det anerkjente russiske nettstedet Holod. 

Artikkelen inneholdt utdrag av de siste beskjedene russiske soldater skulle ha sendt hjem til sine familier og kjære fra fronten i Ukraina før de ble drept.

Saken gir et sjeldent innblikk i livene til menneskene som er mobilisert for å kjempe i Russlands angrep på Ukraina. Men også til familiene, som sitter hjemme og mottar desperate beskjeder fra fortvilte, demotiverte og utslitte soldater – som er sendt i døden av sine overordnede.

Artikkelen er også oversatt til norsk og publisert i Forsvarets forum.

Flyktet utenlands

Holod, på norsk Kulde, er et uavhengig mediehus stiftet i 2019 av den anerkjente russiske journalisten Taisia Bekbulatova. Redaksjonen har spesialisert seg på å dekke den «komplekse verden gjennom enkeltpersoners historier», og skriver mye om sosiale forhold, vold, maktmisbruk og kriminalitet. 

Etter Russlands fullskalaangrep på Ukraina i februar 2022, og innførselen av en rekke autoritære lover som i praksis gjør uavhengig journalistikk ulovlig i Russland, flyktet hele redaksjonen utenlands. 

Fra eksil fortsatte arbeidet med å dekke Russland, noe som byr på en rekke praktiske og presseetiske utfordringer. For hvordan skal man jobbe journalistisk om et land der uavhengig journalistikk er kriminalisert?

Uavhengige russiske medier gjør jobben det statskontrollerte propaganda- og desinformasjonsapparatet i Russland ikke gjør. De publiserer historiene om russiske kvinner som drar til Argentina for å føde for å gi sine barn et annet statsborgerskap enn russisk. De dokumenterer hvordan markedet for sex-arbeid i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina har eksplodert og hvordan soldater som returnerer fra Ukraina til Russland dreper og mishandler sivile i sine lokalsamfunn. Og hvordan russiske myndigheter starter indoktrinering allerede fra barnehagen – for å forberede dem på krig.

Undergrunns-journalistikk

Teknologien gjør det mulig å gjøre journalistikk om et land man ikke kan besøke. Det går an å kommunisere kryptert med mennesker på bakken. Satellittfoto viser endringer i infrastruktur. Egne brannkart avslører at ukrainske droner har truffet russiske oljeraffinerier.

Og det er også oppstått en form for undergrunns-journalistikk: Reportere som opererer i skjul, nærmest som agenter, i russiske lokalsamfunn, der kun et fåtall mennesker vet om personens egentlige jobb.

Journalisten bak artikkelen i Holod var en slik person. En ung kvinne fra et sted i den russiske delrepublikken Tatarstan øst for Moskva, som opererte under pseudonym. 

Kronikk

Russland ødelegger sin egen fremtid

Da hun kontaktet Holod med forslag om å skrive en artikkel for magasinet, kunne hun vise til at hennes artikler var publisert i en rekke andre uavhengige mediehus, inkludert fredsprisvinnende Novaja Gazeta. Hennes artikler handlet om kvinner på leting etter sine falne ektemenn, russiske tuberkuloseinstitusjoner og begravelser til mobiliserte soldater.

Artikkelen om de siste beskjedene fra soldatene ved fronten ble godkjent av redaksjonens faktasjekkere. Et viktig element for redaksjonens vurdering av innholdet i denne artikkelen var at journalisten allerede hadde sine historier publisert i andre anerkjente mediehus. Artikkelen ble republisert av flere andre, som Meduza, et av de fremste uavhengige russiske mediehusene.

Fattet mistanke

Noen uker senere kom samme journalist tilbake til Holod med forslag om en ny artikkel. Denne gangen fattet redaksjonens faktasjekkere mistanke. Redaksjonens faktasjekkere tok journalisten i usanne opplysninger når det gjaldt flere av elementene i den nye artikkelen journalisten ville selge til Holod, skriver mediehuset selv i en lang redegjørelse.

Det ble derfor besluttet å gjennomføre en ny og omfattende gjennomgang av artikkelen «Mamma, ikke ring mine overordnede og ikke forsøk å få tak i telefonnumrene deres».

Den viste at journalisten til dels har fabrikkert innholdet i flere av meldingene som hun hadde oppgitt at soldatene hadde sendt hjem fra fronten. Artikkelen inneholdt flere unøyaktigheter og feil. Ved grundigere gjennomgang av korrespondansen journalisten skal ha hatt med de etterlatte, viste det seg at en av kildene i saken har samme telefonnummer som journalistens mor.

Holod har kunnet verifisere at de døde soldatene som er omtalt i teksten, faktisk er døde, ettersom dette er kunngjort flere steder. Men redaksjonen har konkludert med at man ikke kan verifisere om korrespondansen med de etterlatte faktisk har funnet sted og har den formen journalisten hevder. Artikkelen er nå avpublisert.

Fragmentert og sårbart

Denne saken har skapt stor oppmerksomhet i det russiske medieeksil-miljøet. I mediepodkasten La oss si ifra diskuterer noen av Russlands mest kjente redaktører og mediepersonligheter saken. Hvordan klarte journalisten å få på trykk et 30-talls artikler i noen av de største mediehusene? 

Kronikk

Krigen, bjørnen, dragen og nasjonens sikkerhet

Hun ble også nominert til Redaksjonskomiteens pris, en høythengende journalistutmerkelse blant uavhengige russiske mediehus. Flere medier, som Novaja Gazeta og Meduza, har avpublisert artikler fra journalisten. Andre, som Novaja Vladka og Vasknie Istorii, har gjort nye faktasjekker og konkludert med at innholdet er reelt. 

For det fragmenterte og sårbare eksilmiljøet er denne saken en prøvelse: Tillit er helt avgjørende i kontrakten med sine lesere. Mest trolig er meldingene sendt fra fronten i Ukraina ekte. Men uten vanntett dokumentasjon, har ikke Holod råd til å la artikkelen bli stående. 

For russisk statspropaganda er dette en lissepasning: Dette passer perfekt inn i Kremls narrativ om at ingenting faktisk er sant, og at man heller ikke kan stole på eksilmediene.

Mediehusene leverer journalistikk på et svært høyt nivå som medfører stor personlig risiko for journalistene. Men for at journalistikken skal fungere i møtet med en autoritær stat, som både jager journalister ut av landet, kriminaliserer uavhengig journalistikk og stenger ned uavhengige medier, må dokumentasjonen være vanntett. 

Eksempelet fra Holod viser hvilken vanskelig øvelse det er å drive kritisk og uavhengig journalistikk i et Russland i krig.