Nyheter:

– Norge har et strengt og omfattende regelverk, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
– Norge har et strengt og omfattende regelverk, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

For andre året på rad tjener Norge mindre på salg av våpen

Antall avslag på eksportsøknader økte i 2019.

Publisert

Den totale nedgangen i militærmateriellsalget fra 2018 til 2019 er på 6 prosent. Totalt var salget nær 5,6 milliarder kroner i fjor, viser stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2019. Den ble fremlagt av Regjeringen fredag.

Salg av annet enn våpen og ammunisjon øker, men det utgjør ikke en så stor andel av norsk eksport av norsk forsvarsmateriell. Stortingsmeldingen omfatter også eksportkontroll og det internasjonale ikke-spredningssamarbeidet, og er den 25. i rekken siden 1996.

Norske arbeidsplasser

– Norge har et strengt og omfattende regelverk når det gjelder kontrollen med eksport av forsvarsmateriell. Vi fører en «føre-var»-linje, og terskelen for å avslå en eksportlisens er lav, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Hun sier at det er viktig for Norges forsvarsevne og norske arbeidsplasser at landets forsvarsindustri er ledende internasjonalt.

– Regjeringens mål er å sikre fortsatt mest mulig forutsigbare eksportvilkår innenfor rammen av et tydelig og restriktivt eksportkontrollregelverk. Vi vil legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i internasjonale utviklingsprosjekter og konkurrere på mest mulig like vilkår som land vi samarbeider med. Dette betinger langsiktighet og forutsigbarhet rundt praktiseringen av eksportkontrollen, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Ny trend

Eksporten steg jevnt fra 2014 til 2017, men så fikk kurven på statistikken en knekk. I 2017 lå verdien av norske bedrifters eksport av forsvarsmateriell og tjenester på 6,3 milliarder kroner. I 2018 ble det eksportert for totalt 5,8 milliarder, mens det i fjor kom ned i knappe 5,6 milliarder.

Av dette var 4,4 milliarder eksport av rene forsvarsrelaterte varer, ned fra 4,8 milliarder året før. Det omfatter både A-materiell, som er våpen og ammunisjon, og B-materiell, som er annet militært materiell. Salget av A-materiell for 3,2 milliarder ble en nedgang på 19 prosent fra 2018.

Trenden er motsatt for B-materiell: en økning på 41 prosent fra 770 millioner til 1,2 milliarder.

29 avslag

For å få lisens for eksport av forsvarsmateriell kreves kvartalsvis rapportering, og Utenriksdepartementet har ansvaret for å kvalitetssikre at alt er gått forskriftsmessig for seg.

Det ble utstedt over 1200 lisenser for eksport av våpen og ammunisjon fra Norge i 2019. I tillegg måtte saksbehandlere i UD behandle mange henvendelser på ekspertnivå. Ifølge stortingsmeldingen var totalt rundt 4200 saker som berører kontroll av forsvarsmateriell innom eksperter i UD-systemet.

I det norske regelverket for eksportkontroll finnes ingen «negative eller positive landlister», ifølge regjeringen. Samtidig har UD retningslinjer med trange nåløyer for enkelte grupper land.

På den bakgrunn økte antall avslag fra 11 i 2018 til 29 i 2019 på søknader om eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militær sluttbruk. I fjor omfattet det disse 17 landene:

Saudi-Arabia, Russland, Kina, Mongolia, Namibia, Marokko, Egypt, Israel, Pakistan, Tyrkia, Taiwan, Ukraina, Filipinene, De forente arabiske emirater, Nigeria, Kazakhstan og Myanmar.

Nato og Norden

Nato-landet Norge har økt forsvarssamarbeidet med ikke-Nato-medlemmene Sverige og Finland de siste årene. Det gjenspeiles i andel våpen og ammunisjon som er solgt til Nato-land, Sverige og Finland.

I fjor gikk 93 prosent av eksportert A-materiell til Nato-land, Sverige, Finland og andre europeiske land. USA var den største enkeltmottager.