Sjøforsvaret ser på hvordan de kan få folk tilbake

– Det er en tobesetningsløsning på KNM Otto Sverdrup akkurat nå. Vi har hatt det i flere år, men det er i det siste året det har satt seg litt med testing. Det ser ut til å fungere bra. Besetningen er fornøyd og vi får mer operativ tid med fregatten, sier Larsson til Forsvarets forum om bord på KNM Roald Amundsen.

Intervjuet ble gjort i slutten av mai, da fregatten var støtteskip for hangarskipet USS Gerald R. Ford.

– Det er en god del personell som forsvinner til sivil sektor. Har du forslag til hvordan man kan få noen av dem tilbake til Sjøforsvaret?

– Nå er det i oppstarten et arbeid for å se hvordan man kan få disse tilbake. De gode ideene kommer nok av det arbeidet. Forsvarets vilkår kan ikke alltid konkurrere med sivile. Da er det tilbake til tobesetningsløsningen. Da kan man planlegge bedre, sier Larsson.

Han mener at Forsvaret ikke kan konkurrere på lønn, men kanskje på alle de andre tingene.

– Det er en spennende arbeidsplass, sier Larsson.

Godskriving av kompetanse

Om bord på Roald Amundsen var også kontreadmiral Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret.

Andersen mener det er en trend i arbeidsmarkedet generelt at folk ønsker å bytte arbeidsgiver og prøve noe nytt.

– Vi er spesielt konkurranseutsatt mot den maritime næringen fordi vi har veldig høy kompetanse og attraktivt personell. Konkret må vi gjøre det lettere å begynne å arbeide igjen i Forsvaret etter en periode ute med full godskriving av den kompetansen man har opparbeidet, sier Andersen til Forsvarets forum.

Andersen ønsker med andre ord at tidligere ansatte kan komme inn igjen i Sjøforsvaret på et gradsnivå med et ansvar som speiler det man kommer inn med, ikke det man gikk ut med.

– Det er ett konkret tiltak som vi begynt å jobbe med og som vi må systematisere bedre. Vi ønsker å kommunisere tydelig ut at dersom du har vært ute og har fått kompetanse, savner Forsvaret og Sjøforsvaret, så er du hjertelig velkommen tilbake.

Separate messer

På Klima- og sikkerhetskonferansen til FFI i 2022 sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen at Forsvaret må ta inn over seg at tidene endrer seg.

Fregattene har to separate og identiske messer vegg i vegg. En for offiserer og spesialister, og en for menige.

– Ser du noen fordeler ved å si at nå kan alle sette seg hvor de vil?

Portrettintervju med Natvig:

– Det er en vanskelig diskusjon og man bør ta den

–Ja, det er ingenting i veien for. Den diskusjonen har jeg hørt flere ganger. Men jeg hører også at de vernepliktige også synes det er hyggelig å få et «frikvarter» fra befalet, at man får noen områder der man er sammen med sine egne, sier Rune Andersen, og legger til:

– Det er et godt spørsmål, men det ikke «svart-hvitt» at svaret på det oppleves positivt for alle. KV Jan Mayen og KNM Maud er bygget på en annen måte. Man har et samlet spiserom.

– Ungdommer krever en viss standard

Orlogskaptein John Strømseng i Marinen er fristilt tillitsvalgt i Befalets fellesorganisasjon (BFO).

– For å beholde personell må vi tenke på en helt annet måte enn før. Ungdommer krever en viss standard, og en annen standard enn det som har vært tidligere. KV Jan Mayen og logistikkskipet KNM Maud kan være en god modell for dette, sier Strømseng som har vært i Forsvaret i over 30 år.

Han forteller at disse fartøyene er moderne, med gode lugarforhold, treningsmuligheter og på/av ordninger for personellet. Det siste skaper ifølge Strømsnes forutsigbarhet som nevnes oftere og oftere i samtaler med medlemmene..

Strømseng mener at alle fartøyene bør ha tobesetningsløsning slik som fregatten Otto Sverdrup og logistikkskipet Maud har i dag, og som Kystvakten har hatt i mange år.

I tillegg til bedre lønn og pensjonsopptjening, foreslår han å lage mer komfortabel innkvartering for marinepersonell som ligger i havn på Haakonsvern.

– Miljøet og ordningene rundt personellet i Forsvaret må være så bra at ingen vil slutte, sier Strømseng.

Nyheter

Tillitsvalgt: Soldatene føler seg ikke rene når de har dusjet