Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mugg har i flere år vært et stort tema om bord på fregattene. I august 2021 skrev VG om «mugg-kamp på krigsskip». På under ett år ble over 200 madrasser på KNM Fridtjof Nansen byttet ut.
Annonse
Selv om omfanget varierer fra fartøy til fartøy, går utfordringene igjen på de ulike fregattene, ifølge Frida Sofie Træland Hella, hovedtillitsvalgt (HTV) i Sjøforsvaret.
– Madrass, dyne og pute har mugg i seg, og soldatene vasker taket over dusjen med vernemaske på i håp om å få vekk noe av muggen uten å få det i luftveiene, sier Hella til Forsvarets forum.
Hodepine
Hun opplever imidlertid at soldatene godtar og er innforstått med at «sånn er det».
– Det er ikke satt i verk noen store kollektive tiltak. Det blir gjennomført lufting av madrasser og vasking, sier hun.
Ifølge Hella mistenker soldatene at ventilasjonssystemet inneholder mugg.
– Jeg har selv vært på fregatt og har selv opplevd hodepinen, helt til jeg blir vant til luften. Dette med økende hodepine er noe også soldatene påpeker. Sånn burde vi ikke ha det, hverken på land eller vann.
Men hun legger til at hodepinen også kan skyldes høy arbeidsbelastning.
Hun forteller om soldater som tørker madrasser og prøver å vaske bort mugg, men sier at hun ikke kjent med at det skal gjøres renovasjoner av ventilasjonssystemet før fartøyene fases ut.
Ønsker to par slippers
Ifølge Hella klager soldater generelt veldig lite, men de har ytret ønske om muligheter for å kunne få to par slippers isteden for ett når de er på fartøyet.
– Soldatene dusjer med slippers på. Da er det greit med et par til dusjen og et par ellers. Når soldatene kommer om bord på fartøyet er det mange som blir overrasket. Det var ikke helt dette de så for seg. Men de lærer seg fort å leve rundt muggen, sier hun.
– Det å legge seg på en seng som inneholder mugg, tenker jeg ikke skal skje.
Hun sier at på for eksempel KNM Fridtjof Nansen er «muggen i taket over dusjen grønn med hvitskjær». Hun mener at det taket egentlig skulle vært hvitt og rent.
– Når jeg spør soldatene om de føler seg rene etter at de har dusjet, er svaret nei, sier Hella til Forsvarets forum.
Sjøforsvaret er forelagt påstandene fra Hella i sin helhet. Se svar nederst i saken.
Båtmann: Dusjer alltid med sandaler
I forbindelse med marineøvelsen
Gunex i slutten av november fjor overnattet Forsvarets forum i en
stabsoffiserlugar om bord på KNM Fridtjof Nansen.
Båtmann Sondre Cavallini har fagbrev som tømrer. Han sier at en båtmann er en slags vaktmester, og mye av jobben hans handler om vedlikehold.
– Det ligger en plastfolie under
madrassene, men vi skifter ut madrassene jevnt og trutt. Nesten hver fjerde
måned tar vi en runde og ser hvordan det ser ut, sier Cavallini.
– Blir du plaget av mugg eller
fuktighet?
– Nei, egentlig ikke. Men du er
klar over at det er der, så du går ikke barbeint . Hvis du skal inn på
badet for eksempel, tar du alltid på deg sandaler. Hvis du ser nøye etter ser du
i taket, spesielt på badet, at det mugg.
Samme dag intervjuet Forsvarets forum kommandørkaptein Stian Schnelle, skipssjef på KNM Fridtjof Nansen.
– Muggproblemet er identifisert og
håndtert. Vi har satt i gang mange tiltak for å for å få bukt med det. Per dags dato opplever jeg ikke at det er et stort problem, og det takket være at vi har satt i gang tiltakene.
Schnelle sier at han jobber for
å sikre at alle om bord har et godt og trygt arbeidsmiljø.
Når det gjelder de konkrete muggerfaringene fra båtmann Sondre Cavallini og HTV Frida Sofie Træland Hella, opplyser Sjøforsvaret ved orlogskaptein og talspersen Michel Hayes, at Marinen tar dette problemet på alvor. Marinen som arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta arbeidsmiljøet ved alle sine enheter, skriver Hayes i en e-post til Forsvarets forum.
– Utfordringene rundt mugg på fregattene er blitt grundig undersøkt av yrkeshygienikere og bedriftshelsetjenesten. De har analysert, vurdert og konkludert med at det ikke er helseskadelig. Det er tatt prøver av ventilasjonen og funnet støv og skitt, men ikke sopp.
Hayes opplyser at det det gjennomføres en rekke tiltak for å holde situasjonen under kontroll:
Rengjøring- og justering av ventilasjonskanalene ombord.
Ombygging av våtrom og innlegg av varmekabler i dørk.
Gode vaskerutiner og oppfølging på steder som er utsatt.
På det samme Fridtjof Nansen-besøket intervjuet Forsvarets forum også kontreadmiral Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret. Han kaller fregattene for «Forsvarets mest komplekse kampsystem».
På spørsmål om det er vesentlig vedlikeholdsetterslep på fregattene, svarer han at Sjøforsvaret overvåker vedlikeholdsstatusen fra land hele tiden, og sørger for at den ikke faller under det som er forsvarlig. Han sier at fartøyene er i god teknisk stand og fungerer godt.
– På den annen side har fartøyene passert midten av levetiden sin, og i de første leveårene var det utilstrekkelig oppfølging og modernisering av fartøyene.
Andersen bruker ordet «ukurant» om en god del av systemene om bord. Det vil si at leverandøren ikke finnes lenger, eller at det er deler som ikke kan repareres.
Han sier at et stort etterslep på kontinuerlige oppdateringer gjør at fregattene er på vei inn i en krevende driftsfase.
– Den statusen tas med inn når man planlegger levetidsforlengelsen for fartøyene. Det er en såpass stor sak for fregattene at man må gjøre avveininger på hvor høyt ambisjonsnivå man skal ha, opp mot hvor mye levetid er det igjen.