Oberst Assimi Goita, i midten, har erklært seg selv som lederen militærjuntaen som stod bak kuppet i Mali. Lørdag 22. august møtte de en delegasjon fra De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) i forsvarsdepartementet i Bamako.Foto: AP photo.
Juntaen i Mali vil ha tre års militærstyre – vil ha soldater i de fleste regjeringsrollene
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Militærjuntaen som kuppet makten i Mali, ønsker seg en overgangsregjering styrt av militære ledere i tre år og går med på å løslate den avsatte presidenten.
Annonse
Det opplyser delegasjonen fra den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas, som er i Mali for å bidra til en rask overgang tilbake til et sivilt styre etter tirsdagens kupp.
– Juntaen har bekreftet at de ønsker en tre år lang overgangsperiode for å gjennomgå grunnlaget for den maliske staten. Denne overgangen vil bli styrt av et råd ledet av en soldat, som også vil være landets leder, sier en kilde i Ecowas' delegasjon i Bamako til nyhetsbyrået AFP.
Mali er nesten fire ganger større enn Norge i areal.
Det er et av Afrikas fattigste land.
Over halvparten av landet dekkes av ørken som er en del av Sahara.
Kilde: Store Norske Leksikon
Militær regjering
Det er også et krav at soldater bekler de fleste rollene i regjeringen, opplyser kilden. Vedkommende legger til at juntaen har gått med på å løslate president Ibrahim Boubacar Keita, som ble tatt til fange sammen med andre politiske ledere i kuppet. Den 75 år gamle Keita skal få vende hjem til sin bolig i Bamako.
– Og dersom han ønsker å reise utenlands for behandling, er det ikke noe problem, opplyser Ecowas-kilden.
Statsminister Boubou Cisse, som har blitt holdt sammen med Keita på en militærbase utenfor hovedstaden, blir flyttet til en sikker bolig i sentrum, ifølge kilden.
Opplysningene om Keita og Cisse, samt kravet om en militær overgangsregjering, bekreftes av en talsperson fra juntaen.
Kuppmakerne ha fra før gått med på å gi FN tilgang til den avsatte presidenten og løslatt to andre ledere som ble pågrepet i kuppet.
Kuppet kom etter måneder med protester mot president Keita. Hans motstandere krevde presidentens avgang fordi han ikke har klart å slå tilbake mot militante islamister og ikke har løst landets sviktende økonomi.
Tirsdagens kupp utløste internasjonale reaksjoner, og både Frankrike og flere vestafrikanske land har protestert, mens opposisjonens støttespillere har feiret i gatene.
Ecowas-delegasjonen, ledet av Nigerias tidligere president Goodluck Johnathan, ankom Malis hovedstad Bamako lørdag ettermiddag. Hensikten med besøket er å bidra til en rask overgang tilbake til et sivilt styre etter tirsdagens kupp.
Delegasjonen uttrykte at den var «veldig håpefull» etter å ha møtt både militærjuntaen og Malis avsatte president. Delegasjonen antydet at en løsning kan være klar mandag.
Lørdag tok tusenvis av maliere til gatene for å feire fredag kveld og utover natta. I hovedstaden Bamako lød lyden av vuvuzelaer, instrumentet som ble kjent verden over under fotball-VM i Sør-Afrika. Flere var omsvøpet i det maliske flagget.
Opposisjonskanalen M5-RFP hadde på forhånd døpt massedemonstrasjonene en «feiring av det maliske folkets seier».
– Jeg er henrykt, vi vant, sier 38-åringen Mariam Cisse.
Opprørstalsmannen og obersten Ismaël Wagué var blant talerne under feiringen i gatene. Han hyllet folket.
– Vi avsluttet bare det arbeidet dere startet, og vi kjenner oss igjen i deres kamp, sa han.
