Nyheter:

Franske soldater i operasjon Barkhane. Frankrike og FN lover at operasjonene i Mali fortsetter.

Internasjonale operasjoner i Mali går som planlagt

Tross militærkupp i Mali, lover både Frankrike og FN å fortsette sine operasjoner.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Arbeidet til FNs fredsbevarende operasjon må og vil fortsette for å støtte det maliske folk, sier talsperson Stéphane Dujarric, ifølge FNs egen nettside.

Han sier at dette skjer i samarbeid med maliske militære styrker og sikkerhetsstyrker – og da spesielt i de nordlige og sentrale delene av landet, hvor situasjonen er svært alvorlig.

FN-operasjonen MINUSMA ble etablert i 2013 - året etter at militante islamister okkuperte Nord-Mali. Den er regnet som verdens farligste FN-operasjon. Nærmere 130 FN-soldater har blitt drept i kamp siden operasjonen ble etablert.

Også Frankrike leder en stor operasjon i landet: Barkhane, en antiopprørsoperasjon mot militante islamister i Sahel-regionen. Den fortsetter som før, melder Reuters.

– Barkhane-operasjonen – etterlyst av det maliske folk og autorisert av Sikkerhetsrådet – fortsetter, skriver den franske forsvarsministeren Florence Parly på Twitter.

Militærkupp

Tirsdag 18. august gjorde soldater i det maliske forsvar opprør, og president Ibrahim Boubacar Keita og statsminister Boubou Cisse ble tatt til fange. Natt til onsdag sto Keita fram på fjernsyn og sa at han går av med umiddelbar virkning, og at regjeringen og nasjonalforsamlingen oppløses.

Kuppet har blitt møtt med internasjonale fordømmelser.

Nå skal kuppmakerne ha stadfestet at de vil overholde alle internasjonale avtaler. Det innebærer samarbeid med og operasjonsfrihet for MINUSMA, Barkhane og G5 (en felles styrke med soldater fra Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad).

De har også lovet å etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».

– FN følger situasjonen i Mali tett og med stor bekymring, sier FN-talsperson Dujarric.

Onsdag kveld hadde Sikkerhetsrådet – hvor Norge nå er medlem – et lukket hastemøte hvor sjefen for FNs fredsbevarende operasjoner – Jean-Pierre Lacroix – orienterte de 15 medlemslandene.

Forsvarets forum intervjuet Lacroix i 2018. Da snakket han blant annet om den krevende sikkerhetssituasjonen i Mali.
– Det er ikke lenger tabubelagt å angripe
FN, sier Jean-Pierre Lacroix.
– Vi er ofte under angrep. Derfor har vi vært nødt til å tilpasse oss.

Flere uker med demonstrasjoner

Den maliske presidenten Ibrahim Boubacar Keita har ledet landet i de siste syv årene. Han kom selv til makten etter et militærkupp i 2013.

De siste ukene har det vært store demonstrasjoner i landet. Demonstrantene har krevd presidentens avgang. Det skyldes korrupsjon, men også misnøye med regjeringens evne til å håndtere den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Nord- og Sentral-Mali. Det endte med militærkupp denne uken.

Varsler demonstrasjoner fredag

En opposisjonskoalisjon i Mali lover å samarbeide med de militære kuppmakerne i landet for å få i stand en politisk overgang til nytt styre, skriver NTB.

Koalisjonsalliansen M5-RFP opplyste onsdag kveld at den vil samarbeide med militærjuntaen for å meisle ut et veikart med de nye lederne og deres tilhengere, het det i en uttalelse.

Opposisjonsgruppen varslet samtidig massedemonstrasjoner fredag til støtte for kuppmakerne.

– Vi skal organisere det største patriotiske arrangementet fredag i hovedstaden Bamako og landet rundt for å feire det maliske folkets seier, sier koalisjonsmedlemmet Choguel Maiga.

Oberst Assimi Goita kunngjorde onsdag at han er leder for militærjuntaen som sto bak tirsdagens kupp.

15 nordmenn i FN-styrken

FNs sendte en fredsstyrke til Mali i 2013. Minusma-styrken består i dag av rundt 12.000 soldater og nærmere 2.000 politifolk og andre sivilt ansatte fra over 50 land.

Seks norske stabsoffiserer er tilknyttet Minusmas hovedkvarter i Bamako, og ni norske spesialister og offiserer drifter militærleiren Camp Bifrost i nærheten av hovedstaden.

MINUSMA har blant annet i oppgave å beskytte sivile, bidra til å reetablere statens autoritet og gjenoppbygge den statlige sikkerhetssektor, samt fremme og forsvare menneskerettighetene. I dette ligger også å bistå i innsetting av nasjonale militære enheter nord i Mali.

– Vi fikk en ny rapport fra de norske nå på morgenkvisten, og de har det bra, sier major Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NTB.

– Situasjonen i Mali er spent, og de følger nøye med på det som skjer, men det er ikke rapportert noen hendelser mot FN-personell. Kuppet er et indre anliggende, og kuppmakerne ser ikke på FN som noen motpart, ifølge Stordal.

Norge deltar ikke i operasjon Barkhane. Danmark derimot bidrar med rundt 70 soldater.

Powered by Labrador CMS