Nyheter:

Maliske soldater og Malis befolkning har samlet seg i gatene utenfor residensen til Malis president Ibrahim Boubacar Keita i hovedstaden Bamako, tirsdag 18. august.

Malis president har kunngjort sin avgang

Kuppmakerne lover å holde nyvalg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag kom meldingen om at Mali stod overfor et militærkupp. President Ibrahim Boubacar Keita og statsminister Boubou Cisse ble omringet da de hadde søkt tilflukt i presidentens residens i hovedstaden Bamako. Malis president Ibrahim Boubacar Keita kunngjorde sin avgang i en TV-sendt tale natt til onsdag – noen timer etter at han var tatt til fange av soldater.

De militære lederne som står bak kuppet, kaller seg Den nasjonale komiteen for folkets frelse, og sier de vil etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».

– Komiteen besluttet, stilt overfor nasjonen og historien, å ta ansvar, hevdet Ismael Wague, nestkommanderende for Malis luftforsvar, i en tale på statlig TV onsdag.

Norge har for tiden 15 personer i Mali tilknyttet FN-operasjonen MINUSMA - som tidligere er blitt omtalt FNs dødeligst misjon. Ni av dem drifter den norske leiren Camp Bifrost i Bamako, ifølge Forsvaret. I tillegg arbeider seks offiserer ved MINUSMAs militære hovedkvarter i Bamako. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) sa tirsdag til Forsvarets forum at norske soldater jobber med å få oversikt.

Store demonstrasjoner

Demonstranter brenner dekk i hovedstaden Bamako tidligere i sommer. Dette bildet - tatt 10. juli hvor flere tusen skal ha deltatt i demonstrasjonene mot myndighetene.

Soldatenes opprør har inspirert til nye demonstrasjoner i Mali, som de siste to månedene har vært preget av protester. Demonstrantene krever Keitas avgang og anklager ham for å være ute av stand til å styre økonomien, håndtere korrupsjon og løse den åtte år lange konflikten med ytterliggående islamistopprørere som har krevd tusenvis av liv.

Andre land i regionen har forsøkt å mekle i striden mellom Keita og opposisjonen, som har organisert seg i den såkalte 5. juni-bevegelsen, men uten hell.

Også i 2012 gjorde soldater opprør i den samme militærforlegningen. Det ble starten på et kupp der de militære grep makten.

Kupplederen Amadou Haya Sanogo ble senere tvunget til å overlate makten til en overgangsregjering, som arrangerte valg der Keita vant.

Internasjonal fordømmelse

Den afrikanske unionen (AU) har gått hardt ut mot opprørerne.

Afrikanske ledere poserer for et et bilde under den Afrikanske Unions 33. toppmøte i Addis Ababa, Etiopia, 9. februar 2020.

– Jeg ber om at de løslates øyeblikkelig, tvitret AUs leder, Loussa Faki Mahmat, som fordømmer sterkt arrestasjonen av regjeringsmedlemmene.

Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas, som består av 15 vestafrikanske land og som den siste tiden har meklet i Mali, oppfordrer sammen med Frankrike også soldatene til å stanse opprøret.

– Ecowas ber soldatene straks returnere til brakkene sine og ber alle involverte parter om å velge dialog som en løsning på krisen i landet, skrev organisasjonen i en uttalelse tirsdag.

Senere på kvelden sendte Ecowas ut en ny uttalelse der den varsler en rekke tiltak, blant annet innføring av økonomiske sanksjoner mot alle som er delaktig.

– Ecowas noterer seg med stor bekymring at maliske militære kuppmakere har grepet makten, heter det i uttalelsen.

Ecowas varsler at dens medlemmer innstiller flyginger til Mali, og at medlemsland som grenser til Mali, stenger landegrensene.

EUs utenrikssjef Josep Borrell fordømmer i en uttalelse «kuppforsøket som pågår i Mali og avviser all ukonstitusjonell endring», og også USA tar avstand fra soldatenes handlinger.

Powered by Labrador CMS