Ingen FN-operasjoner er farligere enn den i Mali

Hittil i år er flere FN-soldater drept i Mali enn i hele 2018.

Publisert Sist oppdatert

Etter at FN-operasjonen i Mali ble opprettet i 2013, er 122 FN-soldater drept i kamphandlinger. Det viser tall fra FN. Og starten på 2019 har vært spesielt voldelig. Hittil i år er 16 FN-soldater – fra Guinea, Sri Lanka og Tsjad – drept i kamphandlinger. Det er fem flere enn i hele 2018.

Våren 2019 reiser et nytt, norsk transportfly til MINUSMA (FNs internasjonale fredsstyrke i Mali). Bidraget skal være der i seks måneder.

– Det som har skjedd i Mali de siste månedene, viser at trusselen fra ekstreme islamistiske opprørere er blitt større, sier Mali-ekspert Natasja Rupesinghe ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Angrepene er mer organiserte, komplekse og sofistikerte, og mange er rettet mot internasjonale styrker. 

– Det er ikke noe som tyder på at det vil bli roligere med det første.

Angrepene er mer organiserte, komplekse og sofistikerte, og mange er rettet mot internasjonale styrker

Flere terrorangrep mot FN-styrker

De siste seks årene er det ingen tvil om at MINUSMA har vært FNs mest dødelige misjon. Totalt er 254 soldater drept i kamphandlinger i FN-misjoner i denne perioden. Nærmere halvparten av dødsfallene er fra Mali. At det er farlig å operere i landet kan man også se på antall terrorangrep mot fredsbevarende styrker. I 2018 registrerte FN 235 slike angrep, ifølge NTB. I 2016 og 2017 var det henholdsvis 183 og 226.

 

Mali-ekspert Natasja Rupesinghe tegner et komplekst bilde av konflikten i landet. I 2012 okkuperte opprørsgrupper hele Nord-Mali og var på vei mot resten av landet. Året etter startet Frankrike operasjon Serval. Målet var å bekjempe islamistiske opprørere. FN-operasjonen MINUSMA kom på plass samme år. Oppdrag: «Å støtte Malis myndigheter i arbeidet med å stabilisere situasjonen nord i landet». I 2014 var Serval over. Da overtok antiterroroperasjon Barkhane, også den fransk-ledet. Og i 2015 undertegnet partene en fredsavtale. Likevel slåss de fortsatt, og trusselen fra ekstreme islamistiske grupper har spredt seg fra nord til sentrale deler av landet. Samtidig blir internasjonale styrker stadig oftere rammet av terrorangrep.


– Det har ført til en kraftig økning i voldshandlinger mellom ulike grupper, sier Rupesinghe.

Natasja Rupesinghe,    NUPI
Natasja Rupesinghe, NUPI

Det er én del av konfliktbildet. I tillegg har du anti-terror-operasjonene til de maliske sikkerhetsstyrkene. Du har den franske operasjonen Barkhane, det er også en anti-terroroperasjon. Så kommer fellesstyrken G5 Sahel (den består av de fem landene i Sahel-regionen: Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad) og er ment å skulle hindre terror og smugling i Sahel-regionen. Midt oppi alt dette opererer 15 000 FN-soldater.

– Summen av disse faktorene utgjør en svært alvorlig sikkerhetssituasjon, sier hun.

MINUSMA er FNs farligste nåværende operasjon. 122 FN-personell har blitt drept hittil. I ONUC (Kongo – 1960-1964) omkom 135 i kamphandlinger. I UNPROFOR (Jugoslavia – 1992-1995) omkom 74 i kamphandlinger. I UNPROFOR var det imidlertid betydelig flere (100) som døde av sykdom.

Flere FN-tiltak kom i 2018

At FN ofte er under angrep, er ikke nytt.

– Det er ikke lenger tabubelagt å angripe FN, sa sjef for FNs fredsbevarende operasjoner Jean-Pierre Lacroix til Forsvarets forum i fjor høst.

– Vi er ofte under angrep. Derfor har vi vært nødt til å tilpasse oss. 

Les hele intervjuet med Lacroix her.

I 2018 la generalløytnant Carlos Alberto Santos de Cruz frem en rekke tiltak for å beskytte FN-soldater bedre – på oppdrag fra generalsekretær Antonio Guterres. Flere av tiltakene er iverksatt, forteller kommandør Ernst Rune Egelid, norsk forsvarsråd i FN-delegasjonen i New York.

Han følger spesielt med på FN-misjonen i Mali – fordi den er en av tre FN-misjoner hvor Norge har personell.


FN har blant annet fått nye, fysiske sikringstiltak i og rundt leire, forteller Egelid. Bedre og mer effektive systemer for tidlig varsling ved hjelp av kameraovervåking, droner og radarer er på plass. I tillegg gjennomfører FN opptrening før og under misjoner.

– Det norske transportflybidraget spiller også inn, mener han.

– At mer transport gjennomføres i luften gir styrkene økt sikkerhet.

– Hva er den største utfordringen med tanke på å operere i Mali? 

– Flere og mer sofistikerte asymmetriske angrep fra ulike terrorgrupper i hele regionen. MINUSMA mangler også enkelte kapasiteter, som for eksempel helikoptre. Det ville bidratt til økt sikkerhet og effektivitet.

At mer transport gjennomføres i luften gir styrkene økt sikkerhet

Uklare skillelinjer og selvforsvar

Natasja Rupesinghe mener det er flere årsaker til at FN-styrker så ofte angripes. En av de største islamistiske opprørsgruppene skal ha beskrevet FN som del av den utenlandske «okkupasjonsstyrken». De har uttalt at vestlige styrker er et mål. I tillegg tror Rupesinghe at FN fort blir vurdert som et lettere mål, i alle fall sammenlignet med den franske operasjonen Barkhane.

– FNs fredsbevarende styrker kan bare ty til våpen hvis de selv eller sivile er truet av eller under angrep, sier Rupesinghe.

Hun peker også på at skillelinjene i Mali er uklare. MINUSMA opererer sammen med både Barkhane og fellesstyrken G5 Sahel selv om oppdragene er svært forskjellige. Mali-eksperten trenger frem ett punkt til: At flere mener FN ikke er forberedt på den type angrep som de møter i Mali. Derfor er de også mer sårbare. 

– FN-engasjementet i Mali er svært krevende. Mali er midt i en pågående konflikt. Opprørere angriper og bruker hele spekteret av asymmetriske virkemidler: veibomber, komplekse angrep mot leir og selvmordsangrep. 

Opprørere angriper og bruker hele spekteret av asymmetriske virkemidler: veibomber, komplekse angrep mot leir og selvmordsangrep

– Flere FN-soldater er allerede drept i kamp i 2019 enn i 2018. Betyr det at tiltakene til FN er mislykket?

– Der er jeg uenig. Det er for tidlig å si. At FN er blitt utsatt for enkelte alvorlige angrep i 2019, betyr ikke at tiltakene FN kom med i fjor, er mislykket, sier hun.

Etterlyser ny tilnærming i Mali

Rupesinghe mener at en konsekvens av at FN angripes mer, kan bli at MINUSMA velger en mer forsiktig tilnærming, med tanke på hvor og hvordan de opererer. En annen konsekvens kan bli mandatet. Det skal revurderes til våren

– Den største utfordringen til FN er å håndtere islamistiske opprørsgrupper. Gruppene spiller en betydelig rolle i konflikten. Og selv om de ikke kontrollerer fysiske områder, har de mer makt. Samtidig kan ikke FN angripe dem. De kan heller ikke forhandle med dem. Derfor tror jeg det kan være på tide med en ny tilnærming i Mali.

– En ny tilnærming fra FN eller fra det internasjonale samfunnet? 

– Fra begge. Det kan for eksempel innebære å støtte og legge til rette for en dialog som inkluderer islamistiske opprørere. Men hvis MINUSMA skal spille en rolle her, må de prioritere politiske virkemidler og trekke seg tilbake fra oppdrag som å støtte G5 Sahel-gruppen eller operere sammen med Barkhane. Hvis ikke, vil neppe FN bli sett på som en nøytral part i konflikten.