FN-oppdrag er blitt farligere – toppsjef vil ha flere kvinner i felt

​– Det er ikke lenger tabubelagt å angripe FN, sier Jean-Pierre Lacroix.

– Vi er ofte under angrep. Derfor har vi vært nødt til å tilpasse oss.

2017 var et tøft år for FN, innrømmer franskmannen. 56 FN-soldater og observatører ble drept. 2017 ble det farligste FN-året siden kampene på Balkan i 1994. 2018 var noe bedre. Om det var FNs fortjeneste alene, vil ikke sjefen for FNs fredsbevarende operasjoner spekulere i. «Bare» 27 ble drept. De aller fleste angrepene fant sted i Mali og Sentralafrikanske republikk. Flertallet av de som ble drept, var fra andre afrikanske land. At verden er blitt farligere sett med FN-øyne er i det i alle fall ikke tvil om. Fra 2001 til 2010 ble 92 FN-soldater drept. Fra 2011 til 2018 er antallet allerede 236.

– Det er flere områder hvor vi har gjort endringer og hvor vi opplever at det gikk bedre i 2018 enn i 2017, sier han.

– Men jeg skal være forsiktig med å være for optimistisk.

– Sikkerhetstrusselen er fortsatt veldig høy. Og vi har en lang vei å gå. I morgen kan vi stå midt i en alvorlig situasjon hvor vi blir angrepet og hvor vi mister soldater. 

– Vi skal ikke være naive heller. Vi tilpasser oss. Men det gjør også de som angriper.

I morgen kan vi stå midt i en alvorlig situasjon hvor vi blir angrepet og hvor vi mister soldater 

Vil ha flere kvinner

Før jul var den franske diplomaten i Norge for å delta på nordisk forsvarsministermøte. Der var også forsvarsministrene fra de baltiske landene, Nederland, Polen, Storbritannia og Tyskland. De er del av det som kalles «The Northern Group». Tema for møtet: FN-operasjoner. Lacroix kom for å fortelle om den nye handlingsplanen. Den ble iverksatt høsten 2018. Målet er mer effektive og tryggere fredsoperasjoner.

– Hva gjør dere for å øke sikkerheten for FN-soldatene?

– Flere ting. Vi jobber for mer samarbeid mellom styrker, bedre beskyttelse og vi tilpasser misjonene til de truslene vi møter. I tillegg jobber vi tett med partnere som for eksempel Den afrikanske unionen. Vi stiller nisjekapasiteter som bidrar til økt beskyttelse, vi styrker satsingen på politiske initiativ og vi jobber for å få med flere kvinner. Flere kvinner i fredsbevarende operasjoner er kanskje det viktigste tiltaket for økt sikkerhet.

– Hvorfor bidrar flere kvinner til mer sikkerhet? 

– Fordi vi opererer i lokalsamfunn hvor kvinner og barn ofte er i flertall. Menn er i krig eller har vært i krig. Mange er døde. Og flere av dem som er igjen, er traumatiserte. Erfaring viser at for dem er det ikke naturlig å snakke med mannlige soldater. I de fleste kontingentene våre har vi under ti prosent kvinner. Det er altfor lite. Det betyr at vi ikke snakker med over halvparten av lokalbefolkningen. Ved at vi kommer i kontakt med kvinner og barn beskytter vi oss også bedre. Da øker også sjansen for at vi klarer å gjennomføre det viktigste oppdraget vårt: Å ta vare på lokalbefolkningen.

Trenger norske nisjekapasiteter

– Hva kan de nordiske landene bidra med?
– Nisjekapasiteter, som mobile enheter, helikopter og lufttransport. Og evnen til å drive informasjonsinnhenting. Det norsk-initierte transportflybidraget i Mali er et godt eksempel. Det vi trenger mer av i fremtiden, er støtte i opptreningsfasen. Miljøene vi opererer i, er blitt farligere. Det krever bedre forberedelser. Der kan Norge spille en rolle.

– Tidligere har FN fått kritikk for mangel på robuste mandater?

– Mandatene er ikke problemet lenger. I Kongo har FN nå egen intervensjonsstyrke. Den skal bidra hvis situasjonen krever det. Og vi har jobbet bevisst for at landene som deltar skal gjøre sine styrkebidrag mer robuste. Men en intervensjonsstyrke ledet av FN, skal ikke brukes for å vinne en militær krig. Det er viktig å påpeke. Den skal bidra til en fredelig løsning.

«De fire store»

– Et viktig punkt for land som vurderer FN-operasjoner, er behov for exit-strategi. I noen av operasjonene virker nettopp exit-strategi å være fraværende?

– Exit-strategier er viktige. Rotasjonsordninger som den Norge er en del av i Mali, er jo et eksempel på nettopp exit-strategi. Da vet landene hvor lenge de skal være en del av en operasjon. Men i mange av landene vi opererer, må vi være lenge. Sånn er virkeligheten. I Sør-Sudan for eksempel er situasjonen svært alvorlig. Landene rundt har gjort mye for å prøve og bedre situasjonen, men det pågår fortsatt kamper og tilliten mellom partene er lav. Det vi må bli bedre på, er overgangen fra fredsbevarende operasjon til det som må være neste skritt. Det jobber vi mye med i både Haiti og Darfur.

I mange av landene vi opererer, må vi være lenge. Sånn er virkeligheten

FN har i dag 14 fredsbevarende operasjoner. 104 000 mennesker fra 124 land deltar. Jean Pierre Lacroix mener at de mest krevende operasjonene er de han kaller «de fire store» i Afrika: Kongo, Mali, Sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan.

– Miljøene vi opererer i, er svært utfordrende. I Sør-Sudan og Kongo er logistikken krevende. Veiene er ekstremt dårlige. I Mali og Sentralafrikanske republikk opplever vi flest terrorangrep. Men den tilbakemeldingen vi får i for eksempel Mali, er at FN-misjonen bidrar til å holde landet stabilt. Det ser vi også på landene som bidrar. Utviklingen i Sahel-regionen rammer Europa direkte. Derfor opplever jeg viljen til å bidra i Mali som større enn i andre operasjoner – til tross for terrorangrepene.

Den største utfordringen i alle «de fire store» er å beskytte sivile, mener Lacroix.
– Vi skulle gjerne sett at vi gjorde mer og at vi klarte å ta vare på flere.
– Men vi må ikke glemme at vi redder mange liv også.

Vi skulle gjerne sett at vi gjorde mer og at vi klarte å ta vare på flere