Nyheter

TILSTEDEVÆRELSE: Guri Melby mener at Natos tilstedeværelse i Litauen er viktig. Bjørnar Moxnes (i bakgrunnen) er uenig.

Venstre angriper Rødt: – Viser lite solidaritet med Litauen

– Russlands tvangsdiplomati gjør at det vil være behov for mer Nato-tilstedeværelse i Øst-Europa, mener Venstre-leder Guri Melby.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Venstresiden snakker ofte om solidaritet, men de viser lite solidaritet med Litauen og andre Nato-allierte som nå kjenner på presset fra Russland, skriver stortingsrepresentant og leder i Venstre Guri Melby i en e-post til Forsvarets forum.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Tirsdag varslet regjeringen at Norge vil sende 50-60 ekstra soldater til Litauen, for å delta i Nato-operasjonen Enhanced Forward Presence (EFP). Fra før har Norge rundt 150 soldater i Litauen.

Les også: Hvor lenge kan Ukraina holde ut en ny russisk invasjon?

Leder i Rødt Bjørnar Moxnes er motstander av at Norge sender flere soldater østover.

– Jeg skjønner ikke hvordan det å øke Natos tilstedeværelse i Litauen skal hjelpe Ukraina. Det har jo ingen sammenheng. Det er vel ingen nært forestående russisk invasjon av Litauen som jeg hørt om. Så det er jo ren symbolpolitikk, selvsagt, som har som funksjon at spenningen øker, uttalte han til Forsvarets forum.

– Rødt tar feil

Melby reagerer på at Moxnes fremstilling av konflikten.

– Å øke Natos tilstedeværelse i Litauen er viktig, og jeg mener Rødt tar feil når de sier at disse soldatene bidrar til at spenningen øker. Russland har omringet Ukraina og russiske soldater står klare til å okkupere hele landet. Det er ikke 50 norske soldater i Litauen som avgjør dette, skriver hun.

– Moxnes kaller de norske styrkene i Litauen symbolpolitikk, men for litauerne som husker Sovjetunionen som okkupasjonsmakt gir Nato-styrker i landet mye trygghet, spesielt nå.

LITAUEN: En maskingeværskytter fra Telemark bataljon i Natos Enhanced Forward Presens (EFP) i Litauen.

Hvis Russland går til krig mot Ukraina, mener Venstre-politikeren at Nato må vurdere å sette inn Natos Rapid Response Force (NRF), er en multinasjonal styrke som kan mobiliseres på kort varsel til forsvar eller i forbindelse med naturkatastrofer og andre kriser.

– Russlands tvangsdiplomati gjør at det vil være behov for mer Nato-tilstedeværelse i Øst-Europa. Dersom Russland invaderer Ukraina på nytt, må alliansen diskutere å aktivere utrykningsstyrken Nato Response Force, skriver Melby.

Forslag i Stortinget

Venstre har levert inn et representantforslag i Stortinget for å trappe opp støtten til Ukraina.

– Vi vil blant annet ha økt støtten til Ukraina gjennom å omdisponere regionbevilgningene til Europa- og Sentral-Asia, vi går inn for en opptrapping av den langsiktige støtten til Ukraina, Moldova og Georgia, og vi mener regjeringen bør støtte arbeidet for en egen Svartehavsstrategi for Nato allerede på neste Nato-toppmøte i Madrid til sommeren, mener Venstre-lederen.

Les også: Soldater fra Telemark bataljon skal til Litauen

Partiet vil derimot ikke gå inn for å sende våpen til Ukraina.

– Vi har en tydelig linje på at Norge ikke tillater eksport av forsvarsmateriell til områder der det er krig eller krig truer, eller til land der det er borgerkrig. Det gjelder også for Ukraina, skriver Melby.

Powered by Labrador CMS