Nyheter

TRENING: Ukrainske frivillige soldater trener for å kunne beskytte landet sitt om nødvendig.
TRENING: Ukrainske frivillige soldater trener for å kunne beskytte landet sitt om nødvendig.

Hvor lenge kan Ukraina holde ut en ny russisk invasjon?

Det foregikk en storskalert russisk invasjon av Ukraina, som innebar omtrent 130.000 militært personell, hovedsakelig fra de 20. og 8. kombinerte armeer i hæren.

Publisert

Denne saken er publisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL).

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Fallskjermjegere fra de 76. og 98. luftbårne avdelingene krysset den ukrainske grensen fra nord, med retning Kharkiv. Fra sørøst forflyttet enheter seg, inkludert de syvende og 106. luftbårne avdelingene, for å innta alt av de allerede delvis okkuperte regionene Donetsk og Luhansk. Deretter forflyttet de seg helt vest til utkanten av Dnipro, en annen stor by. Mindre spesialsoldatavdelinger – Spetsnaz – ble også utplassert.

Flaskehalser på jernbanelinjen mot den ukrainske grensen forhindret fullstendig utgruppering, men likevel, de fremste troppene ble etterfulgt av bølger med tallrike regimenter med tusenvis av soldater i løpet av de neste ti dagene.

Målet? «Å okkupere deler av Ukraina for innlemmelse i den russiske stat».

Dette scenarioet, som ble publisert for mer enn 18 måneder siden, var del av en krigsøvelse gjennomført av Rand Corporation, en amerikansk tenketank.

Selv om den ikke utgjør en fullstendig analyse, er det en skissebok om Russlands militære kapasitet i Øst-Ukraina, hvor det like over grensen i realiteten kan ha samlet seg så mange som 175.000 russiske soldater i de neste ukene.

Men samtidig som Rand-rapporten og nyere militæranalyser har undersøkt russisk operativ taktikk, har færre sett på den andre siden av saken: Hvor lenge kan Ukrainas væpnede styrker holde stand mot en større og mektigere militærmakt som Russland?

– Russland vil bli møtt av en besluttsom, hardfør og utholdende hær, uansett hva Putin velger å gjøre, sier Glen Grant.

Grant er pensjonert britisk offiser fra Royal Artillery, som har jobbet som rådgiver for det ukrainske militæret.

– Trusselen har vært der i åtte år. Siden 2014 har vi aldri utelukket dette scenariet. Dette er krig, dette er Russland. Man bør forvente at Russland utnytter enhver mulighet på ethvert tidspunkt, sier general Oleksandr Pavljuk.

Han er kommandør for de kombinerte styrkene som bekjemper separatistene, i et intervju.

Det ukrainske forsvaret er forbedret

I april 2014 brøt krig brøt ut i Ukrainas østlige Donbas-region, bare noen måneder etter at månedlange protester i Kievs gater førte til flere voldelige sammenstøt med politiet. Opptøyene i forkant av april 2014, hadde da ført til at landets Moskva-vennlige og daværende president, Viktor Janukovitsj, flyktet til Russland.

I månedene som fulgte lyktes Kievs «Operasjon Anti-terror» – en blanding av regjeringsstyrker og frivillig milits, som oftest privatfinansierte – i begynnelsen mot Kreml-støttet separatiststyrker.

Innen sensommeren, derimot, hadde Russland økt utplasseringen av umerket militær etterretning, og til og med regulære styrker, som resulterte i flere større nederlag for ukrainske styrker, inkludert ett i byen Ilovajsk samme august.

Disse tapene understreket den svekkede evnen til Ukrainas militære, som hadde blitt uthulet i mange år med underfinansiering og korrupsjon.

Problemene innebar utdatert utstyr, nytt utstyr som ble solgt mot penger under bordet, offiserer som prøvde å kompensere for lave lønninger med eksterne forretningsavtaler, samt kjøretøyer og helikoptre som manglet drivstoff eller reservedeler. Ukrainske barn solgte bakverk for å samle inn penger til soldatene.

– Hæren vår er blitt systematisk ødelagt og nedrustet, og det beste personellet er sagt opp, fortalte statssekretær i Forsvarsdepartementet, Petro Mehed, reportere i april 2014.

Siden den gang er det ukrainske militæret blitt forbedret, selv om ekspertene er uenige om hvor brede og dype forbedringene er, og hvor mye som er mulig å få til når et land teknisk sett fremdeles er i krig.

Aldrende våpen, utdatert utstyr

Belemret med foreldede våpen fra Sovjet og utdatert utstyr, har Ukraina forsøkt å oppgradere krigsmateriellet sitt, og USA har de siste syv årene blitt den største enkeltleverandøren av dødelige og ikke-dødelige våpen.

Bistanden, som overstiger 2,5 milliarder dollar, involverer utstyr som artillerilokaliseringsradarer, droner, skuddsikre vester, nattbriller og bevæpnede patruljebåter. Det har også inkludert sofistikerte Javelin-panservernmissiler, som kan tenkes å gi ukrainske soldater et lite overtak i kamp mot russiske stridsvogner.

I november leverte USA omtrent 88 tonn med ammunisjon, inkludert nesten tre dusin Javelin-panservernmissiler og 180 missiler. Det nye forsvarsbudsjettet som Kongressen godkjente i desember 2021, rommet 300 millioner dollar til Det ukrainske sikkerhetsassistanse-initiativet.

Likt andre Nato-befal, har USA også forsøkt å bedre treningen av ukrainske styrker; mer enn 150 soldater fra Florida-Nasjonalgardens 53. Brigade Kampenhet befinner seg for tiden i landet.

– Den største utfordringen jeg får øye på, er ikke militær, men politisk, sier Grant til RFE/RL i en epost.

– Det finnes liten tro i landet på at presidenten, som sjef for landets militære styrker og sin administrasjon, er så forberedt, gjennomtenkt og robust som forsvaret selv og befolkningen som helhet.

– Mye vil avhenge av hva slags angrep Putin bestemmer seg for. Det finnes ingen vilje i landet til politisk overgivelse.

Tyrkiske droner

Totalt sett anslås Ukrainas forsvar nå til å omfatte rundt 145.000-150.000 soldater, med størsteparten plassert i hæren. De kombinerte styrkene, som kjører operasjoner langs en 400 kilometer lang «kontroll-linje» i de østlige regionene Donetsk og Luhansk, anslås å romme mellom 30.000 og 35.000 soldater.

Mye våpen og utstyr forblir likevel utdatert, med et stort antall gamle kjøretøy og tilårskommen teknologi. Luftforsvaret utgjør en liten flåte med Sovjet-helikoptre og aldrende kampfly hvis effektivitet er tvilsom – og som antagelig vil bli raskt utslettet under et nytt, stort russisk overfall, mener ekspertene.

– Russerne har gjennomgått en bratt læringskurve. Russerne har lært mye av sine operasjoner i Syria, de har fortsatt med reformeringen av militæret sitt, sier Alexander Vindman, en tidligere offiser i den amerikanske hæren, som jobbet som sjef for Europa- og Russlandsavdelingen i USAs nasjonale sikkerhetsråd.

– Ukrainerne har lært veldig mye, men det store fortrinnet er likevel i Russlands favør, sa han til RFE/RL.

– Det vil si at man snakker om et scenario der det kan bli store tap, uten at utfallet egentlig blir endret.

Ukrainas anskaffelse av tyrkisk-produserte Bayraktar TB2-droner, som spilte en avgjørende rolle i fjorårets konflikt i Nagorno-Karabakh mellom Aserbajdsjan og Armenia, har påkalt oppmerksomheten til russiske styrker, likevel er det usannsynlig at disse får en avgjørende rolle. Kiev har gått til anskaffelse av rundt 20 stykker så langt, og ytterligere titalls er etter sigende under bestilling.

– Det avhenger av hva du mener med «motstandsevne», sier Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, en statlig støttet tenketank, da han blir spurt om hvor lenge ukrainske styrker kan holde ut under en russisk invasjon.

– Hvis du mener å drive tilbake, da snakker vi om veldig kort tid eller ingenting. Hvis du mener å fortsette å kjempe som organisert styrke, kanskje dager eller uker. Og jeg gjetter her.

«Overveldende og knusende» styrke

Ukrainske styrker «er vesentlig forbedret, ikke minst fordi tilstanden deres i 2014 var så ille at det krevde ikke mye å forbedre en hel del» ifølge Bukkvoll.

– Jeg mener at deres sterke side er kamperfaring, moral og noe modernisering av våpen, inkludert utenlandske bidrag.

– Deres svake sider later til å være organisering, tap av nøkkelpersonell og betydelige svakheter i enkelte våpengrener, som for eksempel luftforsvar, elektronisk krigføring og kampfly, sa han.

Frikilde-rapporter, inkludert satellittbilder, viser at Russland utplasserer utstyr og våpen som muliggjør et overlegent stormangrep hvis ordren blir gitt. For eksempel har ubekreftede rapporter dokumentert at lastebiler til å grave skyttergraver med, er observert på jernbanevogner i retning av den ukrainske grensen, og Buk M-1 antiluftvernmissilsystem er også blitt registrert.

Selv om Rand-rapporten antok et teoretisk russisk fremrykk på østbredden av elven Dnieper nær Dnipro i løpet av få dager, har andre rapporter hevdet at en russisk invasjon ville blitt så knusende at hovedstaden Kyiv kan bli invadert på få timer hvis Russland har satt seg det som mål.

– Hvis du betrakter det fra et ukrainsk perspektiv, avhenger det av hvor mange soldater Russland mobiliserer, og hvilke områder som blir målet for operasjonene deres, sier Konrad Muzyka, en polsk forsvarsanalytiker, til RFE/RLs russiske avdeling.

– Kampluftvernbatteri, panservernmissiler og alt som kan bremse farten på den russiske offensiven; slike våpen vil bli spesielt nyttige.

– Har Ukraina militær kapasitet til å stanse en total invasjon? Jeg tror ikke det, sier Muzyka.

– Det finnes bare en håndfull land i verden som kunne stanset et stormangrep fra Den russiske hæren. I tilfelle invasjon, vil Ukraina måtte mobilisere så mange reservister som mulig, slik at det ikke blir en piknik i parken for Russland. I så fall blir det en lang og blodig konflikt.

– De overlegne styrkene mobilisert av Russland er designet for å hindre tap. De er designet for å være så overveldende at de knuser det ukrainske militæret, sier Vindman.

– Det er ikke som om noe er overlatt til tilfeldighetene, slik at ukrainerne får muligheten til å hente seg inn igjen senere. Det er ment å være overveldende og knusende.

Russland kan også strupe en fullskala invasjon, og heller sette avgrensede mål, sier eksperter: for eksempel finne en løsning på vannproblemet på Krim, hvor ferskvannsforsyningene ble stanset av Ukraina i månedene etter at det ble okkupert av Russland i mars 2014. Selv om Russland har oppført en bro med en prislapp på 3,7 milliarder dollar, som knytter halvøya til russisk fastland, er vannforsyningen fortsatt et stort problem.

En mindre russisk avdeling med soldater kunne erobret områdene på ukrainsk territorium langs Azovhavet, inkludert den store havnebyen Mariupol, for å skaffe seg en «landbro» til Krim og sørge for at vann transporteres til halvøya.

En mer avgrenset offensiv vil kanskje også rettes mot å tvinge Kyiv til å iverksette en fredsplan for Donbas fra 2015 på Russlands premisser.

Og imens praktisk talt ingen forventer at det ukrainske militæret holder stand mot et russisk stormangrep, har ukrainske myndigheter antydet at en resolutt hjemmefrontbevegelse antagelig vil ta form, avhengig av hvor og hvordan angrepet utspiller seg.

– Da ville hele greia antagelig utvikle seg til en langtekkelig geriljakrig som vil bli veldig smertefull for begge sider, uttaler Bukkvoll i en epost

Oversatt fra engelsk av Sian O'Hara. Opphavsrett ©2022 RFE/RL, Inc. Republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty, 1201 Connecticut Ave NW, Ste 400, Washington DC 20036.

Powered by Labrador CMS