Rødt: – Symbolpolitikk som får spenningen til å øke

– Vi bidra med utvidelse av 50-60 personell i en mekanisert tropp, som skal gå inn der Norge er fra før, i den tysk-ledete styrken, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp).

Han møter pressen i Vandrehallen på Stortinget sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), i forkant av Natos forsvarsministermøte i Brussel onsdag og torsdag.

Forsvaret har allerede 150 personer i Litauen, som en del av Natos Enhanced Forward Presence (EFP). Det nye personellet skal deployeres i løpet av kort tid, og skal i utgangspunktet være i Litauen i tre måneder.

Les også: USA trekker tilbake styrker fra Ukraina

Den økte norske tilstedeværelsen i Litauen kommer som svar på Russland styrkeoppbygging langs grensen mot Ukraina.

– Det selvsagt det som er bakgrunnen. Men det er også betydelige russiske styrker i Hviterussland. En russisk invasjon av Ukraina kan i verste fall være nært forestående, sier forsvarsministeren.

Møter motstand

Stortingsrepresentant og partileder i Rødt Bjørnar Moxnes er sterkt motstander av at Norge skal sende soldater til Litauen.

– Jeg skjønner ikke hvordan det å øke Natos tilstedeværelse i Litauen skal hjelpe Ukraina. Det har jo ingen sammenheng. Det er vel ingen nært forestående russisk invasjon av Litauen som jeg hørt om. Så det er jo ren symbolpolitikkk, selvsagt, som har som funksjon at spenningen øker, sier han til Forsvarets forum.

I stedet mener han at Norge bør jobbe for å finne en fredelig løsning på konflikten.

– Norge må presse på i alle kanaler for diplomatiske løsninger, for etterlevelse av Minsk-avtalen, jobbe for at spenningen blir mindre og minske sjansen for at Norge kan bli slagmark for en større konflikt mellom stormaktene, sier Rødt-lederen.

Bakgrunn: Langs frontlinjen i Øst-Ukraina

Minsk-avtalen er en våpenhvileavtale som ble forhandlet frem i den hviterussiske hovedstaden Minsk høsten 2014 og vinteren 2015. Moxnes mener at det er USA som har presset Norge til å øke styrkebidraget i Litauen.

– Det som har skjedd nå, tror vi, er at Norge har latt seg presse av USA. Det er en ærlig sak det, men om det er klokt, det er vi usikre på, sier han.

Økonomiske sanksjoner

Ine Eriksen Søreide (H), leder for Stortingets utenriks og forsvarskomité, støtter regjeringens avgjørelse om å sende styrker til Litauen.

– Jeg synes det både er et viktig og riktig signal, sier leder for Stortingets utenriks og forsvarskomité, sier Søreide til VG.

Enoksen har tidligere sagt at det er utelukket at Norge bidrar militært, dersom Ukraina blir angrepet av Russland. Det synet er ikke endret.

– Vi vil ikke bidra med militære styrker. Det er uaktuelt for Norge og nato å bidra i en sånn situasjon. Men det som selvsagt andre måter vi kan bidra på, og vi vil selvsagt også følge de andre europeiske landene, EU, Nato og USA når det gjelder til økonomiske sanksjoner, sier Enoksen.

Les også: – Mer enn 50 prosent sannsynlig at Russland angriper Ukraina

– Hvilke sanksjoner er det aktuelt for Norge å innføre?

– Det vil først og fremst være økonomiske sanksjoner, som de man innførte i 2014 og som nok vil komme til å bli ytterligere forsterket.

– Kan du være mer spesifikk?

– Det er ikke mulig å være spesifikk.