Langtidsplanen som villedningsoperasjon?

Tone Salomonsen er raskt ute med et omfangsrikt svar på undertegnedes replikk til hennes første innlegg om den nye langtidsplanen. Her fastholder hun at regjeringen egentlig har til hensikt å utvikle Forsvaret i en retning tilsvarende det jeg har gått inn for – altså en struktur for en nektelsesambisjon i Finnmark basert på moderne sensorer og våpen. Beviset for det er ifølge henne at fordi den foreslåtte struktur er utilstrekkelig for en tradisjonell kontrollambisjon – og det har hun aldeles rett i – så må regjeringens plan være å gradvis endre innretningen til en nektelsesambisjon.

Les også:

Langtidsplanen: Generalen med planen

Denne konklusjonen mener hun også å finne støtte for i FFIs innspill til den samme planen. Der tror jeg resonnementet glipper.

Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no

For det første forutsetter hun da at stortingsproposisjoner er mønstergyldige eksempler på logisk konsistens, og det er i overkant optimistisk. At den foreslåtte forsvarsstrukturen er helt utilstrekkelig for en kontrollambisjon i Finnmark – noe FFIs rapport ganske riktig dokumenterer – holder neppe mange i Forsvarsdepartementet våkne om natten.

Dernest må jeg si at hvis Salomonsen har rett må regjeringen åpenbart være villig til å bruke forferdelig mye penger på å skjule sine egentlige hensikter. Da er det tydeligvis ikke for mye å bruke et titalls milliarder på å investere i fire mekaniserte bataljoner – kapabiliteter som er utilstrekkelige for en kontrollambisjon og ubrukelige i et nektelseskonsept i Finnmark.

Drar det for langt

Dernest drar hun FFIs innspill til langtidsplanen – som undertegnede for øvrig ikke er en av 15 forskere bak – svært mye lengre enn det er dekning for. Dette innspillet inneholder ingen anbefaling om noen konkret retning for den videre utvikling av Forsvaret. Rapporten angir i stedet en rekke ulike forsvarspolitiske avveininger og valg som bør treffes på ulike nivåer. Herunder drøfter det til syvende og sist også strategisk ambisjonsnivå i Finnmark, gitt en del andre valg først. Her peker FFI på hva som er karakteristisk for de to ambisjonene, kontroll og nektelse, hvorav en meget vesentlig forskjell er at kontrollkonseptet som nevnt ikke er skalérbart.

...den innflytelsen Salomonsen synes å mene at jeg har hatt og har på alle sider av Forsvarets utvikling er det neppe dekning for.

Er vi ikke sikre på at vi faktisk har landstyrker nok til å holde store deler av Finnmark like lenge som det vil ta å få allierte forsterkninger landsatt der, bør vi ikke prøve i det hele tatt. Det eneste vi da oppnår er å forspille hele vår egen hærstyrke i Nord-Norge uten at oppgaven blir det minste enklere for våre allierte. Dette konseptet er med andre ord forbundet med meget høy både strategisk og økonomisk risiko, og sånn sett burde kanskje flere i Forsvarsdepartementet sove dårlig enn tilfellet er.

Ikke en anbefaling

Men selv om FFI altså peker på at nektelseskonseptet blant annet er skalérbart – den strategiske effekten påløper fra første investerte krone – anbefaler ikke instituttet denne løsningen eksplisitt. Derfor er også undertegnede nøye med å presisere at når jeg gjør det er det med den tidligere forsvarssjefshatten på.

Les også:

– Feilaktig om langtidsplanen

Det er selvfølgelig hyggelig å bli tillagt innflytelse hva enten det skjer i egenskap av det ene eller det andre. Men den innflytelsen Salomonsen synes å mene at jeg har hatt og har på alle sider av Forsvarets utvikling er det neppe dekning for.

I det minste ikke på annen måte enn det har fungert på enkelte områder hittil: På et eller annet tidspunkt gjør kombinasjonen av teknologi- og kostnadsutvikling at det politiske og militære ubehaget ved fortsatt å skyve problemene foran seg blir større enn ubehaget ved å ta inn over seg utviklingen.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.