Debatt:
Sverre Diesen avviser at regjeringen utvikler Forsvaret i hans bilde. Her ser vi forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under et besøk i Finnmark.
Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret (portrettfoto: VG).
– Feilaktig om langtidsplanen
I et debattinnlegg i Forsvarets forum 24. mai antyder Tone Salomonsen at regjeringen med sitt forslag til ny langtidsplan implisitt ønsker å utvikle Forsvaret i den retningen undertegnede har gått inn for. Det er ikke umiddelbart enkelt å se hvor hun tar det fra.
Det ville i så fall innebære å redusere det såkalte strategiske ambisjonsnivået i Finnmark fra kontroll – altså et konsept basert på å holde store deler av Finnmark med egne bakkestyrker – til ambisjonsnivået nektelse.
Angriperen skal da påføres tap fra i første rekke avstandsleverte presisjonsvåpen uansett hvor han måtte vise seg og på hvilken måte, basert på informasjon fra en kombinasjon av satellitter, droner og mindre enheter på bakken.
Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no
Plassen tillater ikke en ny fullstendig gjennomgang av fordeler og ulemper ved disse to måtene å ta opp strid i Finnmark på. Men når jeg har gått inn for å forkaste kontrollkonseptet er det rett og slett fordi det fremstår som både fysisk og militært umulig. Det skyldes to forhold, for det første angriperens mulighet for å avskjære den ene, 300 km lange fremrykningsaksen gjennom Lyngen-defiléet fra Troms til Finnmark med moderne missilvåpen.
...når jeg har gått inn for å forkaste kontrollkonseptet er det rett og slett fordi det fremstår som både fysisk og militært umulig.
Og for det annet den oppgaven disse avdelingene ville stå overfor i Finnmark hvis de i det hele tatt kom frem, som følge av kombinasjonen av Finnmarks utstrekning og styrkeforholdet mellom oss og angriperen.
Tre ganger så stor
Her skal vi huske at hvis det først skal ha noen hensikt å holde territorium i Finnmark, må forutsetningen være at vi kan holde ut like lenge som det vil ta før allierte landstyrker også kan settes inn foran Lyngen-defiléet. Da snakker vi konservativt anslått om i hvert fall 30 dager. Denne løsningen er med andre ord heller ikke skalérbar, for så vidt som halvparten av nødvendig utholdenhet ikke gir halvparten av den strategiske effekten. Tar det 30 døgn før forsterkningene kommer er effekten av å holde i 15 døgn null. Skulle dette konseptet vært både strategisk rasjonelt og operativt gjennomførbart, ville det slik FFIs innspill til den nye langtidsplanen viser krevd så store styrker med permanent logistikk og infrastruktur plassert i Finnmark at det hadde vært sikkerhetspolitisk og strategisk kontraproduktivt.
Slik FFIs rapport beskriver den divisjonen som da er et minimum, ville det bety i hvert fall en tredobling av dagens hær i Nord-Norge. Selv den positive budsjettutvikling langtidsplanen beskriver kommer ikke i nærheten av å kunne finansiere noe slikt.
Ubegrunnet påstand
Da må vi ved hjelp av en militærteknologi i rivende utvikling kunne gå over fra å måtte flytte avdelinger hundrevis av kilometer langs bakken, som i beste fall tar flere døgn, til å kunne flytte ild fra en ende av Finnmark til en annen i løpet av minutter.
Hvordan det er mulig å lese langtidsplanen slik er faktisk noe av en gåte.
En slik erkjennelse er det imidlertid ikke spor av i langtidsplanen, og Salomonsens bekymring for at «det er én persons ideer som er styrende for utforming og valg av både forskningsperspektiv, mandater, politiske prioriteringer og anbefalinger samt langsiktige beslutninger» er således ubegrunnet, for å benytte et skånsomt uttrykk.
Hvordan det er mulig å lese langtidsplanen slik er faktisk noe av en gåte. Det eneste måtte være at siden det nåværende konseptet er like urealistisk som det er underfinansiert må departementet ha en skjult agenda. Så machiavellisk tror jeg faktisk ikke det norske Forsvarsdepartementet er. Beklager.
Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.
