Debatt:

Det er lett å finne igjen tankene til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i regjeringens langtidsplan for Forsvaret, skriver Tone Salomonsen. Her ser Diesen under en øvelse da han var forsvarssjef.
Det er lett å finne igjen tankene til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i regjeringens langtidsplan for Forsvaret, skriver Tone Salomonsen. Her ser Diesen under en øvelse da han var forsvarssjef.

Langtidsplanen: Generalen med planen

Langtidsplanen til regjeringen bærer mange likehetstrekk med tidligere forsvarssjef Sverre Diesens tanker om Forsvaret, skriver Tone Salomonsen.

Publisert Sist oppdatert

I sitt motsvar til mitt debattinnlegg hevder Diesen at dersom regjeringen i forslag til ny langtidsplan ønsker å utvikle Forsvaret i retning av et nektelseskonsept lik det Diesen har gått inn for, så vil dette innebære at regjeringens strategiske ambisjonsnivå for Finnmark reduseres fra kontroll til nektelse.

Da forutsetter Diesen for det første at langtidsplanforslaget er egnet til å oppnå kontroll i Finnmark. Det er bred enighet om at regjeringens langtidsplanforslag ikke er egnet til å oppnå kontroll.

For det andre forutsetter Diesens argumentasjon at en ambisjon om kontroll deretter må reduseres i retning av nektelse.

Det er bred enighet om at dersom regjeringens langtidsplanforslag skal være egnet til å oppnå et ambisjonsnivå som tilsier enten kontroll eller nektelse, må det utvikles betydelig.

Det jeg faktisk argumenterer for, er at regjeringens langtidsplanforslag på sikt kan utvikles i retning av et nektelseskonsept. At en slik utviklingsretning kan anses som en reell mulighet, bekreftes av FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) sitt innspill til langtidsplanen.

Landkonseptet i Finnmark

Langtidsplanforslaget beskriver ikke et landtungt operasjonskonsept i Finnmark, men et landkonsept som sikrer militær tilstedeværelse og som kan tilpasses et helhetlig operasjonskonsept på sikt.

Det jeg faktisk argumenterer for, er at regjeringens langtidsplanforslag på sikt kan utvikles i retning av et nektelseskonsept.

Regjeringen anbefaler at brigadesystemet blir et rammeverk for å integrere mobile landstyrker med andre fellesoperative og allierte ressurser, der evnen til å lokalisere og bekjempe fiendtlige styrker på avstand skal styrkes.

Artilleri, lokaliseringsradar, presisjonsvåpen og luftvern anses som fellesressurser, og lokaliseres nær Banak.

Slik jeg forstår det, er dette ressurser som på sikt er kompatibelt med den utviklingsretningen Diesen har gått inn for.

Diesens hær og forsvar

Slik jeg forstår Diesen har han over år tatt til orde for et offensivt, profesjonelt forsvar basert på moderne teknologi, bedre våpen og informasjonsutstyr, og med en operativ struktur under felles kommando. Han har argumentert for at Forsvaret må ha høy beredskap, men være lett bevæpnet med innsatsklare avdelinger som er trent, organisert og utstyrt for å operere spredt og i mindre grupper. Diesens effektive forsvar må ha balanse mellom ambisjoner, struktur og økonomi for å kunne realiseres og driftes innenfor økonomiske rammer.

Ønsker du å delta i debatten? Send oss en epost på [email protected]

Diesen argumenterer på Stratagem om at et landkonsept i Finnmark kan endres og tilpasses et mer helhetlig fellesoperativt operasjonskonsept som utnytter forsvarsgrenenes ulike systemer og kapabiliteter for å skape en operativ synergieffekt. Dette kan ifølge Diesen gjennomføres ved å forskyve tyngdepunktet fra dagens tradisjonelle manøverenheter til mer distribuerte enheter med utpeking av mål og ildledelse som hovedoppgave.

Utviklingsretning

FFI anbefaler at det første trinnet i den videre utviklingen av Forsvaret er å forsterke den gjeldende planen, fordi det reduserer risikoen ved å utelukkende ekspandere Forsvaret i en ny retning. I tillegg gir det vesentlig mer effekt av dagens plan. FFI bekrefter med andre ord at Forsvaret skal utvikles i en ny retning. Landkonseptet i Finnmark må kunne sies å falle inn under de forsterkende tiltakene FFI foreslår.

Robust nektelse bygger på gjeldende langtidsplan og forsterket plan. Konseptet krever god styrkebeskyttelse av både kapasiteter og infrastruktur, noe som er i tråd med forsterkende tiltak i Finnmark. Som FFI konkluderer med lar nektelse seg også skalere med en satsing på alliert samarbeid, som vi vet at langtidsplanforslaget har lagt vekt på.

FFI påpeker at Norge ikke har tradisjon for å utforme overordnede operative konsepter, noe som gjør det utfordrende å bestemme hva et norsk operativt konsept bør inneholde og hvordan det bør utvikles. I tillegg er de fremtidige økonomiske rammebetingelsene usikre og vanskelige å predikere. FFI anbefaler derfor at langtidsplanperioden (2021-2024) brukes til å diskutere den videre utviklingen av Forsvaret.

Dette må kunne sies å være i tråd med langtidsplanforslaget, som beskriver et økt fokus på samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. I tillegg reduserer det fokuset på en ekspanderende ny retning, men kan anses som en innledende fase i en overgang fra ett konsept til et annet.

Overgangsfasen

Langtidsplanforslaget gir signaler om at regjeringen ønsker et oppdatert forsvarskonsept for å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom en helhetlig tilnærming og balanse mellom ambisjoner, struktur og økonomi.

Stats- og samfunnssikkerheten skal ivaretas av et moderne og forberedt totalforsvar. Sammensatte trusler øker, men skaper uklare skillelinjer mellom fred og konflikt, og mellom konvensjonell og irregulær krigføring.

Jeg anser regjeringens signaler i langtidsplanforslaget å være i tråd med Diesens tanker, slik de er formidlet gjennom ulike kanaler over år.

Forsvarssektoren skal styrkes og moderniseres, med nye kapasiteter og bedre tilgang til kompetent personell gjennom økt sivilt-militært og alliert samarbeid. Situasjonsforståelsen skal styrkes gjennom tverrsektorielt samarbeid og gjennom å utjevne skillet mellom stats- og samfunnssikkerhet. Samfunnets samlede ressurser til forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering skal ivaretas av totalforsvaret, i hele krisespekteret.

I den langsiktige utviklingen av Forsvaret gir regjeringen signaler om at Forsvarets evner og kapasiteter krever forutsigbarhet og fleksibilitet for å møte kompleksiteten i trusselbildet. Forsvarets struktur, anskaffelser, innretning og forvaltning av systemer skal videreutvikles, fordi teknologisk utvikling og høy teknologisk endringstakt utfordrer Norges forsvarsevne.

Jeg anser regjeringens signaler i langtidsplanforslaget å være i tråd med Diesens tanker, slik de er formidlet gjennom ulike kanaler over år.

Et konseptuelt taktskifte

Langtidsplanforslaget indikerer et konseptuelt taktskifte, som tidligere problematisert av Bjerga i IFS Insights. Dette taktskiftet anser jeg å være i tråd med Diesens tanker og forskning.

I en FFI-rapport av Diesen i 2018 Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt skriver Diesen at å etablere et effektivt forsvar mot hybride trusler vil stride mot nåværende prinsipper og praksis i statsforvaltningen.

Til tross for at Diesen anser det å være i strid mot nåværende prinsipper og praksis i statsforvaltningen, anbefaler han tre viktige tiltak som raskt bør iverksettes:

– En mer sentralisert organisering av beredskapsarbeidet,

– En oppmykning av det rigide skillet mellom politiets og Forsvarets oppgaver

– En forbedring av materiell, trening, infrastruktur og andre fysiske forutsetninger i de organer som må forventes å få en rolle i forsvar av samfunnet.

Å opprette et eget sikkerhetsdepartement ble lansert av Kåre Willoch i Sårbarhetsutvalget 2000. Da ble forslaget kritisert for at det ville bringe Norge i retning av en politistat (Diesen til Forskning.no 18.07.2018).

Finner tiltakene

Diesens tiltak finner man igjen i langtidsplanforslaget, men i en annen form. I langtidsplanen kan disse tiltakene gjenkjennes som å ivareta stats- og samfunnssikkerheten gjennom et moderne og forberedt totalforsvar. Situasjonsforståelsen skal styrkes gjennom tverrsektorielt samarbeid og gjennom å utjevne skillet mellom stats- og samfunnssikkerhet.

Jeg er opptatt av redelighet i forvaltningen, et godt opplyst storting, og så transparente utrednings- og beslutningsprosesser som mulig.

Diesens tiltak kan også sees i sammenheng med en dagsaktuell sak, som viser at taktskiftet allerede er startet. 22. april la regjeringen frem forslag om ny lov som skal gi e-tjenesten lov til å masselagre data. Dette er et forslag som forventes å bli omstridt. Sammenhengen med Diesens tanker er at for å møte et nytt trusselbilde med moderne krigføring, må de tradisjonelle domenene sjø, luft og land integreres med de nye domenene cyber, space og informasjon.

Nytt perspektiv

Min hensikt har vært å bringe et nytt perspektiv inn i debatten. Mens forsvarssjefens innflytelse på langtidsplanforslaget virker å være betydelig mindre enn det som har vært signalisert ut i den offentlige debatten, anses sammenhengen mellom Diesens ideer og forskning å være desto større. Langtidsplanforslaget indikerer at regjeringen ønsker Stortingets aksept for å utvikle forsvarssektoren i en bestemt retning uavhengig av om de sitter i regjering eller ikke, og at de ønsker stor frihet til å ta beslutninger, uten Stortingets innblanding.

Jeg er opptatt av redelighet i forvaltningen, et godt opplyst storting, og så transparente utrednings- og beslutningsprosesser som mulig.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.