Langtidsplanen: – Et politisk ansvar

Jeg kan se at Diesen har forstått mitt innlegg: Jeg diskuterte utviklingsretningen for Forsvaret, ved å trekke paralleller mellom Diesens ideer, langtidsplanforslaget og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sitt innspill til Langtidsplanen (LTP).

Som Diesen skriver, presiserer FFI i sitt innspill til langtidsplanen at de ikke gir konkrete anbefalinger. Likevel gjør FFI det. I kapittel 2 beskriver FFI rammebetingelser, som vil være felles og gjelde uavhengig av overordnet utviklingsretning. I kapittel 3 beskriver FFI dagens Langtidsplan, og diskuterer hva som må til for å skape balanse. På bakgrunn av rammebetingelsene og dagens Langtidsplan, anbefaler FFI i kapittel 4 å forsterke gjeldende plan (FFI: 44). Denne anbefalingen kan sees i sammenheng med FFIs mandat, og således en direkte konsekvens av dette. FFIs mandat diskuterer jeg i mitt første innlegg.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

FFI gir ikke en konkret anbefaling om overordnet utviklingsretning for forsvarssektoren. Likevel mener jeg at den antyder det i sin konklusjon. Her konstaterer jeg at vi er uenig.

Skalerbart konsept

Som Diesen skriver i sitt tilsvar, står de forsvarspolitiske avveiningene på overordnet nivå mellom FFIs skalerbare nektelseskonsept og Forsvarssjefens skalerbare kontrollkonsept. Det er korrekt at kontrollkonseptet ikke anses som skalerbart i FFI sitt innspill til langtidsplanen.

Les også:

Langtidsplanen som villedningsoperasjon?

Alle er gitt anledning til å gi innspill til langtidsplanarbeidet, også Diesen. Jeg forventer ikke at Diesen reduserer sitt engasjement for Forsvaret eller for beste utviklingsretning for forsvarssektoren. Det tror jeg heller ikke Forsvaret er tjent med.

Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no

Som en ny undersøkelse av Kantar på oppdrag fra Den norske legeforeningen viser, er det kun to prosent av befolkningen som ønsker å prioritere Forsvaret i statsbudsjettet. Det er i Forsvarets interesse å øke engasjementet rundt forsvarssektoren. Som Diesen selv tidligere har gitt uttrykk for, er Forsvarets dilemma at trussel om krig og krigshandlinger øker interessen for økte bevilgninger til Forsvaret, mens Forsvarets hovedoppgave er å bevare freden.

Jeg forventer ikke at Diesen reduserer sitt engasjement for Forsvaret eller for beste utviklingsretning for forsvarssektoren.

Det er å forvente at Diesen har innflytelse i diskusjonen om den videre innretningen av Forsvaret i kraft av sin stilling som sjefsforsker på FFI, som general (p), og som tidligere forsvarssjef. Det er altså ikke Diesen som skal redusere sitt engasjement for forsvarssektoren, det er politisk nivå som har ansvaret for å balansere ulike innspill for Forsvaret på en tillitvekkende og ryddig måte.

Politisk ansvar

Etter min oppfatning har politisk nivå et særskilt ansvar for å styrke Forsvarssjefens innflytelse, noe som bør tilstrebes når det er mange og sterke meningsberettigede.

...det er politisk nivå som har ansvaret for å balansere ulike innspill for Forsvaret på en tillitvekkende og ryddig måte.

Les også:

Langtidsplanen: – Ønsker kontroll på Forsvaret

Også Nils Holme har tatt til orde for at Forsvarssjefen må få mer innflytelse, gjennom tydeligere ansvarslinjer i Forsvarets øverste ledelse og større forsvarsfaglig dybde i utredningsarbeidet.

Ny Forsvarssjef – nye muligheter

Utnevnelsen av ny Forsvarssjef gir en god anledning til å forene et modernistisk og tradisjonalistisk syn til et nytt felles overordnet forsvarskonsept. Ny Forsvarssjefs kompetanse og bakgrunn gir den nødvendige troverdighet og tillit innad i Forsvaret til å enes om et fremtidig konsept, og til å implementere det i Forsvaret som organisasjon.

Politisk nivå har også tiltro til den nye forsvarssjefen. Forsvarsministeren beskriver Kristoffersen som både fremtidsrettet og endringsorientert, og anses å ha de rette egenskapene for å lede Forsvaret (i riktig utviklingsretning) fremover.