Forsvaret får mer

Regjeringens forslag til ny LTP kan vurderes fra mange ståsteder. Når vi vet at koronakrisen vil bli fulgt av enda tøffere krav til budsjettdisiplin senere dette tiåret, kan det virke råflott å øke det årlige bevilgningsnivået til Forsvaret med 16,5 milliarder.

Sett fra Natos og Donald Trumps ståsted er det heller ikke så mye å klage over. Det kraftige fallet i landets samlede verdiskaping (BNP) gjør at vi antagelig når to-prosents målet allerede i år.

Forsvarssjefens ståsted er et helt annet.

På et minimum

For ham må det være både skuffende og overraskende at regjeringen legger seg nær minimumsalternativene han skisserte i sitt fagmilitære råd (FMR). Ikke bare det, regjeringen har lagt inn så tøffe krav til kostnadseffektivisering i de fire kommende årene at LTP-forslaget antagelig ligger under forsvarssjefens minimums-anbefaling. Da er det bare å bla seg tilbake i FMR for å lese om all den nødvendige forsvarskapasiteten vi ikke kommer til å få med regjeringens forslag.

...dersom vi skal dømme etter de første kommentarene, er det ikke tvil om at Forsvaret vil få mer enn det regjeringen legger opp til.

Opposisjonen på Stortinget gjorde det denne fredagen, og dersom vi skal dømme etter de første kommentarene, er det ikke tvil om at Forsvaret vil få mer enn det regjeringen legger opp til.

Erna Solbergs regjering har ikke flertallet av stortingsrepresentantene bak seg og hun må få støtte til langtidsplanen fra minst ett av de store opposisjonspartiene.

Har du lyst til å bidra i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no

Les også:

To prosent er kanskje ikke nok

Prosentmål har vist seg å være et dårlig verktøy å styre norsk forsvarspolitikk etter, skriver ansvarlig redaktør i Forsvarets forum, Tor Eigil Stordahl.

Sannsynligvis er det en av årsakene til at regjeringens LTP-forslag var overraskende lavt. Solberg har penger i bakhånd som hun kan gi til fremtidige forlikspartier i Stortinget. Hun gjør det som ledere av mindretallsregjeringer alltid må gjøre: Analyserer hva som er nødvendig for å få den nødvendige støtten fra opposisjonen, og foreslår noe som gjør det mulig å gi opposisjonen noen seire uten at det er fullstendig ødeleggende verken for økonomien eller strukturen i forslagene.

Spørsmålet er hvem som skal støtte regjeringen denne gangen.

Må bli enige

Det vanlige i forsvars- og sikkerhetspolitikken er at Ap og Høyre finner sammen. Tankegangen er at det på et slikt område er nødvendig å føre en forutsigbar og langsiktig politikk som ikke blir berørt av regjeringsskifter. Ap og Høyre fant da også sammen i forrige stortingsperiode, men det skjedde på en såpass smertefull måte at Ap-leder Jonas Gahr Støre etter valgnederlaget for tre år siden fastslo at det måtte bli tilnærmet slutt på å inngå forlik med regjeringen.

I de forhandlingene om LTP som skal komme i Stortinget frem mot sommeren kan det derfor hende at Ap stiller seg slik at regjeringen velger partiet bort som støtteparti. I så fall er det mulig å gå for det smalest mulige forliket – med den gamle regjeringspartneren Fremskrittspartiet. Samtidig er et fristilt Frp på veldig kort tid blitt kravstort, og partiet har ingen interesse av å stille seg bak en langtidsplan som nesten alle forsvarsvenner kommer til å mene er for dårlig.

Det mest sannsynlige blir derfor at regjeringen gjør alt det den kan for å få til et bredt forlik med Ap, Sp og Frp. Det kan til og med hende at de tre største opposisjonspartiene fortsetter praksisen fra korona-håndteringen med at de først forhandler seg i mellom for så å presentere regjeringen for et opplegg den er nødt til å godta.

Les også:

Hva ville Jens ha gjort?

Pengesummene i det fagmilitære rådet er slik at det er vanskelig å tro at regjeringen vil gå for noe annet enn det billigste alternativet, skriver kommentator Aslak Bonde.

I så fall kommer det en del ekstra milliarder inn i langtidsplanen.

Budsjettdisiplin

Opposisjonspartiene har alltid dårligere budsjettdisiplin enn regjeringspartiene, og kompromisser mellom dem har en tendens til å bli ekstra kostbare. De tre partiene skal ha gjennomslag for noen enkeltsaker hver – i tillegg til at det i denne saken er ganske åpenbart at de vil ha felles ønsker om tiltak for å styrke hærmakten i nord.

Et samlet storting kommer til å vedta en forsvarsopptrapping som er relativt betydelig...

Hvor mange milliarder er det for tidlig å si noe om. Det eneste vi kan være helt sikker på, at er at heller ikke Stortinget vil gå så langt at de vil være i nærheten av å oppfylle forsvarssjefens råd.

Et samlet storting kommer til å vedta en forsvarsopptrapping som er relativt betydelig, men som ikke fullt ut vil «møte sikkerhetssituasjonen», slik Haakon Bruun-Hanssen formulerte det i sitt FMR.