Debatt:
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg la fram sin plan for Forsvaret. Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 16, 5 milliarder kroner fram mot 2028.
Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix.
Erna hadde rett
Krav til effektivisering og svekket økonomi kan gjøre det vanskelig å nå målet om et styrket forsvar - selv om vi når toprosentsmålet, skriver ansvarlig redaktør i Forsvarets forum, Tor Eigil Stordahl.
Statsminister Erna Solberg fikk mye pepper for en uttalelse i Forsvarets forum for snart fem år siden. Det var etter at Russland invaderte Krim i Ukraina i 2014 og Nato-landene vedtok at to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skulle gå til forsvar innen 2024.
– Det er ikke noe mål i seg selv å nå to prosent. Målet må være mest mulig forsvarsevne, sa Solberg i intervjuet – og høstet storm.
Mange mente at hun prøvde å snike seg unna forpliktelsen. Natos mål syntes å bli stadig fjernere med den forventede veksten i norsk økonomi.
Sånn er det ikke lenger.
Ny forsvarsplan
Statsministeren og statsråd Frank Bakke-Jensen presenterte i dag regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret for kommende fireårsperiode.
– I dagens situasjon risikerer vi dessverre å nå målet smertelig raskt, sa han under pressekonferansen.
Regjeringen hadde opprinnelig anslått det som mulig i 2028.
Målet må være mest mulig forsvarsevne
Kanskje er to prosent-målet nådd alt i 2021, i det første året i ny planperiode. Det økonomiske tapet som koronapandemien har ført til for vårt land – og verdensøkonomien – gjør det meste usikkert.
Må «interneffektivisere»
Regjeringens langtidsplan skulle vært lagt fram før påske. Det var ikke unaturlig at den ble usatt. Mer overraskende var det egentlig at den ble presentert så raskt, før vi ser konsekvensene av krisen vi er midt oppe i. Men statsministeren er klar på at Forsvaret skal styrkes også i en tid der andre sektorer vil måtte få mindre.
Har du lyst i delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no
Regjeringen legger opp til at forsvarsbudsjettet økes til et nivå som er drøyt 16 milliarder høyere i 2028 enn i dag. Det forutsetter imidlertid at Forsvaret selv må finne penger ved såkalt interneffektivisering på rundt en halv milliard kroner hvert år. Erfaringer de siste årene har vist at det er en krevende eksersis, som ofte fører til reelle kutt i stedet for effekt.
Natos prosentmål for forsvar kunne kanskje bidra til økt satsing for fem-seks år siden, et redskap for at alliansens medlemmer skulle anstrenge seg ekstra i en sikkerhetspolitisk usikker periode.
Uansett prosenter, behovet for et troverdig forsvar er ikke blitt mindre siden 2014.
Solberg hadde helt rett at det er et usikkert mål å styre etter. Den andre delen av statsministerens utsagn gjelder også i dag: Målet må være mest mulig forsvarsevne.
Uansett prosenter, behovet for et troverdig forsvar er ikke blitt mindre siden 2014.
Et styrket forsvar
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram sitt fagmilitære råd i fjor. Det hadde tittelen «Et styrket forsvar». Han ønsket seg mer enn det regjeringen foreslår. Admiralen la fram flere alternativer, men var opptatt av at dette var «pakker» som måtte sees som enheter og ikke plukkes fra hverandre.
Skal landet få mest mulig ut av de pengene som blir bevilget, er det viktig at Forsvaret får en helhetlig styrkestruktur. Uansett hva Stortinget måtte ende på, bør vedtakene gi et reelt styrket forsvar.
