Når snart 2-prosentmålet

Det er Natos uttalte mål fra toppmøtet i Wales i 2014 som er førende for at nasjonene skal tilstrebe å bruke 2 prosent av landenes økonomi til forsvar og forsvarsinvesteringer. Dette har de senere år blitt ytterligere stresset av den amerikanske presidenten Donald Trump, som har truet med å trekke støtten til Nato om andre land ikke bidrar mer.

Mange Nato-land opplever en tilsvarende nedgang som Norge nå. Spørsmålet er hvor stor vekt dette målet vil tillegges dersom nedgangen antas å være forbigående.

Kampkraft viktigst

Som en direkte følge av koronapandemien og nedstengningen av hele nasjonen, permitteringer og økt arbeidsledighet er økonomien i Norge og Verden for øvrig under hardt press. Brutto nasjonalprodukt (BNP) synker med flere prosent. Fra SSB, Finansdepartementet og NHO anslås det at BNP vil synke med mellom seks og åtte prosent i inneværende år.

– Økonomiske svingninger kan påvirke regnestykket som sier noe om hvor mye Norge bruker av sin BNP til forsvarsformål. Å anvende 2 prosent av BNP til forsvar er først og fremst et mål på ressursinnsats, og ikke nødvendigvis kampkraft. Regjeringen vil styrke evnen til beredskap og forsvar gjennom langsiktig planlegging og arbeid med modernisering og omstilling, skriver seniorrådgiver Lisa Nordøen i Forsvarsdepartementet en e-post til Forsvarets forum.

57 milliarder i måneden

På Finansdepartementets hjemmesider går det frem at de økonomiske tiltakene rundt korona-pandemien svekker nasjonalbudsjettet med nær 140 milliarder kroner. I tillegg kommer reduserte skatter og andre økte utgifter for permitterte, arbeidsledige og syke til å svekke budsjettet med ytterligere 60 milliarder kroner. Departementet har regnet på at hver ekstra måned med sterk nedsatt aktivitetsvekst vil øke budsjettunderskuddet med 57 milliarder kroner.

Da finanskrisen slo til i Norge i 2009 ble BNP i Norge redusert med 2,4 prosent. Finansdepartementet har regnet seg frem til at korona-pandemien svekker budsjettet for 2020 tilsvarende 6,5 prosents nedgang i BNP for fastlands-Norge.

SSB antyder 7 prosent

Statistisk sentralbyrå (SSB) legger fram tall for utviklingen i norsk BNP måned for måned. Virkningene av korona-pandemien vil først være synlig i tallene for mars, som er planlagt publisert 12. mai.

Byrået har imidlertid utført noen foreløpige beregninger basert på de to siste ukene av mars. De viser at BNP for fastlands-Norge falt dramatisk, og er anslagsvis hele 14 prosent lavere ved utgangen av mars enn ved inngangen til måneden. Her peker sjef for seksjon for nasjonalregnskap i SSB, Pål Sletten, at hvis man gjetter på at begynnelsen av måneden utviklet seg mer normalt, kan BNP for fastlands-Norge i mars ha falt med rundt halvparten, altså 7 prosent.

Sletten sier at tallene for så vidt ikke er overraskende.

– Deler av norsk økonomi har stengt helt ned. Det ser man om man bare ser ut av vinduet, og det har vært tydelig i de løpende tallene for dagpengesøknader som NAV har publisert siden midten av mars, sier Sletten som selv også har vært på hjemmekontor de siste to-tre ukene.

– Det som skjer nå er veldig forskjellig fra en vanlig lavkonjunktur. Nå har mye produksjon bare blitt innstilt fra en dag til den neste, og særlig tjenestenæringene er hardt rammet.

– Hva får dette å si for målet om at forsvarsutgiftene skal tilsvare 2 prosent av BNP?

– Dersom BNP faller i 2020 kommer Norge nærmere målet, siden nevneren i brøken synker. Mange NATO-land opplever en tilsvarende nedgang i BNP som Norge nå, sier Sletten.

Les om SSBs beregninger her.

Både Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og LO har oppdatert prognosene sine for 2020. NHO spår at norsk økonomi vil få en kraftig nedgang i år, og anslår at BNP vil falle med 9 prosent.

Du kan lese NHOs prognoser her.