Forsvarssjefen skal få mer handlingsrom, sa regjeringen da de i oktober la frem både forsvarsbudsjett og forslag til langtidsplan.
Det som var nytt, var ny budsjettstruktur. Kapitlene under forsvarssjefen, unntatt Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjenesten, var foreslått samlet.
En forenkling, kalte regjeringen det.
– Endringen vil gi forsvarssjefen bedre forutsetninger for å se tildelingene til Forsvaret under ett, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Jeg får et mer helhetlig ansvar med gjennomføring av planen, med at alle kapitlene som før var fordelt på hær, sjø, luft, heimevern, nå er samlet i ett kapittel. Så det betyr at jeg får et visst handlingsrom til å kunne omprioritere midler, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum.
Stortinget skal fortsatt informeres i samme grad som før, forklarte forsvarsministeren.
– Det er ikke slik at vi med dette gir forsvarssjefen anledning til å nedprioritere en forsvarsgren. Mål, oppdrag og føringer fra Stortinget og regjeringen ligger fast, sa Bakke-Jensen.
– Demokratisk problem
Det beroliger ikke Senterpartiet.
– Én sekkepost for drift av forsvarsgrenene fjerner den demokratiske styringen av budsjettet, sier Liv Signe Navarsete til Forsvarets forum.
– Det gir ikke Stortinget mulighet til å prioritere mellom de forskjellige forsvarsgrenene, sier hun.
Forhandlingene om ny langtidsplan for Forsvaret har funnet sted de siste to ukene – med flere skyggemøter i Utenriks- og forsvarskomiteen. Etter det Forsvarets forum kjenner til, er det nye møter tirsdag og torsdag denne uken.
Foreløpig frist for forhandlingene er 17. november.
Det skal ikke være aktuelt å sende denne planen tilbake, men de største opposisjonspartiene har flere krav de vil ha innfridd før de vil være med på planen.
For Senterpartiet er ett av kravene at budsjettformen man bruker i dag, beholdes. Forsvarets forum kjenner til at de jobber bevisst for å få til dette i forhandlingene om langtidsplanen.
Les om de andre kravene til Senterpartiet her.
Les også kravene til Arbeiderpartiet: Krever flere hundre millioner ekstra til forsvarsbudsjettet.
Vil forholde seg til den politiske sjefen
Senterpartiet mener at ved å gi mer handlingsrom til forsvarssjefen, flytter de også det politiske ansvaret over på ham – det vil ikke lenger være regjeringen som prioriterer mellom forsvarsgrenene, og som utfører de oppdragene som Stortinget har gitt.
Senterpartiet vil at Stortinget skal forholde seg til den politiske sjefen for Forsvaret – altså forsvarsministeren. Og ikke etatssjefen.
I tillegg frykter Senterpartiet at en ny budsjettstruktur vil gjøre at de politiske partiene ikke får mulighet til å påvirke hvilke grener som satses på.
Det pekes på at regjeringen i liten grad har lyttet til forsvarssjefer tidligere, som for eksempel i arbeidet med fagmilitært råd. Hvorfor skal de da lytte til forsvarssjefens «plan» for fordeling mellom forsvarsgrenene? Og hvis en slik «plan» ikke blir fulgt opp: Hvem skal stå til ansvar? Forsvarssjefen eller forsvarsministeren?
Senterpartiet sier at det allerede er krevende å ha oversikt over forsvarsbudsjettet. Da mener de færre og større poster er feil vei å gå.
– Informasjonen blir ikke svekket
Forsvarsdepartementet og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er forelagt både kritikken og argumentasjonen til Senterpartiet.
De ønsker ikke å kommentere kritikken, men viser til flere sitater de ga da de presenterte ny budsjettstruktur i oktober.
På egne nettsider skriver Forsvarsdepartementet at ny struktur er «utarbeidet for å gi forsvarssjefen samme styringsmulighet som andre etats- og direktoratsjefer i forsvarssektoren og i andre departementer»:
«Kapittelstrukturen slik den er i dag gir betydelige begrensninger for forsvarssjefenes mulighet til å drive god økonomistyring».
Det blir også lagt vekt på at informasjonen til Stortinget ikke vil bli redusert eller svekket.
– Vi har i budsjettproposisjonen presentert forsvarssjefens planlagte fordeling av bevilgningene på den enkelte driftsenhet i statsbudsjettet, og således får Stortinget faktisk mer informasjon enn i tidligere budsjettproposisjoner, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Den nye styringsmodellen planlegges innført fra 2021.
– Den vil gi Stortinget et godt grunnlag for å vurdere om midlene brukes i samsvar med Stortingets føringer og forutsetninger. Forsvaret legger også opp til å benytte virksomhetsregnskapet for å synliggjøre ressursbruken.
Riksrevisjonskritikk
For fjerde året på rad har Riksrevisjonen gitt regnskapskritikk til Forsvaret. I 2020 var Forsvaret eneste etat som fikk kritikk.
– Forsvaret har fått modifisert beretning fire år på rad. Det er alvorlig. Tillit og troverdighet er viktige verdier for forsvarssektoren, og det er grunnleggende at lover og regler etterleves. Dette gjelder selvsagt også økonomiregelverket og bevilgningsreglementet, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Forsvarets forum.
– Forholdene som omhandlet Forsvarets virksomhetsregnskap, er nå ryddet opp i.
Han mener at kritikken skyldes praktiseringen av handel mellom driftsenhetene i Forsvaret, også kalt horisontal samhandel. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) støtter andre enheter i Forsvaret med innkjøp og forvalting av materiell, og er formell eier av materiellet frem til enhetene henter ut og betaler for materiellet.
Riksrevisjonen mener at siden det er Stortinget som bevilger midlene, må enhetene i Forsvaret få levert og utgiftsført varer i samme år som FLO kjøper inn varene.
Forsvarsministeren mener at ny budsjettstruktur vil løse den utfordringen.
