Nyheter:

Fristen for forhandlingene om ny langtidsplan er i utgangspunktet 17. november. Den kan bli utvidet.
Fristen for forhandlingene om ny langtidsplan er i utgangspunktet 17. november. Den kan bli utvidet.

Senterpartiet trekker seg fra forhandlingene om Forsvarets langtidsplan

Senterpartiet raser mot «lave ambisjoner» i regjeringens plan. Ikke forankret i økonomiske realiteter, svarer Høyre.

Publisert Sist oppdatert

– Senterpartiet kan ikke akseptere en langtidsplan som ikke gir Forsvaret det løftet det trenger, sier forsvarspolitisk talsperson Liv Signe Navarsete til NTB.

– Norge trenger et sterkere forsvar. Vi kan ikke se at det er mulig å skape et flertall med verken Høyre eller Frp for et forsvar som er sterkt nok i våre øyne. Derfor varsler vi nå at vi trekker oss fra forhandlingene.

Samtalene i utenriks- og forsvarskomiteen har pågått i to uker. Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre har ikke lagt skjul på at de ønsker et bredt forlik om en ny forsvarsstruktur for årene 2021–2024.

Men med Sps exit blir det nå opp til Fremskrittspartiet og eventuelt Arbeiderpartiet å sikre flertall for planen.

Frykter økt spenning

Navarsete advarer sterkt mot å vedta regjeringens plan for Forsvaret uten et kraftig løft.

– Når Forsvaret ikke prioriteres, svekkes Norges innflytelse i våre egne nærområder, og den sikkerhetspolitiske spenningen rundt Norge kan dermed øke, frykter den tidligere partilederen.

Hun viser til at Sp har hatt tydelige prioriteringer for Forsvaret over mange år.

– Hæren må få nye stridsvogner og trenger åpenbart dedikerte helikoptre i nord stasjonert på Bardufoss. Både Hæren, Heimevernet, Sjø- og Luftforsvaret trenger flere soldater.

Navarsete hevder også at overvåkingen av norske havområder er blitt sterkt svekket som følge av den «meningsløse nedleggelsen av Andøya flystasjon».

Forsvarets forum har skrevet flere saker om forhandlingene i Stortinget:

* Krever halv milliard til flere stillinger i 2021 – Arbeiderpartiet vil ha én besetning til på fregatt, 100 ansatte ekstra i Hæren og en styrking på Evenes.

* Fremskrittspartiet vil øke forsvarsbudsjettet med 1,49 milliarder kroner. Det aller meste skal gå til bemanning.

* Arbeiderpartiet har elleve krav - se dem her.

* Senterpartiet har minst syv krav til ny langtidsplan.

– Overbudspolitikk

Høyres Hårek Elvenes anklager Sp for å legge en rekke krav på bordet uten å gi noe svar på hvordan tiltakene skal finansieres.

– Kravene beløper seg til titalls milliarder de neste årene, sier han til NTB.

– Sp driver overbudspolitikk som ikke er forankret i økonomiske realiteter. Dette vil ikke gi bedre forsvar, men derimot en ufinansiert langtidsplan der oppgaver, forsvarsstruktur og finansiering ikke henger sammen, sier Elvenes.

Han viser til at Forsvaret også tidligere har vært i en slik hengemyr, men at man nå har kommet seg ut av uføret.

Langt på overtid

Forsvarsplanen skal etter planen avgis tirsdag, men avgivelsen kan bli utsatt.

Én av årsakene til det er at budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og Frp drar ut. Opposisjonens krav om mer penger til flere folk i Forsvaret allerede i 2021 krever økte økonomiske rammer.

– Det blir nok ikke avgivelse fra komiteen innen fristen tirsdag, sa komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) til VG mandag.

I 2017 forhandlet Høyre og Frp, som da satt sammen i regjering, fram en langtidsplan med støtte fra Arbeiderpartiet, KrF og Venstre.

Kan bli stykkevis og delt

Men Huitfeldt la allerede mandag, før Sps exit, ikke skjult på at det spøkte for et bredt og samlet flertall for planen.

– Jeg ser for meg noen vedtak med brede flertall. Jeg kan bare si at Ap vil stemme for det vi er for, og at jeg har oppfordret alle partiene til å legge seg innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier Huitfeldt til VG.

Etter det NTB forstår, kan enden på visa bli at opposisjonspartiene fremmer sine primærstandpunkter under stortingsbehandlingen, men at de sørger for flertall ved sekundært å stemme for ulike deler av regjeringens plan.

Behandlingen av ny forsvarsstruktur er allerede solid på overtid. Årsaken er at forsvarsminister Frank Bakke-Jensens (H) opprinnelige plan, som skulle behandles i Stortinget før sommeren, ble sendt i retur til statsråden med krav om en rekke endringer. En ny plan ble lagt fram i midten av oktober.

Både Ap, Frp og Sp har krevd flere folk i Forsvaret allerede i 2021.