Nyheter:

Etter fire uker med forhandlinger er fortsatt ikke partene enige.
Etter fire uker med forhandlinger er fortsatt ikke partene enige.

«Jeg kan ikke huske at et større opposisjonsparti har trukket seg fra slike forhandlinger»

Det første forslaget ble kastet. Det andre er på overtid, en av partene har trukket seg og bredt forlik er utelukka.

Publisert Sist oppdatert

– I løpet av uka, sier Anniken Huitfeldt til Forsvarets forum på spørsmål om når forhandlingene vil lande og Forsvaret kan få ny langtidsplan.

Fristen var egentlig 17. november. Den fristen ble satt for at man skulle rekke å forhandle fram en budsjettøkning for 2021 – i god tid før 2021 skulle starte. Det kan man fortsatt rekke.

Men tida løper fort mot 2021. De siste dagene har Utenriks- og forsvarskomiteen holdt det som kalles skyggemøter daglig – for å komme i mål.

Møtet mandag 16. november gikk langt utover kvelden, og tirsdag morgen trakk Senterpartiet – ett av tre store opposisjonspartier – seg.

De mente at de andre ga for lite til at de så poenget med å være med lenger.

– Vi hadde en oppsummering i Senterpartiet mandag kveld der vi dessverre måtte slå fast at ingen av våre viktigste styrkinger av Forsvaret ville få flertall, sier Liv Signe Navarsete til Forsvarets forum.

– Da var det liten grunn til å gå tilbake til forhandingsbordet.

Forsvarets forum har skrevet flere saker om forhandlingene i Stortinget:

* Krever halv milliard til flere stillinger i 2021– Arbeiderpartiet vil ha én besetning til på fregatt, 100 ansatte ekstra i Hæren og en styrking på Evenes.

* Fremskrittspartiet vil øke forsvarsbudsjettet med 1,49 milliarder kroner. Det aller meste skal gå til bemanning.

* Arbeiderpartiet har elleve krav - se dem her.

* Senterpartiet har minst syv krav til ny langtidsplan.

Stridsvogn og Andøya

Navarsete sier at Senterpartiet vil øke rammen for å få på plass det hun kaller «en reell styrking av bemanning». De vil også starte innfasingen av stridsvogner til Hæren i den kommende fireårsperioden i stedet for å vente til 2025.

En annen grunn til at forhandlingene har gått i stampe heter Andøya.

– Vi mener forutsetningene for å legge ned Andøya flystasjon har endret seg totalt, på grunn av kostnad og fordi man ikke har svar på mange av spørsmålene Senterpartiet har stilt, har Navarsete sagt til NTB.

Flystasjonen i Vesterålen ble vedtatt nedlagt i langtidsplanen i 2016. De nye maritime patruljeflyene skulle flyttes til Evenes.

– Det er uaktuelt å gjøre om vedtaket fra 2016, sier Anniken Huitfeldt til Forsvarets forum.

Ett av kravene til Arbeiderpartiet har vært at regjeringen må klargjøre hvilken rolle Andøya skal spille i forbindelse med Nato-beredskap. Det har også Fremskrittspartiet bedt om.

Senterpartiet derimot vil at de nye maritime patruljeflyene fortsatt skal operere derfra.

Det vil ikke skje, mener Huitfeldt.

– Forsvaret trenger forutsigbarhet. Oppbyggingen på Evenes er i gang, og den må fortsette, sier Huitfeldt til Forsvarets forum.

Forstår ikke valget

Hun beklager at Senterpartiet ikke lenger er del av forhandlingene.

– Jeg forstår ikke hvorfor Senterpartiet ikke vil arbeide for å skape flertall for sin politikk, sier hun.

– Det gjør det vanskeligere for oss som opposisjon å legge frem gode forslag som vi kan få gjennomslag for. Hadde vi stått sammen i forhandlingene ville det vært lettere å legge press på regjeringspartiene.

– Vi i Arbeiderpartiet har vært opptatt av å få på plass flere folk til Forsvaret – allerede i 2021. Vi vil ha en god helikopterløsning for Hæren. Samt at vi fremskynder arbeidet med fartøystruktur til Sjøforsvaret, sier hun.

– Det kan vi få flertall for – sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Hun sier at slik forhandlingene forløp, var ikke målet et bredt forlik. Det de snakket om, var enkeltsaker.

– Jeg kan ikke huske at et større opposisjonsparti har trukket seg fra slike forhandlinger.

Trenger Ap eller FrP

Skyggemøtene fortsetter denne uka.

Og selv om Senterpartiet har trukket seg, kan det fortsatt bli bred tilslutning om store deler av planen, erfarer Forsvarets forum.

Nå trenger regjeringspartiene Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre hjelp fra Fremskrittspartiet og eventuelt Arbeiderpartiet for å sikre flertall.

For både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – og Senterpartiet – har det viktigste enkeltkravet vært at opptrappingen av folk må skje raskere enn regjeringen har lagt opp til.

Regjeringen har ønsket 2200 flere ansatte innen 2028. Men bare 57 flere i 2021.

FrP har etterlyst milliardsatsing på personell – i 2021. Arbeiderpartiet vil ha 500 millioner kroner ekstra til 500 nye ansatte - også det i 2021.

Hårek Elvenes i Høyre har tidligere sagt til Forsvarets forum at det kan være aktuelt å «forsere» opptrappingen. Spørsmålet er bare hvor raskt.

– Jeg ser for meg noen vedtak med brede flertall. Jeg kan bare si at Ap vil stemme for det vi er for, og at jeg har oppfordret alle partiene til å legge seg innenfor ansvarlige økonomiske rammer, har Anniken Huitfeldt sagt til VG.

Fakta

* Det er ikke første gang en langtidsplan blir vedtatt uten bredt forlik.

* I 2016 sikret regjeringspartiene Høyre og Frp flertall for langtidsplanen for Forsvaret med Ap, med budsjettstøtte fra KrF og Venstre.

* Året etter forhandlet Høyre/Frp-regjeringen fram en enighet om landmakten med Ap, KrF og Venstre.

Ett alternativ skal ifølge NTB være at opposisjonspartiene fremmer sine primærstandpunkter under stortingsbehandlingen, men at de sørger for flertall ved sekundært å stemme for ulike deler av regjeringens plan.

Forsvarets behov

Å sende planen tilbake er uaktuelt, sa Huitfeldt til Forsvarets forum da forhandlingene startet for fire uker siden.

– En av grunnene til at vi sendte planen tilbake var fordi det var et alternativ. Vi hadde tid. Forsvaret hadde tid. Det har vi ikke nå. Nå må Forsvaret få den planen de skal ha – og de pengene de trenger – før neste planperiode starter, sa hun.

Det mener hun fortsatt.

– Hvordan har du opplevd forhandlingene?

– Jeg opplever at det har vært en åpen tone.

– Og på mange måter har det vært enklere nå som Forsvaret er ferdig med de virkelig store omstillingene. Det er ingen baser som skal legges ned. Men vi er helt avhengig av at det følger penger med de vedtakene vi gjør. Vi kan ikke pålegge Forsvaret en stor struktur uten nok penger til å drifte den.

– Er døra fortsatt åpen for Senterpartiet?

– Det må Senterpartiet selv svare på, men jeg håper jo at de også vil skape bredest mulig flertall der det er mulig, sier Huitfeldt.

Senterpartiet trakk seg tirsdag fra forhandlingene om ny langtidsplan.
Senterpartiet trakk seg tirsdag fra forhandlingene om ny langtidsplan.

Ingen vei tilbake

Å komme tilbake til forhandlingsbordet er ikke aktuelt.

Det svarer Senterpartiets Liv Signe Navarsete på spørsmål fra Forsvarets forum.

– Vi vil skrive inn våre merknader og forslag som vanlig. Dersom det ligger merknader eller forslag i behandlingen av langtidsplanen som vi er enige i, vil vi enten gå inn i dem eller stemme subsidiert, sier hun.

– Dette er vanlig prosedyre.

– Jeg kan ikke kommentere forhandlingene som pågår mellom de andre partiene, men vi i Senterpartiet ønsker oss en ramme som innfrir noen flere av forsvarssjefens ønsker allerede i den første fireårsperioden og som reelt øker antallet ansatte og og dermed ligger over det regjeringen har foreslått både i 2024 og 2028.